Startlånsøkere som er under gjeldsordning

Kommunen kan gi startlån til en søker som er under gjeldsordning. Men under en gjeldsforhandlingsperiode kan det ikke gis startlån uten samtykke fra namsfogden (gjeldsordningsloven § 3-5 første ledd bokstav d). Dersom gjeldsordningen spesifiserer at skyldneren ikke kan stifte gjeld i gjeldsordningsperioden, kan kommunen ikke gi startlån.

Dersom kommunen får samtykke til å gi startlån til personer som allerede er under en gjeldsordning eller har vært det tidligere, bør husstanden følges opp over tid for å unngå mislighold. Der boligbehovet ikke er akutt, bør vedkommende bevise over tid at en klarer å forholde seg til den økonomiske situasjonen som en gjeldsordning medfører. Det kan derfor være aktuelt å vente med å gi startlån til andre halvdel av gjeldsordningsperioden.

Dersom låntaker bryter gjeldsordningsavtalen, kan det i verste fall innebære at gjeldsordningen blir opphevet, slik at låntaker blir sittende igjen med den opprinnelige gjelden. Det er derfor viktig at saksbehandleren vurderer grundig før en gir startlån til personer under gjeldsordning.

Mer om gjeldsordningen

Dersom det åpnes gjeldsforhandlinger, har skyldneren som hovedregel fire måneder til å forsøke å komme fram til en frivillig ordning med kreditorene. Dersom dette ikke lykkes, og skyldneren «begjærer tvungen ordning», forlenges perioden med to måneder (gjeldsordningsloven § 5-1). Dersom fristen løper ut uten at frivillig ordning er vedtatt eller tvungen ordning begjært, må imidlertid hele prosessen begynne på nytt igjen.

Skyldneren kan ikke stifte ny gjeld uten namsfogdens samtykke, eller foreta andre disposisjoner som er egnet til å skade kreditorenes interesser i gjeldsforhandlingsperioden. Gjeld som blir stiftet i forhandlingsperioden, inngår ikke i gjeldsordningsavtalen (gjeldsordningsloven § 3-5). Det samme vil gjelde gjeld stiftet i gjeldsordningsperioden.

Frivillig og tvungen gjeldsordning

Frivillig gjeldsordning er en avtale om nedbetaling av gjeld mellom skyldner og kreditorer, hvor samtlige kreditorer har sagt seg enig i skyldners forslag til avtale. Det er namsfogden som vedtar frivillige gjeldsordninger, mens den reguleres av gjeldsordningsloven.

Hvis en eller flere kreditorer ikke vil godta forslaget til frivillig gjeldsordning, kan skyldneren «begjære tvungen gjeldsordning» til namsfogden innen utløpet av gjeldsforhandlingsperioden. Namsfogden oversender straks saken til tingretten. Når tvungen gjeldsordning er begjært innen fristen, forlenges gjeldsforhandlingsperioden med to måneder. Også en tvungen gjeldsordning må oppfylle vilkårene i gjeldsordningsloven.

Det er alltid en forutsetning at gjeldsordningen ikke vil virke støtende for samfunnet og den alminnelige betalingsmoral.

For kreditorer med pant i bolig, skal gjeld som er innenfor 110 prosent av boligens verdi som regel betjenes med en avtalt rente under hele gjeldsordningsperioden (som hovedregel i 5 år). Det som eventuelt kommer utenfor, blir behandlet på lik linje med usikret gjeld. Det betyr at det kan dekkes med en forholdsmessig prosentandel (dividende) i skyldneres evt. overskudd, og at resten av kravet slettes når gjeldsordningen er gjennomført.

Utenomrettslig gjeldsordning

Både frivillig og tvungen gjeldsordning er en rettslig gjeldsordning. Utenomrettslig gjeldsordning er en frivillig avtale mellom skyldner og dens kreditorer. Kommunen skal bistå en skyldner som forsøker å komme fram til en utenrettslig gjeldsordning så langt det er mulig. Se gjeldsordningsloven § 1-5 og kommunens veiledningsplikt etter sosialtjenesteloven § 17.