Oppslag i gjeldsregisteret

Kommunen innhenter opplysninger fra et gjeldsinformasjonsforetak direkte og betaler for denne tjenesten. Kommunen kan også be søkeren sende oversikt fra et gjeldsregister. Oversikt som søker henter selv, er gratis og inneholder flere detaljerte opplysninger som blant annet navn på långiver.

Kredittvurderingen skal foretas på grunnlag av tilstrekkelige og relevante opplysninger som er tilgjengelige om kundens inntekt, eiendeler, utgifter og andre økonomiske forpliktelser (fra finansavtaleloven § 5-2 andre ledd).

Tre gjeldsinformasjonsforetak har etablert gjeldsregistre og gir ut gjeldsopplysninger per 2025:

• Experian Gjeldsregister
• Gjeldsregisteret AS (TietoEvry)
• Norsk Gjeldsinformasjon (Finans Norge)

I gjeldsregistrene finnes det bare opplysninger om usikret gjeld, altså gjeld som ikke er sikret med pant i en eiendel tilhørende søkeren. Søker kan også ha annen gjeld som ikke vises i gjeldsregistrene, for eksempel ubetalte regninger eller studiegjeld.

Det er også mulig for kommunen å avtale med et kredittopplysningsforetak, at foretaket som en tilleggstjeneste skal gi ut gjeldsopplysninger fra et gjeldsregister. I begge tilfeller må kommunen inngå en avtale om bruk av gjeldsinformasjonsregisteret.

Det kan være vanskelig for saksbehandler å kredittvurdere utenlandske søkere. Gjeldsregistre og kredittopplysningsforetak i Norge kan ikke brukes for å avdekke eventuell gjeld og formue i utlandet, og søker må selv skaffe den dokumentasjonen som er nødvendig, for at kommunen skal kunne gjøre en tilstrekkelig god vurdering av søkers økonomiske situasjon. Eksempler på dokumentasjon kan være kontoutskrifter, utskrifter fra offentlige registre i det aktuelle landet, likningsopplysninger og lignende. Om saksbehandler er i tvil om dokumentasjonen stemmer og det er vanskelig å få dette verifisert, kan en ikke gjøre en forsvarlig kredittvurdering. I slike tilfeller må saksbehandleren avslå søknaden.