Bomiljø

I Norge er det et mål at alle skal bo trygt og godt. Boligen må være tilpasset den enkeltes behov. Den må også være plassert i et bomiljø som gjør det mulig for beboeren å utvikle seg, samt å delta i samfunn og sosialt liv.

Stabile og varierte bomiljøer

For å få til dette er stabilitet viktig. Forhold som påvirker stabiliteten i et bomiljø er befolkningssammensetning, hvor mange som leier, hvilke typer boliger som finnes, hvilke fysiske og sosiale miljøfaktorer som er til stede og hvor attraktivt området er.

I områder med et variert boligtilbud er det ofte enklere å bytte bolig. Dermed kan man bli boende i samme område, selv om behovet endrer seg gjennom livet – som når en får barn, blir alene eller får behov for tilrettelagt bolig. At selve boligen er egnet for, eller kan tilpasses, ulike livsfaser, vil også bidra til at en kan bli boende når livet endrer seg.

Variert boligsammensetning gjør det mulig for ulike befolkningsgrupper å bosette seg i området.

Aldersvennlig er bra for alle

Et bomiljø som gir mulighet for deltakelse og aktivitet, for eksempel med tilgang på grøntområder, er viktig for alle, og særlig for barn og eldre. Kvaliteter ved boligene og nærmiljøet som gjør det godt å leve i for eldre, er også godt for ande. God utebelysning, sitteplasser og godt vedlikehold er kanskje særlig viktig for eldre, men alle drar nytte av det.

Å bo nært sosiale arenaer, tilgjengelige tilbud og tjenester kan bidra til at innbyggere, i alle faser av livet, opplever at de bor godt og hører til.

Korte avstander til det man trenger i hverdagen gir redusert transportbehov. I spredtbygde områder kan imidlertid gode transportmuligheter bidra til å gjøre tilbud og tjenester lettere tilgjengelig.

Å utvikle et aldersvennlig samfunn, kan derfor være et nyttig prinsipp i samfunnsutviklingen generelt. I årene framover vil mange distriktskommuner oppleve en nedgang i folketallet og en aldrende befolkning, mens byene og områdene rundt vil kunne få sterk befolkningsvekst.

Utfordringer i distriktskommuner

De fleste distriktskommuner har «tynne boligmarkeder». Det vil si lite omsetning, lave boligpriser og lite nybygging. Når det er få egnede boliger i markedet, kan det være vanskelig å holde på, og trekke til seg, innbyggere og arbeidskraft. Lav tilgang på aldersvennlige boliger gjør det også vanskeligere for eldre å bo lengre hjemme og utsette behovet for omsorgs- og sykehjemsplass.

Det kan være vanskelig både å finne en egnet bolig, og å få solgt nåværende bolig, til en pris som gjør det mulig å kjøpe en ny. Byggekostnadene er ofte høyere enn boligverdien, noe som gjør nybygging lite attraktivt. Boligmassen er ofte også ensartet, med mange usentralt plasserte eneboliger. Egnede boliger for eldre, for eksempel, kan ofte være mangelvare.

I slike områder er tilpasning av boliger et ekstra viktig tiltak i boligpolitikken.

Les mer om aldersvennlige boliger og bomiljø i distriktene.

Utfordringer i byer

Fortetting kan gjøre et område mer attraktivt, men kan samtidig prise ut grupper med lav inntekt. Høye boligpriser i pressområdene kan gjøre det vanskelig for barnefamilier og lavinntektsgrupper å etablere seg, og det kan oppstå en opphopning av dårlige levekår i enkelte områder. Dette er uheldig for de som ønsker å bo sentralt, og til hinder for å nå målet om en sosialt bærekraftig byutvikling, der det er rom for alle sosiale lag i befolkningen.

I Norge eier de fleste sin egen bolig, men andelen varierer mellom ulike grupper av befolkningen. Det er for eksempel en lavere andel boligeiere blant familier med lav inntekt, og i innvandrerbefolkningen, enn blant andre grupper. Leietakere flytter oftere enn boligeiere, og mye utleie reduserer stabiliteten i bomiljøene.

