Veileder investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger

Denne veilederen skal hjelpe kommuner som planlegger å bygge, kjøpe, bygge om, utbedre, leie eller annen fremskaffelse av pleie- og omsorgsplasser.

Veilederen ble sist oppdatert 5. januar 2022.

Bruk av veilederen

Ved å klikke på lenkene under kommer du til hvert enkelt kapittel i veilederen. Retningslinjene (HB.8.B.18) er gjengitt i farget boks. Veiledningsteksten utfyller retningslinjene og er til hjelp i forståelsen av regelverket.

1. Formål

2. Hva kan det gis tilskudd til (ikke lenke)

2.1 Type tiltak 

2.2 Netto tilvekst eller rehabilitering mv.

3. Hvem som kan få tilskudd  

4. Utmålingsregler

5. Prioriteringer 

6. Presisering av øvrige vilkår (ikke lenke)

6.1 Tilskuddsavtale

6.2 Plankrav

6.3 Generelle krav

6.4 Saksbehandling/saksgang

6.5 Disponering og tildeling av omsorgsboligene og sykehjemsplassene

6.6 Utforming av omsorgsplasser til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester

6.7 Avskrivning 

6.8 Krav om tilbakebetaling

7. Andre bestemmelser

8. Definisjoner og begreper

Et utdrag fra overordnede politiske føringer

For å sikre bedre kvalitet i tjenestene løftet regjeringen fram nye og forsterkede tiltak i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.

Utforming, lokalisering og tilrettelegging av boenheter med investeringstilskudd skal skje i tråd med Omsorg 2020 – Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020, jf. Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg Meld. St. 15 (2017–2018), Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre, Demensplan 2020 og Demensplan 2025.

Fremtidens omsorgsbygg må utformes ut fra de behov morgendagens brukere har. Det vil være brukere i alle aldersgrupper. Noen er inne til kort tids rehabilitering, noen skal tilbringe livets siste dager i disse omgivelsene, andre skal leve et langt liv der, med bistand fra helse- og omsorgstjenesten. Dette krever et mangfold av boformer. Moderne og godt utstyrte lokaler er også avgjørende for effektiv drift og et godt arbeidsmiljø for de som vil arbeide i denne sektoren.

Regjeringen satser derfor mange milliarder på utbygging av nye og modernisering av gamle institusjonsplasser og omsorgsboliger.

Regjeringens eldrereform, Meld. St. 15 (2017–2018), Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre, løfter frem 25 løsninger og flere hundre eksempler fra kommunene som bidrar til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Meldingens hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på de kvalitative utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene. Reformen berører sentrale momenter ved prosjekter som er aktuelle for investeringstilskudd.

Det vil fra januar 2022 innføres et plankrav ved søknad om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Formålet med plankravet er å stimulere til mer langsiktige og helhetlige behovsvurderinger før kommunen investerer i de mest kostnadskrevende tilbudene.

Plankravet medfører ikke behov for rullering eller endring av allerede vedtatte overordnede planer, men krever at kommunene har et oppdatert kunnskapsgrunnlag for målgruppen som omsorgstilbudet omfatter. Formålet med plankrav for investeringstilskudd er at kommunen skal

  • beskrive dagens bo- og tjenestetilbud
  • ha et oppdatert kunnskapsgrunnlag
  • vise hvordan brukermedvirkning er ivaretatt
  • beregne investerings- og driftskostnader
  • gjøre helhetlige behovsvurderinger for boliger og tjenestervise hvordan kommunen planlegger å møte målgruppes behov