Saksbehandling og klage
Når noen ved søknad eller på annen måte ber om bistand fra kommunen, skal kommunen ta stilling til om personen er vanskeligstilt på boligmarkedet. En avgjørelse om å gi eller avslå bistand, er et enkeltvedtak.
Hvis kommunen fatter vedtak om individuelt tilpasset bistand etter § 6,skal hovedinnholdet i bistanden angis i vedtaket.
Kommunen skal så langt som mulig samarbeide med den som skal motta bistanden, og ta hensyn til dennes ønsker. Ved klage over enkeltvedtak er statsforvalteren klageinstans.(Forskriftens § 7)
Dette innebærer bestemmelsen for kommunen
Bestemmelsen regulerer kommunens behandling av henvendelser om boligsosial bistand. Den fastsetter når kommunen skal fatte enkeltvedtak, hvilke krav som gjelder for saksbehandlingen, og at statsforvalteren er klageinstans ved klage på kommunens vedtak.
Når noen ber om bistand etter boligsosialloven, enten ved en formell søknad eller på annen måte, skal kommunen ta stilling til om personen er vanskeligstilt på boligmarkedet.
En avgjørelse om å innvilge eller avslå bistand er et enkeltvedtak. Dette gjelder uavhengig av hvilken bistand personen har bedt om, og om kommunen kommer til at vilkårene i loven er oppfylt eller ikke. Kommunen kan derfor ikke behandle boligsosiale henvendelser som uformelle forespørsler eller avslutte en sak uten å ta stilling til den. En henvendelse som ikke blir behandlet og besvart med et vedtak, oppfyller ikke lovens krav.
Vedtaket skal beskrive hovedinnholdet i bistanden som innvilges eller begrunnelsen for hvorfor bistand avslås. Vedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang og klagefrist. Ved klage på enkeltvedtak etter boligsosialloven er statsforvalteren klageinstans.
Bestemmelsen stiller også krav til brukermedvirkning. Kommunen skal så langt som mulig samarbeide med den som mottar bistanden og ta hensyn til vedkommendes ønsker. Hvordan brukeren er involvert og hvordan ønskene er vurdert, bør kunne dokumenteres i saken.
Saksbehandlingen forutsetter at kommunen har rutiner som sikrer at henvendelser blir registrert, behandlet og fulgt opp, og at vedtakene oppfyller kravene i boligsosialloven og forvaltningsloven.
Spørsmål kommunen kan stille seg i arbeidet med loven:
- Hvordan sikrer kommunen at alle henvendelser om boligsosial bistand blir registrert og behandlet?
- Hvordan vurderes om en henvendelse utløser plikt til å fatte vedtak?
- Hvordan sikrer kommunen at vedtak beskriver bistanden eller begrunnelsen for avslaget på en tydelig måte?
- Hvordan dokumenteres brukermedvirkning og kommunens vurderinger i saken?
- Hvordan informeres den enkelte om klageadgang og klagefrist?
- Hvordan følger kommunen opp kvaliteten på vedtak, saksbehandlingstid og internkontroll?
- Hvordan er vedtaksmyndighet og ansvar for saksbehandlingen organisert? Klikk her for å endre innhold
Ofte stilte spørsmål
Forvaltningsloven gjelder for kommunens saksbehandling. Det omfatter blant annet bestemmelsene om saksbehandlingstid, saksforberedelse, utrednings- og informasjonsplikt og begrunnelse av enkeltvedtak. Det følger av første ledd første punktum at kommunen skal ta stilling til om den som ber om bistand er vanskeligstilt på boligmarkedet som definert i § 4.
Første punktum må ses i sammen heng med at vilkåret for å få rett til individuelt til passet bistand etter § 6 er at man er vanskeligstilt på boligmarkedet. Bestemmelsen stiller ikke for melle krav til hvordan en anmodning om bistand skal fremsettes, jf. formuleringen «søknad eller på annen måte». En anmodning om bistand kan følgelig være skriftlig eller muntlig.
God saksbehandling
I annet punktum er det presisert at en avgjørelse om å gi eller avslå bistand er et enkeltvedtak, jf. også forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Hvis kommunen kommer til at den som ber om bistand er vanskeligstilt på boligmarkedet, følger det av annet ledd at hovedinnholdet i bistanden skal angis i vedtaket. Formålet med kravet er å sikre god saksbehandling, og at brukeren får god informasjon om hvilken hjelp kommunen vil gi. Kommunen kan for eksempel opplyse om den vanskeligstilte skal få veiledning og praktisk bistand med formål om å inngå leieavtale på det private markedet, eller om han eller hun skal få praktisk oppfølging for å unngå å bli kastet ut av sin bolig. Se nærmere omtale i punkt 12.3.2.
Samarbeid med brukeren
Det følger av tredje ledd at kommunen så langt som mulig skal samarbeide med den som skal motta bistanden, og ta hensyn til dennes ønsker («brukermedvirkningsprinsippet»). Kommunen må ta hensyn til hele husstandens (familiens) behov, herunder ta hensyn til barnets beste (se punkt 12.3.5). I begrunnelsen for vedtaket bør det fremgå hvordan den vanskeligstiltes ønsker er vektlagt. Kommunen bør videre vise at den har spurt om den vanskeligstilte ønsker en bestemt form for bistand, eller et bestemt resultat, og hvordan den har vektlagt eventuelle ønsker opp mot de øvrige hensynene. Manglende brukermedvirkning er en saksbehandlingsfeil som kan få betydning for vedtakets gyldighet, jf. forvaltnings loven § 41. Prinsippet om brukermedvirkning gjelder også når kommunen innhenter nødvendige opplysninger i saken, jf. § 9 første ledd. Se nærmere omtale i de generelle merknadene punkt 12.3.3.
Klage på vedtak
At parten har rett til å klage på et enkeltvedtak, følger av forvaltningsloven § 28.
Det følger av fjerde ledd at statsforvalteren er klageinstans. Statsforvalterens prøvingskompetanse reguleres av forvaltningsloven § 34 annet ledd. Det inne bærer at statsforvalteren kan prøve kommunens vurdering av om den som har bedt kommunen om bistand er «vanskeligstilt på boligmarkedet». Dette er et «rettsanvendelsesskjønn». Statsforvalteren har videre full adgang til prøve om de faktiske forholdene kommunen har lagt til grunn for sin vurdering er riktige. Statsforvalteren kan også prøve de skjønnsmessige valgene kommunen har gjort mellom lovlige alternativer. Et eksempel på det siste er hvilken type bistand kommunen har vedtatt å innvilge (opplysning, råd, veiledning, praktisk bistand mv.).
Ved prøving av kommunens skjønnsutøvelse, skal statsforvalteren legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret. Det følger av forvaltningsloven § 34 annet ledd fjerde punktum at det skal fremgå av vedtaket hvordan klageinstansen har vektlagt hensynet til det kommunale selvstyret.
Endelig kan statsforvalteren fullt ut prøve kommunens saksbehandling. Dette gjelder både om kommunen har behandlet en anmodning om bistand i tråd med alminnelige forvaltningsrettslige regler, og om kommunen har fulgt de særlige saksbehandlings reglene i den nye loven. Det siste innebærer prøving av om hovedinnholdet i bistanden er angitt i vedtaket, og om kommunen underveis har samarbeidet med brukeren, jf. § 7 annet og tredje ledd. Se nærmere omtale i punkt 13.3.3 og 13.3.4.