Krav til boligen

Kjennetegn på et egnet privat bokollektiv

Et privat bokollektiv skal bestå av likeverdige beboere som har adskilt økonomi, men deler enkelte fellesfunksjoner som kjøkken og bad.

Kollektivet skal være egnet for de som bor der, og bidra til trygghet og stabilitet. Det må være mulig å dokumentere

• at søker disponerer eget rom eller boenhet med mulighet for hvile
• at boligen har tilfredsstillende standard og tilgang til kjøkken og bad
• at beboerne ikke utgjør én felles husholdning

Du må kontrollere at det er et reelt bokollektiv, og ikke én husstand. Personer som hører til samme husstand, kan ikke motta bostøtte hver for seg. Alle som er registrert som bosatt på samme adresse/boenhet, er å anse som medlemmer i en husstand.

En husstand kan bestå av en eller flere personer, eller familier som har felles hushold. Felles hushold vil si at husstandsmedlemmene i større eller mindre grad har felles økonomi, for eksempel gjennom felles innkjøp av dagligvarer, felles betaling av regninger og ved at de spiser ett eller flere måltider sammen. Som eksempel tilhører ektefelle, samboere, barn, foreldre, besteforeldre, søsken og kjærester samme husstand, og vil ikke godkjennes som bokollektiv. Det gjelder selv om personene har separate leiekontrakter.

Venner eller andre som kjøper en bolig sammen tilhører samme husstand og vil heller ikke godkjennes som bokollektiv.

Hva menes med sosialfaglige årsaker

Sosialfaglige årsaker skal forstås bredt, og omfatter situasjoner der bofellesskap bidrar til sosial fungering, mestring eller forebygging av utenforskap.
Begrepet handler ikke bare om oppfølgingstjenester, men om behov for støtte, trygghet eller fellesskap som er nødvendig for å kunne bo stabilt.

Eksempler på situasjoner som kan gi grunnlag for bostøtte i bokollektiv:

• personer i overgangsfaser i livet, for eksempel etter samlivsbrudd, institusjonsopphold, soning eller rehabilitering
• flyktninger og andre nyankomne som trenger sosial støtte og integrering
• personer med psykiske helseutfordringer eller sosial isolasjon, der fellesskap bidrar til stabilitet og mestring
• personer med fysiske begrensninger eller kronisk sykdom som har behov for hjelp eller fellesskap for å håndtere daglige oppgaver
• personer som tidligere har hatt behov for kommunal oppfølging, men som nå klarer seg med lavere støtte gjennom et bofellesskap.

Eksemplene er ikke uttømmende. Du må gjøre en konkret, individuell vurdering i hver sak.

Hva som ikke regnes som sosialfaglige årsaker

Økonomiske eller praktiske grunner alene gir ikke rett til bostøtte i bokollektiv. Følgende situasjoner omfattes normalt ikke:

• personer som bor sammen av økonomiske hensyn for å dele boutgifter
• personer som søker fellesskap for trivsel, trygghet eller selskap uten dokumentert behov for sosial støtte
• kjærestepar, ektefeller, foreldre og voksne barn, eller andre som utgjør én naturlig husstand
• bofellesskap som i hovedsak er et økonomisk tilpasningstiltak for å oppnå bostøtte.

Du skal alltid vurdere om relasjonen mellom beboerne tilsier at de i realiteten utgjør én husstand.

Kommunens faglige vurdering

Det er du som saksbehandler som vurderer og eventuelt godkjenner om søkeren bor i et bokollektiv av helse- eller sosialfaglige grunner, og om boligen er egnet.
Vurderingen skal bygge på faglig kunnskap om søkerens situasjon, og bør dokumenteres. Du kan basere vurderingen på

•  opplysninger fra NAV, psykisk helsearbeid, rus- og sosialtjeneste, flyktningtjeneste eller andre kommunale tjenester som kjenner søkeren
• dokumentasjon fra fastlege, psykolog eller annen behandler som beskriver søkerens behov for fellesskap, støtte eller sosialt miljø for å mestre å bo
• annen relevant dokumentasjon som viser at bokollektiv er en faglig begrunnet og egnet løsning.

Dersom søker ikke har kontakt med kommunen, kan annen faglig dokumentasjon legges til grunn, men saksbehandler må likevel gjøre en selvstendig vurdering av egnethet og behov. Annen dokumentasjon kan være en attest fra fastlege, psykolog eller en annen behandler. Behandleren må bekrefte at søker bor i kollektivet av helse- eller sosialfaglige grunner.

Sosialfaglige årsaker etter § 5 andre ledd skal forstås som behov for sosial støtte, trygghet eller fellesskap som har faglig relevans for å kunne bo stabilt og egnet. Du som saksbehandler har ansvar for å dokumentere vurderingen, og Husbanken legger kommunens faglige skjønn til grunn.

Ordningen er et unntak, men skal samtidig være et reelt virkemiddel for å hjelpe personer som ikke mestrer å bo alene, og der bokollektiv er en faglig forsvarlig løsning.

• Bokollektivet må være i en godkjent helårsbolig.
• Rommet/rommene som søker leier, må være godkjente som oppholdsrom.
• Søker må ha tilgang til kjøkken og bad og mulighet for hvile.
• Boligen må være egnet til at flere bor sammen.
• Boligen må passe til behovet søker har.

Du må forsikre deg om at boligen oppfyller kravene til utforming av et bokollektiv. Hvis boligen ikke er kjent for kommunen fra før, bør du innhente informasjon om boligen. Det kan du for eksempel gjøre ved oppslag i ulike registre, eller ved å kontakte byggesaksavdelingen i kommunen.

Det kan også være aktuelt å foreta en befaring for å avklare om boligen tilfredsstiller kravet til et bokollektiv. Hvem som skal foreta befaringen, må du få avklart i kommunen.

Du må være spesielt oppmerksom på om boenheten er egnet når det gjelder søkere med barn.

Søkere i bokollektiv må søke på papir. I tillegg til søknaden må de fylle ut og legge ved skjemaet "HB 9.S.08 Opplysninger om bokollektiv". I skjemaet må de opplyse om de har en kontaktperson i kommunen, som kan bekrefte behovet for å bo i kollektiv.

Søker må legge ved fullstendig leiekontrakt. Leiekontrakten kan være med en huseier eller en framleier. Kontrakten må vise andel av husleien som søker betaler.

Hvis søker har en kontaktperson, skal kommunen kontakte personen og få bekreftet behovet for å bo i kollektiv.

Hvis søker ikke har kontaktperson i kommunen, skal søker legge ved attest fra sin behandler. Attesten må bekrefte at søker bor i kollektiv av helse- eller sosialfaglige grunner.

I et bokollektiv deler alle beboerne kjøkken, stue, bad og boder i boligen på like vilkår.

• Hvis boligeier eller utleier selv bor i boligen og leier ut rom med adgang til kjøkken og bad, blir det ikke ansett som et kollektiv, men som utleie av hybel.
• Hvis boligeier selv bor i boligen og leier ut rom med tilgang til kjøkken, stue, bad og boder, kan vi godkjenne det som kollektiv i særlige tilfeller. Særlig tilfelle kan være at leietaker av helsefaglige eller sosiale grunner har behov for et botilbud med den konkrete utleieren.