Ansvar for organisering og planlegging
Kommunen skal i sitt arbeid på det boligsosiale feltet sørge for samarbeid på tvers av sektorer og samordning av sine tjenester. For øvrig skal kommunen samarbeide med andre offentlige aktører som kan bidra til arbeidet for vanskeligstilte på boligmarkedet.
Kommunen skal ha en oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi etter plan- og bygningsloven § 10-1. En drøfting av kommunens boligsosiale arbeid bør inngå i strategien.Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplanen etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for det boligsosiale arbeidet. Målene og strategiene skal være egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten nevnt i første punktum.
(Forskriftens § 5)
Dette innebærer bestemmelsen for kommunen
§ 5 er lovens systembestemmelse. Bestemmelsen handler om hvordan kommunen skal organisere, planlegge og samordne det boligsosiale arbeidet slik at den kan oppfylle pliktene etter loven.
Boligsosialt arbeid er et ansvar for hele kommunen. Utfordringer knyttet til bolig berører ofte flere områder samtidig, og kommunen må derfor se bolig, helse, oppvekst, arbeid, økonomi og samfunnsplanlegging i sammenheng.
Samarbeid og samordning
Kommunen skal sørge for samarbeid på tvers av sektorer og samordning av egne tjenester. Dette innebærer at kommunen må ha strukturer, rutiner og samarbeidsarenaer som gjør det mulig å arbeide helhetlig med boligsosiale utfordringer.
Hvordan kommunen organiserer arbeidet er opp til den enkelte kommune. Organiseringen må likevel gjøre kommunen i stand til å identifisere boligsosiale utfordringer tidlig, koordinere innsatsen mellom ulike tjenester og gi helhetlig bistand.
Siden ansvaret for og utøvelsen av det boligsosiale arbeidet ofte ligger spredt på mange fagenheter, må arbeidet forankres i kommunens samlede styring og ledelse. Kommunedirektøren har et særlig ansvar for å sikre at det skjer samarbeid på tvers av sektorer når dette er nødvendig for å oppfylle kommunens lovpålagte oppgaver.
Kommunen skal også samarbeide med andre offentlige aktører som kan bidra i det boligsosiale arbeidet. For enkelte saker vil også samarbeid med andre kommuner kunne være nødvendig.
Oversikt over boligbehovet
Kommunen skal ha en oppdatert oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Oversikten skal være et kunnskapsgrunnlag for kommunens planlegging og bidra til at kommunen kan møte både dagens og framtidige boligbehov.
Oversikten bør blant annet gi kunnskap om hvilke grupper som har behov for bistand, hvilke boligtyper det er behov for, utviklingstrekk i befolkningen og behov for boliger med tjenester og oppfølging.
Boligsosiale hensyn i planleggingen
Kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for det boligsosiale arbeidet i kommuneplanen. Det er ikke tilstrekkelig at boligsosiale mål kun omtales i en egen temaplan eller handlingsplan. Boligsosiale hensyn skal inngå i kommunens ordinære plan- og styringsprosesser og bygge på den oppdaterte oversikten over boligbehovet.
Planleggingen skal bidra til at kommunen arbeider langsiktig og systematisk med å forebygge boligsosiale utfordringer og sikre tilgang til egnede boliger.
Spørsmål kommunen kan stille seg i arbeidet med loven:
- Hvordan er ansvaret for det boligsosiale arbeidet organisert og forankret i kommunen?
- Hvordan sikres samarbeid og samordning på tvers av sektorer?
- Hvilke faste samarbeidsarenaer finnes mellom bolig, NAV, helse, oppvekst, plan og andre relevante tjenester?
- Hvordan samarbeider kommunen med andre offentlige aktører om personer og familier med sammensatte boligbehov?
- Hvordan innhentes, oppdateres og brukes oversikten over boligbehovet i kommunens planlegging?
- På hvilken måte er boligsosiale mål og strategier innarbeidet i kommuneplanen?
- Hvordan følges boligsosiale mål og strategier opp gjennom kommunens styring, rapportering og internkontroll?
Ofte stilte spørsmål
Paragrafen regulerer kommunens oppgaver knyttet til organisering og planlegging for å sikre at kommunen oppfyller sitt ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet.
