Lovens formål
Formålet med loven er å forebygge boligsosiale utfordringer og å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få bistand til å skaffe seg og beholde en egnet bolig.
(Lovens §1)
Dette innebærer bestemmelsen for kommunen
Formålsbestemmelsen uttrykker lovens to hovedformål:
- å forebygge boligsosiale utfordringer
- og å gi bistand til personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet
De to formålene henger tett sammen. Kommunen skal både arbeide langsiktig og systematisk for å forebygge boligsosiale utfordringer, og gi individuelt tilpasset bistand til personer som trenger hjelp.
Loven presiserer at bistanden skal bidra til at personer kan skaffe seg og beholde en egnet bolig. Kommunens ansvar opphører derfor ikke når en person har fått en bolig. Kommunen skal også bidra til å forebygge at personer mister boligen.
Boligen må være egnet for den enkelte eller husstanden. Det er ikke tilstrekkelig å skaffe en bolig dersom den ikke er tilpasset personens behov, for eksempel når det gjelder størrelse, tilgjengelighet, nærhet til tjenester eller behov for oppfølging.
Formålsbestemmelsen synliggjør at kommunen har et todelt ansvar:
- Systemansvar – kommunen skal forebygge boligsosiale utfordringer gjennom kunnskapsbasert tilnærming til planlegging, organisering, samarbeid og samordning av tjenester. Dette er et kontinuerlig ansvar som gjelder uavhengig av om noen har bedt om bistand.
- Individansvar – kommunen skal gi individuelt tilpasset bistand til personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette ansvaret aktualiseres når noen henvender seg til kommunen og skal følges opp gjennom saksbehandling og enkeltvedtak.
Loven gir kommunen handlingsrom i valg av organisering, virkemidler og løsninger. Samtidig stiller den krav om at kommunen har tilstrekkelig kompetanse, organisering og virkemidler til å kunne gi individuelt tilpasset bistand og vurdere om boligen er egnet for den enkelte.
Formålsbestemmelsen kan være et utgangspunkt for kommunens prioriteringer, planlegging og utvikling av det boligsosiale arbeidet.
Spørsmål kommunen kan stille seg i arbeidet med loven:
- Hvordan gjøres medarbeidere med boligsosiale oppgaver kjent med lovens formål og kommunens prioriteringer på området?
- Hvor er ansvaret for det boligsosiale arbeidet plassert organisatorisk?
- Hvordan er delegasjon, vedtaksmyndighet og internkontroll avklart?
- Hvordan bidrar kommunens arbeid både til å forebygge boligsosiale utfordringer og til å gi individuelt tilpasset bistand?
- Hvilken kompetanse og virkemidler har kommunen til å oppfylle lovens formål?
Ofte stilte spørsmål
Paragrafen gir uttrykk for formålet med loven, og har ikke et selvstendig innhold i den forstand at den isolert sett pålegger kommunene plikter eller gir privatpersoner rettigheter.
Den slår for det første fast at loven skal forebygge boligsosiale utfordringer. Dette er for å tydeliggjøre det helhetlige forebyggingsperspektivet som kommunen skal ha på det boligsosiale feltet. Denne delen av bestemmelsen er ment å gjenspeile hovedinnholdet i kommunenes ansvar etter § 5.
For det andre slår paragrafen fast at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få bistand til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Begrepet vanskeligstilte på boligmarkedet er definert i § 4. Denne delen av bestemmelsen er ment å gjenspeile hovedinnholdet i kommunenes ansvar etter § 6. Paragrafen bruker kriteriet «egnet» som definisjon på boligens egenskaper. I kriteriet ligger det visse krav til boligen og nærmiljøet.