Å ta boligsosiale hensyn når kommunen planlegger, betyr å se de boligsosiale oppgavene i en sammenheng. Mål og strategier for det boligsosiale arbeidet er innlemmet på alle plannivå, fra kommunal planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel og ned til fag- og temaplaner.
Kommuneplanens arealdel har satt av areal som er egnet for behovene som planverket har identifisert. Det blir også satt av tilstrekkelig med midler til å gjennomføre den boligsosiale politikken i budsjett og økonomiplan med en langsiktig horisont. Dette gjelder blant annet startlån og tilskudd til vanskeligstilte som skal kjøpe boliger, midler til å fremskaffe og forvalte tilstrekkelig med egnede boliger og ressurser til å yte nødvendige kommunale tjenester.
Strategidokumentet er førende for kommunens arbeid. Her beskrives behov og utfordringer fremover og er grunnlaget for prioriteringene i den kommende perioden. Derfor er forankring i den kommunale planstrategien avgjørende for å gjennomføre den boligsosiale politikken. Det betyr blant annet at boligsosiale området må være en del av kunnskapsgrunnlaget og det skisserte utfordringsbildet i planstrategien. Skal det utarbeides en egen fag-/temaplan knyttet det boligsosiale arbeidet, bør bestillingen forankres i den kommunale planstrategien.
I kommuneplanens samfunnsdel blir utfordringsbildet, strategier og mål utdypet. På dette nivået bør det boligsosiale arbeidet knyttes til relevante strategier, eksempelvis den generelle boligpolitikken. Til de strategiene der det er aktuelt kan det utarbeides egne delmål relatert til boligsosiale området. For eksempel:
Når kommunen utarbeider ny samfunnsdel, vil det ofte også lages et mer omfattende kunnskapsgrunnlag. Det vil derfor være mulighet for å gå mer i dybden på utfordringene på det boligsosiale området.
Samfunnsdelen legger føringer når kommunedelens arealdel skal revideres. Et godt grep vil derfor være å gjennomføre en samlet kommuneplanprosess for begge delene. Når samfunnsdelen skal revideres bør den inneholde en langsiktig og overordnet arealstrategi. Denne vil være viktig når kommunen skal utarbeide en ny arealdel og vil kople denne tettere til behov og utfordringer.
Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende og skal vise hovedtrekkene i arealdisponeringen og forutsetningene for arealbruken. Arealdelen skal legge til rette for å iverksette de strategiene og tiltakene utarbeidet i andre kommunale planer, og at det er satt av tilstrekkelig med areal for å gjennomføre disse.
I arealdelen må kommunen sette av tilstrekkelig og egnede områder for boliger til prioriterte målgrupper. Dette bør sees opp mot behovet i et langsiktig perspektiv. Er det for eksempel behov for nye sykehjem og omsorgsboliger på grunn av demografiske endringer, må det settes av areal til offentlig eller privat tjenesteyting over mange år (jamfør plan- og bygningsloven §11-7). Et annet eksempel er om kunnskapsgrunnlaget viser områder med levekårsutfordringer. Da bør kommunen vurdere hvordan dette kan påvirke hvilke boliger som blir bygget i området og i hvilken grad kommunen skal etablere boliger der.
Arealdelens bestemmelser kan også være en god plass å forankre bruken av utbyggingsavtaler (jamfør i plan- og bygningsloven §17-3). Gjennom en utbyggingsavtale kan kommunen sikre forkjøpsrett til å kjøpe inntil ti prosent i et nytt boligprosjekt. Er boligene organisert som et borettslag, kan kommunen kjøpe ytterligere 20 prosent om dette er vedtektsfestet (med hjemmel i lov om borettslag §4-2 og §4-3).
Det å lage en temaplan er ikke en lovpålagt oppgave. Men for et omfattende område av kommunen sin virksomhet vil det ofte være behov for å systematisere og spesifisere både kunnskapsgrunnlag, tiltak og mål nærmere. I stedet for å trekke dette direkte inn i overordnede planer, kan det i mange tilfeller være mest hensiktsmessig å utarbeide en fag- eller temaplan som dekker det konkrete området.
Boligpolitikken i kommunen er avhengig av mange aktører både internt og eksternt. En helhetlig tilnærming til området er en viktig premiss for å lykkes. For å få en helhetlig boligpolitikk kan en temaplan være et godt grep. Den bør se politikken for det ordinære boligmarkedet og det boligsosiale arbeidet i sammenheng og ikke som to separate områder.
Det er også mulig å utvide kunnskapsgrunnlaget i en slik plan. Dette er ekstra nødvendig når boligpolitikken ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til i de overordnede planene. Områder som et kunnskapsgrunnlag bør kartlegge er følgende:
En eventuell plan for boligområdet er hverken juridisk bindende eller en lovpålagt oppgave for kommunen. Plan- og bygningsloven stiller heller ingen prosesskrav. Derfor er det viktig at denne er forankret i det øvrige planverket og hos administrativ og politisk ledelse. En god måte å sikre dette på, er å få det som en konkret bestilling når planstrategien rulleres. Om planen blir politisk behandlet og vedtatt av kommunestyret, vil det også styrke forankringen.
En reguleringsplan er en mer detaljert arealplan for et avgrenset området. Den er juridisk bindende og er avgjørende for utviklingen av et areal. I en reguleringsplan kan kommunen gi bestemmelser knyttet til boligforhold. Dette er eksempelvis universell utforming av uteområdet, antallet boliger, størrelse på disse og tilgjengelighet i boligene. Hvilke bestemmelser som kan legges til grunn er hjemlet i plan- og bygningsloven §12-7.
Skal de boligsosiale planene bli gjennomført, må det settes av midler til dette i årsbudsjett og økonomiplanen. Kommunen vil da kunne bevilge ressurser til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene i de vedtatte planene. Dette gjelder også kostnader til å skaffe boliger og til å finansiere relevante tjenester som skal bidra til at folk blir boende i boligen. Bevilgningen kan forankres i økonomiplanen gjennom
Kommunen skal fremme folkehelse gjennom planarbeidet. Det betyr at alle beslutninger som til syvende og sist blir tatt i kommunens planer skal ha positive gevinster for innbyggernes folkehelse. I tillegg til helse handler dette om trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge psykisk og somatisk sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller.
En trygg og egnet bolig er utgangspunktet for enhver innbyggers mulighet til å leve et verdig liv og delta i samfunnet. Mange vanskeligstilte er avhengig av kommunens bistand for å kunne skaffe seg en egnet bolig eller beholde den de har. Derfor er bolig et helt sentralt punkt i relevante kommuneplaner sammen med oversikt over helseutfordringer og tilhørende boligbehov for ulike grupper i samfunnet. (Kilde: Folkehelseloven §§ 2.4 og 2.5)
Fra 1. juli 2023 gjelder lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet (lovdata.no). Formålet med loven er å få et klarere og mer samlet regelverk på det boligsosiale feltet, som igjen kan gi høyere måloppnåelse i det boligsosiale arbeidet.
Loven innebærer blant annet skjerpede krav til å ta boligsosiale hensyn i planleggingen. Kommunene må ha oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Denne oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi.
Ønsker du en innføring? Les mer og se webinar om loven.