Høye boligpriser i byer gjør at stadig flere får problemer med å etablere seg på boligmarkedet. I større byer er det derfor vanligere å leie bolig. Boliger til en overkommelig pris, og en langsiktig boligplanlegging, kan bidra til at også førstegangsetablerere, barnefamilier og personer med lav til middels inntekt, kan bosette seg i byområder.

Levekårsutfordringer har en tendens til å hope seg opp i enkelte byområder. Mange barn vokser opp i lavinntektsfamilier, der flere bor trangt, leier og har ustabile boforhold. Personer som leier bolig, har oftere levekårsproblemer og dårligere boforhold, enn personer som eier egen bolig. Dette er problemer som kan gå i arv til en oppvoksende generasjon.

Husbanken har derfor i mange år hatt særlig oppmerksomhet på barn i bruken av de økonomiske virkemidlene. Vanskeligstilte barnefamilier bør få hjelp til å eie egen bolig, hvis de ikke klarer det på egen hånd.

Les mer:

NOU 2020:16: Levekår i byer - gode lokalsamfunn for alle - regjeringen.no

Leie til eie

Eie først

Naboprotester

Det er et nasjonalt mål at så mange som mulig skal bo i ordinære bomiljø og ha muligheten til å leve selvstendige og aktive liv. Men når kommuner etablerer boliger i ordinære bomiljø for personer med utfordringer, opplever mange at nabolaget mobiliserer politikere og media for å stoppe det. Motstanden er ofte sterk i forkant av etableringen.

Fenomenet er blitt kalt for NIMBY-effekten, et akronym for Not in my backyard (Ikke i min bakgård).

Kommuner kan forebygge problemene med å informere godt og saklig i forkant, gå i dialog med naboene, ta bekymringene på alvor og med å etablere gode rutiner for å håndtere klager, konflikter og personvern.

Bærekraft

I utviklingen av boligområder er det også nødvendig å ta hensyn til dagens og fremtidens miljøutfordringer, som for eksempel støy, luftforurensning, flom, overvann og ras.

Mange kommuner arbeider aktivt med FNs bærekraftsmål (regjeringen.no), og med utjevning av sosiale helseforskjeller. Økt livskvalitet og aldersvennlig samfunnsutvikling står høyt på agendaen. Målene med arbeidet på de ulike områdene kan overlappe hverandre. Gode boliger og bomiljøer kan bidra til å nå mål på flere av disse områdene.

I Norge har SSB fått ansvaret for det nasjonale arbeidet med indikatorer for bærekraftsmålene og jobber nå med å utvikle lokalt relevante indikatorer. KS har samlet nyttig informasjon som viser KS` og kommunesektorens arbeid med bærekraftsmålene. Les mer om det her: Bærekraftsmålene (ks.no).

Her kan du lese om hvordan Husbankens virkemidler bidrar til å nå bærekraftsmålene. 

Kommunens virkemidler

Kommunen kan legge til rette for egnede boliger og helsefremmende bomiljøer gjennom sin rolle som tomteeier og tjenesteyter, og gjennom en overordnet og langsiktig samfunns- og arealplanlegging. Samfunnstrender som urbanisering, større ulikheter i befolkningen og flere eldre, gjør det viktigere å planlegge for boliger til alle i årene framover. Et viktig utgangspunkt for planleggingen vil være å skaffe oversikt over befolkningssammensetning, boligsammensetning og boligmarked som kan møte alle innbyggernes boligbehov. Les mer om å ta boligsosiale hensyn i planlegging.

Som nevnt, vil det for mange være utfordrende å skaffe seg, og beholde, en egnet bolig på grunn av økonomiske forhold. Det finnes ulike ordninger som kommunen kan formidle til innbyggerne. Personer som har lav inntekt og høye boutgifter kan ha krav på bostøtte. Vanskeligstilte på boligmarkedet kan få startlån til å kjøpe, tilpasse eller refinansiere bolig. Slike ordninger kan bidra til at en barnefamilie, for eksempel, kan få en stabil og trygg bolig, eller at en person med nedsatt funksjonsevne får mulighet til å tilpasse boligen sin. I tillegg kan kommunen tilby boligtilskudd for privatpersoner.

Les om hvordan kommunen også kan drive boligrådgivning.