Virkeområde
Loven gjelder for alle som oppholder seg i riket, med unntak av:
a. personer som ikke har lovlig opphold i riket;
b. personer som har søkt om beskyttelse, og som har eller kan få statlig innkvartering;
c. personer som ikke er norske statsborgere, og som ikke har tilknytning til riket, med mindre annet følger av en folkerettslig avtale.(Forskriftens §2)
Dette innebærer bestemmelsen for kommunen
Kommunen må først vurdere om personen omfattes av lovens virkeområde.
Hovedregelen er at loven gjelder for alle som oppholder seg i Norge. Det finnes likevel enkelte unntak, blant annet for personer uten lovlig opphold og enkelte personer uten tilstrekkelig tilknytning til riket.
Kommunen må gjøre konkrete vurderinger når det er tvil om:
- personen har lovlig opphold
- personen har tilstrekkelig tilknytning til Norge
- et unntak i loven kommer til anvendelse
Kommunen bør ha rutiner for hvordan slike vurderinger skal gjennomføres og hvem som har ansvar for å gjøre vurderingene.
Spørsmål kommunen kan stille seg i arbeidet med loven:
- Hvem vurderer virkeområdet i kommunen?
- Hvilke rutiner har kommunen for å vurdere tilknytning til riket?
- Hvordan håndtere medarbeidere tvilstilfeller?
Ofte stilte spørsmål
Paragrafen omhandler lovens personelle og stedlige virkeområde, det vil si hvem som omfattes av loven og hvor loven gjelder. Loven gjelder ikke på Svalbard. Se nærmere omtale i punkt 8.3.2.
Hovedregelen er at loven gjelder for alle som faktisk oppholder seg i riket. Det innebærer at det i utgangspunktet ikke er krav om å være norsk statsborger, at oppholdet har en viss varighet eller har sammenheng med arbeid eller utdanning i Norge. Se nærmere omtale i punkt 8.3.3.
Loven gjelder ikke for personer som omfattes av et eller flere av unntakene i bokstav a til c. Det betyr at disse personene ikke har rett til individuelt tilpasset bistand etter § 6.
Ulovlig opphold i Norge
Bokstav a fastslår at loven ikke gjelder for personer som oppholder seg ulovlig i Norge. Dette vil i hovedsak gjelde personer som har kommet ulovlig til landet, eller personer som fortsetter å oppholde seg i Norge ved utløpt oppholdstillatelse eller ved endelig avslag på søknad om oppholdstillatelse. Hvorvidt personer med såkalt «tålt opphold» skal anses for å oppholde seg ulovlig i Norge, må vurderes konkret. Kommunen må i vurderingen særlig se hen til om personen har fått en frist for å reise ut av landet, eller om oppholdet er på ubestemt tid.
Asylsøkere
Bokstav b innebærer at loven heller ikke gjelder for personer som har søkt om beskyttelse, og som har eller kan få statlig innkvartering. Dette vil i hovedsak være asylsøkere som har, eller har rett til, plass i mottak eller andre for mer for statlig innkvartering under behandling av asylsøknaden, herunder under eventuell behandling av en klage på vedtak i sak om asyl. Dette omfatter også personer som er i alternativ mottaksplassering.
Statsborgerskap
Bokstav c slår fast at personer som ikke er norske statsborgere heller ikke omfattes av loven, med mindre personen likevel anses for å ha en sterk tilknytning til Norge. Kommunen må foreta en helhetsvurdering av personens tilknytning.
I helhetsvurderingen skal kommunen legge vekt på flere momenter, blant annet om personen er folkeregistrert i Norge, har ektefelle eller barn i Norge, er medlem i folketrygden og har skattemessige forpliktelser i Norge. Jo lenger en person har oppholdt seg i Norge, jo større er sannsynligheten for at tilknytningen er sterk nok til å omfattes av lovens virkeområde. Se nærmere omtale i punkt 8.3.3. Om en person ikke anses å ha tilstrekkelig til knytning til Norge og heller ikke er norsk stats borger, fremgår det videre av bokstav c at en person likevel omfattes av loven dersom dette følger av en folkerettslig avtale.