§1 Formål
Formålet med tilskudd til boligsosiale tiltak er å utvikle nye metoder, konsepter og løsninger i det boligsosiale arbeidet. Tilskuddet skal også stimulere til kunnskapsutvikling, nytenkning og innovasjon i møte med demografiske, økonomiske og sosiale utfordringer.
Formålet med tilskudd til boligtiltak i distriktene er å øke tilgangen til egnede boliger i distriktskommuner gjennom utviklingen av nye samarbeidsformer og forsøk med nye boligkonsepter og virkemidler.
Formålet med tilskudd til leieboerorganisasjoner er å ivareta leietakeres interesser.
Husbanken sitt samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilt på boligmarkedet. og medvirke til at vanskeligstilte kan skaffe seg og beholde en egnet bolig uansett hvor i landet de bor.
Tilskuddet støtter regjeringen sin Nasjonale strategi for den sosiale boligpolitikken (2021– 2024) og Prop 1 S (2022–2023) mål nr. 1 under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg: Tilgang på egnede boliger i hele landet.
Boligsosiale tiltak
Boligsosialt arbeid er tiltak, virkemidler og tjenester som må til for at vanskeligstilte som trenger hjelp kan skaffe seg en bolig og bli boende i den. Dette arbeidet kan være rettet mot bestemte målgrupper og geografisk områder med levekårsutfordringer. Målet er å hindre og utjevne sosial ulikhet i levekår og helse, og bidra til å bedre miljø og lokale boforhold.
En rekke sentrale faktorer er av betydning i en boligsosial politikk. Dette kan være
- grad av overordnet strategi og mål for det boligsosiale arbeidet
- samordning og organisering
- forankring
- boligsosial kompetanse
- økonomiske ressurser
Les mer i artikkelen «Suksessfaktorer for godt boligsosialt arbeid.»
Fremtidens velferdssamfunn vil kreve fornyelse, forbedring og innovasjon. De nye utfordringene samfunnet står overfor krever tverrfaglige samarbeidsarenaer og en økt innovasjonstakt i det boligsosiale arbeidet. Innovasjoner i form av nye produkter, tjenester og modeller for å møte sosiale behov blir ofte kalt sosial innovasjon. Sosial innovasjon er når innbyggere, også de som mottar tjenester, blir engasjert. Da blir nye samarbeidsformer skapt og alle ressurser blir utnyttet.
Boligtiltak i distriktene
Mange distriktskommuner har
- boligmarkeder som er små
- lav omsetning av boliger
- lite eller ingen nybygging
- få egnede utleieboliger til ordinær utleie
- ofte mange tomme, men ikke ledige fritidsboliger
Mange steder er markedsverdien på boligene lavere enn byggekostnadene.
Få egnede boliger kan gjøre det vanskelig å holde på og trekke til seg innbyggere og arbeidskraft. Færre aldersvennlige boliger gjør det vanskeligere å få til at flere eldre kan bo trygt hjemme og utsette behovet for omsorgs- og sykeheimsplass.
Det er kommunene som har best forutsetninger for å se det lokale boligmarkedet i sammenheng med arbeidsmarkedet, næringsutvikling, tjenestetilbud og lokal samfunnsutvikling. I distriktskommuner kan det være få aktører i boligmarkedet. Behovet for at disse kommunene både får og tar en aktiv rolle i boligpolitikken er derfor større enn i mer sentrale kommuner.
Kun kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 kan søke om tilskudd til boligtiltak i distriktene.
Driftstilskudd til leieboerorganisasjoner
For de som ikke kan eller vil kjøpe egen bolig, skal leie av bolig være et godt og trygt alternativ. Ifølge SSB var det i 2019 om lag 940 000 leietakere. Leiemarkedet er derfor en viktig del av boligmarkedet.
Leiemarkedet fungerer på mange måter godt. Samtidig har leietakere generelt dårligere boforhold enn boligeiere. De bor trangere, har oftere fukt og råte i boligen, og opplever i større grad bomiljøet som dårlig. Mange leietakere opplever også bosituasjonen som ustabil fordi kontraktstiden er kort.