Plikt til å gi individuelt tilpasset bistand
Kommunen skal gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen vurderer hvilken bistand som skal gis. Bistandens art og omfang skal tilpasses den enkeltes behov.
Bistanden kan blant annet gå ut på å gi råd og veiledning om økonomi, bomestring, statlige og kommunale tjenestetilbud eller andre forhold av betydning for bosituasjonen. Kommunen kan også gi praktisk bistand, slik som hjelp til å søke støtte-, låne- og tilskuddsordninger eller kommunalt disponert bolig, bistand i en konkret kjøps- eller leieprosess eller bistand til å forebygge utkastelse.
Plikten til å gi individuelt tilpasset bistand omfatter også bistand til å skaffe boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonsnedsettelser eller av andre årsaker.(Forskriftens § 5-1)
Dette innebærer bestemmelsen for kommunen
§ 6 er lovens sentrale bestemmelse om kommunens plikt til å gi individuelt tilpasset bistand. Bestemmelsen bygger på tre grunnleggende prinsipper:
- kommunen skal gi bistand til personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet
- bistanden skal tilpasses den enkeltes behov
- kommunen skal samarbeide med den som mottar bistanden og ta hensyn til vedkommendes ønsker
Kommunen skal gi individuelt tilpasset bistand til personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Hvilken bistand som skal gis, må vurderes konkret i hver enkelt sak.
Loven gir kommunen handlingsrom til å vurdere hvilken bistand som er best egnet i den enkelte saken. Kommunen har ikke plikt til å tilby en bestemt type bistand, og den enkelte har ikke rettskrav på et bestemt tiltak eller en kommunal bolig. Bistanden kan blant annet bestå av råd og veiledning, hjelp til å benytte finansieringsordninger som startlån, tilskudd og bostøtte, bistand i en boligprosess eller andre tiltak som bidrar til at personen kan skaffe eller beholde en egnet bolig.
Plikten omfatter både personer som mangler bolig og personer som står i fare for å miste boligen sin. For noen vil det også være nødvendig med bistand til å skaffe en tilpasset bolig eller bolig med hjelpe- og vernetiltak.
Bistanden skal bygge på en helhetlig vurdering av den enkeltes behov, ressurser og livssituasjon. Standardiserte løsninger er ikke tilstrekkelige dersom de ikke møter den enkeltes behov.
Kommunen skal så langt som mulig samarbeide med den som mottar bistanden. Brukermedvirkning er en del av saksbehandlingen og innebærer at den enkelte skal få mulighet til å beskrive sine behov, ønsker og mål før kommunen tar stilling til hvilken bistand som skal gis.
For å kunne oppfylle bestemmelsen må kommunen sørge for at henvendelser blir fanget opp og behandlet, at behov kartlegges, at relevant kompetanse og virkemidler tas i bruk, og at det samarbeides med andre tjenester når personen har sammensatte behov.
Spørsmål kommunen kan stille seg i arbeidet med loven:
- Hvordan gjør kommunen det kjent for innbyggerne at de kan be om bistand etter boligsosialloven?
- Hvordan sikrer kommunen at alle henvendelser blir fanget opp, registrert og vurdert?
- Hvordan kartlegges den enkeltes behov, ressurser og ønsker før bistanden utformes?
- Hvordan vurderes ulike virkemidler opp mot den enkeltes behov?
- Hvordan dokumenteres brukermedvirkning og kommunens vurderinger i saken?
- Hvordan samarbeider relevante tjenester når personen har sammensatte behov?
- Hvordan følger kommunen opp personer etter at bistand er gitt, slik at boligen kan beholdes over tid?
Ofte stilte spørsmål
Individuelt tilpasset bistand etter boligsosialloven § 6
Veiledningsplikt etter fvl. § 11
Støtte etter sostjl. § 17?
Paragrafen presiserer den individuelle delen (direkte bistand) av medvirkningsansvaret som i dag er fastsatt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-7, og for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen i sosialtjenesteloven § 15.