Samarbeid på tvers
Første ledd første punktum presiserer at kommunen i sitt arbeid på det boligsosiale feltet skal sørge for samarbeid på tvers av sektorer og samordning av sine tjenester. Det følger også av kommunelovens system, ved at kommunedirektøren skal sikre at det skjer samarbeid på tvers av sektorer, dersom dette er nødvendig for å oppfylle kommunale plikter pålagt i lov eller forskrift. Vanskeligstilte på boligmarkedet vil ofte ha flere utfordringer som ikke nødvendigvis er knyttet til bosituasjonen. Kommunene må ha et system for samarbeid og samordning slik at kommunen kan se utfordringene i sammenheng, og dermed ha et best mulig tilbud til den enkelte.
Medvirkningsplikten som følger av sosialtjenesteloven § 15 innebærer en plikt for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen til å medvirke i dette arbeidet. Første ledd annet punktum fremhever at kommunen også skal samarbeide med andre offentlige aktører for å bidra til å oppfylle sine plikter overfor personer som er vanskeligstilt på bolig markedet. For å få oversikt over boligbehovet, vil det for eksempel kunne være nødvendig å samarbeide med spesialisthelsetjenesten og kriminal omsorgen for å kartlegge henholdsvis utskriving fra sykehus eller løslatelse fra fengsel. Husbanken er også en sentral samarbeidsaktør for kommunene. Selv om det ikke er et krav, vil interesse organisasjoner og andre private aktører som er engasjert i boligsosialt arbeid, i mange tilfeller være egnede samarbeidsaktører for kommunen. Se nærmere omtale i punkt 10.3.2.
Oversikt over behovet
Etter annet ledd første punktum skal kommunen ha oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er en utvidelse av kommunens ansvar i forhold til gjeldende rett. Forslaget bygger på til svarende bestemmelse i folkehelseloven § 5 som gjelder oversikt over helsetilstanden. Med tilpassede boliger menes boliger med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonsnedsettelse, rus- og/ eller psykiske lidelser eller av andre årsaker. Dette omfatter blant annet boliger som er særlig tilpasset personer som er avhengig av rullestol, eller boliger som på grunn av sin utforming, inn redning og beliggenhet er særlig egnet for eldre eller personer med rus- og/eller psykiske lidelser. Boligen kan også være tilknyttet spesielle service tilbud og tjenester. Se nærmere omtale i punkt 10.3.3.
Annet ledd annet punktum knytter oversikten som skal utarbeides etter første punktum opp mot planarbeidet i kommunen. Etter plan- og bygningsloven § 10-1 skal kommunen utarbeide kommunal planstrategi minst én gang i hver valgperiode og vedta den senest ett år etter kommunestyrets konstituering. At behovet for ordinære og til passede boliger skal inngå som et grunnlag for kommunens planstrategi, innebærer at kommunen i arbeidet med planstrategien må vurdere i hvilken grad dagens planer ivaretar utfordringene knyttet til boligbehovet i den aktuelle kommunen.
I annet ledd tredje punktum er det presisert at den kommunale planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens boligsosiale arbeid knyttet til det aktuelle boligbehovet i kommunen. Dersom det boligsosiale arbeidet er ivaretatt i eksisterende kommuneplaner, og disse kommuneplanene skal videreføres, behøver ikke kommunen å drøfte de boligsosiale utfordringene i planstrategien. Det bør likevel fremgå at det er gjort en slik vurdering.
Mål og strategier
Det boligsosiale arbeidet skal i henhold til annet ledd fjerde og femte punktum behandles politisk som ledd i de alminnelige plan- og beslutnings prosessene. Bestemmelsen slår fast at kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for det boligsosiale arbeidet i kommuneplanen, og at disse målene og strategiene skal være egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten nevnt i bestemmelsens annet ledd første punktum.
Mål og strategier innenfor det boligsosiale arbeidet kan for eksempel være virkemidler og til tak for å sikre tilstrekkelig antall tilpassede og ordinære boliger, hvordan det skal sikres at disse plasseres i gode og egnede bomiljø, hvordan kommunen skal organisere seg for å sikre en best mulig helhetlig boligpolitikk, viktige prosedyrer, rapporteringer og evalueringer. Det ligger også ansvar og viktige virkemidler i sektorer utenfor kommunens organisasjon. Identifisering av aktuelle og relevante samarbeidspartnere utenfor kommunen som kan bidra på det boligsosiale feltet, vil derfor også kunne værerelevant.
Når boligsosialt arbeid inngår i planlegging etter plan- og bygningsloven, gjelder plan- og bygningsloven kapittel 5. Dette innebærer blant annet at planmyndigheten gjennom hele planarbeidet skal sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i lokalsamfunnet og dialog med organiserte og uorganiserte interesser. Se nærmere omtale i de generelle merknadene i punkt 10.3.4