Hva kan det gis tilskudd til
Det kan gis tilskudd til:
- oppføring av studentboliger.
- kjøp og ombygging av eksisterende bygningsmasse til studentboliger.
- rehabilitering av eksisterende studentboliger i særlige tilfeller.
(Forskrift § 3)
Med oppføring av nye eller kjøp og ombygging av eksisterende bygningsmasse til studentboliger forstås etablering av studentboliger som bidrar til en netto økning av antall hybelenheter. Tilskudd gis for hver enhet nye hybler som framskaffes.
Med tilskudd til rehabilitering av studentboliger i særlige tilfeller åpner forskriften opp for at det kan gis tilskudd der det er et generelt behov for rehabilitering for å oppgradere eksisterende studentboliger til dagens standard. Det er ikke avgrenset til tilfeller der det er behov for rehabilitering av verneverdige og fredede bygninger.
Ferdigstilte prosjekter som allerede er tatt i bruk og som tilfredsstiller de tekniske og økonomiske krav kan motta tilskudd i ettertid. Muligheten til å motta tilskuddet i ettertid gjelder inntil et år etter at ferdigattest er gitt.
Det finnes eksempler på prosjekter som har fått dispensasjon fra krav i TEK 17 ved at det i stedet er etablert fullverdige universelt utformede toalett på inngangsplan og i tilknytning til fellesarealer. Husbanken kan godta kompenserende løsninger, men det forutsetter da dokumentasjon i form av et vedtak om dispensasjon fra kommunen.
Hvis det er gitt dispensasjon fra TEK 17 fra kommunen må samskipnaden/stiftelsen i søknad om godkjenning av utbetaling til trinn 1 og 2 redegjøre for at det foreligger tilfredsstillende tilbud og at samskipnaden/stiftelsen forplikter seg til å bygge om studentboliger tilpasset til studenter med funksjonsnedsettelser. Dersom det eksisterer et udekket behov for boliger tilrettelagt for studenter med funksjonsnedsettelser, og prosjektet ikke bidrar til å øke antallet, kan Husbanken avslå søknaden.
Husleien for studenter med funksjonsnedsettelser som bor i tilrettelagte hybelenheter skal ikke settes høyere enn husleien for ordinære hybelenheter.
(Retningslinje 3)