Individuell tilpasset bistand
Første ledd presiserer at kommunen skal gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet. Bestemmelsen pålegger ikke kommunene å ha spesifikke boligsosiale ordninger. Ei heller setter bestemmelsen noen begrensninger på kommunenes muligheter til å ha egne ordninger på det boligsosiale feltet. Det er like vel en forutsetning at kommunen har kompetanse og et tilbud som gjør kommunen i stand til å gi individuelt tilpasset bistand til dem som har krav på det.
Grunnvilkåret for at kommunens plikt skal inntre, er at den som anmoder om bistand er vanskeligstilt på boligmarkedet som definert i § 4.
At bistanden skal være individuelt tilpasset, innebærer at kommunen på en helhetlig måte skal vurdere den vanskeligstiltes økonomiske, sosiale og helse- og omsorgsmessige behov før den avgjør bistandsformen. Bestemmelsen gir uttrykk for en aktivitetsplikt for kommunen, men gir ikke enkeltpersoner rettskrav på at kommunen skaffer dem en bolig. Kommunens handlefrihet til å bestemme inn retning på bistanden i det enkelte tilfelle, er presisert i annet ledd første punktum. Det innebærer at det i utgangspunktet ligger til kommunens frie skjønn å bestemme hvilken bistand den vanskeligstilte skal få.
Når annet punktum slår fast at bistanden skal tilpasses den enkeltes behov, så må dette ses i sammenheng med bestemmelsen om brukermedvirkning i § 7 tredje ledd. Se nærmere omtale i de generelle merknadene punkt 11.3.2 og 11.3.3.
Type bistand
Tredje ledd gir flere eksempler på hva slags bistand kommunen kan gi for å oppfylle sin forpliktelse. Bestemmelsen inneholder to kategorier av bistand; råd og veiledning på den ene siden og mer praktisk bistand på den andre siden.
Råd og veiledning kan omfatte personlig økonomi, for eksempel for å rydde i gjeld og avklare fremtidig inntekt. Kommunen kan eksempelvis, i samarbeid med den vanskeligstilte, sette opp en plan for hvordan han eller hun kan bruke tiden som leietaker for å forberede seg på å kjøpe bolig. Råd og veiledning kan også ha til formål å sette den vanskeligstilte i stand til å mestre praktiske ferdig heter knyttet til det å bo i egen bolig («bomestring»). Kommunen kan for eksempel veilede om hvordan holde boligen ren og håndtere søppel. Råd og veiledning kan videre være om statlige og kommunale tjenestetilbud eller økonomiske ordninger som bostøtte, tilskudd til etablering i egen bolig, tilskudd til tilpasning av eksisterende bolig eller startlån. Kommunens tilbud kan også omfatte egne ordninger, som for eksempel kommunal bostøtte eller andre boligsosiale tiltak. Slik rådgivning og veiledning vil etter forholdene også kunne være en tjeneste etter sosialtjenesteloven § 17. Kommunen kan også veilede om andre forhold av betydning for bosituasjonen som kan gjøre den vanskeligstilte i stand til å skaffe seg eller beholde en egnet bolig.
Kommunen kan også oppfylle sin plikt ved å bistå mer praktisk, for eksempel ved å hjelpe med å fylle ut søknader til aktuelle støtte-, låne,- eller tilskuddsordninger eller til å søke lån i ordinære finansinstitusjoner. Bistanden kan også omfatte hjelp til å finne frem til, og søke, andre offentlige ordninger som kan hjelpe med bosituasjonen. Et annet eksempel på praktisk bistand kan være individuell bo-oppfølging som bidrar til å bedre beboernes mulighet til å mestre tilværelsen i egen bolig. Kommunen kan også gi bistand i forbindelse med konkrete kjøps- eller leieprosesser, for eksempel ved å bistå med å søke etter aktuelle boliger eller være med på visning. Et siste eksempel er å bistå praktisk for å forebygge at noen blir kastet ut av sin bolig. Se nærmere omtale i de generelle merknadene punkt 11.3.4.
I fjerde ledd er det presisert at kommunens plikt til å gi individuelt tilpasset bistand også omfatter bistand til å skaffe boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonsnedsettelser eller av andre årsaker. Bestemmelsen viderefører dagens § 3-7 i helse- og omsorgstjenesteloven. Se nærmere omtale i de generelle merknadene punkt 11.3.5