Vanskeligstilte på boligmarkedet
Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes i denne loven personer som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, og derfor trenger bistand til å skaffe eller beholde en egnet bolig
(Forskriftens § 4)
Dette innebærer bestemmelsen for kommunen
Bestemmelsen definerer hvem som omfattes av lovens individuelle bistandsansvar.
Kommunen må vurdere om personen er vanskeligstilt på boligmarkedet i hvert enkelt tilfelle. Det avgjørende er om personen trenger bistand for å skaffe eller beholde en egnet bolig. For å bli ansett som vanskeligstilt må personen
- ikke kunne ivareta sine interesser på boligmarkedet
- og bistand må kunne bidra til at vedkommende skaffer seg eller beholder egnet bolig
Vurderingen skal være individuell og ta utgangspunkt i den enkeltes samlede situasjon. Det er ikke avgjørende hvorfor personen har boligutfordringer eller om situasjonen er selvforskyldt. Årsakene kan være økonomiske, helsemessige eller sosiale forhold, manglende nettverk eller manglende kunnskap om boligmarkedet, eller en kombinasjon av flere forhold.
En person kan også være vanskeligstilt om vedkommende:
- har en bolig, men står i fare for å miste den
- bor i en uegnet bolig
- bor i et uegnet bomiljø
Kommunen kan ikke bruke faste kategorier eller standardiserte kriterier alene. Det må foretas en konkret vurdering av hva den enkelte personen er i stand til å mestre på boligmarkedet uten bistand, og om bistand vil bidra til å skaffe eller beholde en egnet bolig.
Loven stiller heller ikke krav om at personen:
- er registrert i et bestemt system
- har søkt om kommunal bolig, eller
- har bodd i kommunen i en bestemt periode
En henvendelse til kommunen utløser en plikt til å vurdere om personen er vanskeligstilt på boligmarkedet.
Følgende grupper som typisk kan være vanskeligstilte på boligmarkedet er:
- bostedsløse
- personer som står i fare for å miste boligen sin
- barnefamilier med svak økonomi
- personer med rusproblemer eller psykiske helseutfordringer
- flyktninger i bosettingsperioden
- personer som løslates fra fengsel
- personer som skrives ut fra institusjon for rusbehandling
- personer som skrives ut fra barne - og ungdomshjem
- personer med funksjonsnedsettelser som har behov for tilpasset bolig, herunder eldre
Listen er ikke uttømmende. Også andre personer eller grupper kan være vanskeligstilte etter en konkret vurdering.
Spørsmål kommunen kan stille seg i arbeidet med loven:
- Hvordan vurderes begge vilkårene i § 4 i hver enkelt sak?
- Hvordan gjøres vurderingen individuell og konkret?
- Hvordan dokumenteres vurderingen av om personen er vanskeligstilt i vedtaket og saksmappen?
- Hvilke rutiner har kommunen for å identifisere personer som kan være vanskeligstilte, også de som ikke selv oppsøker bistand fra kommunen?
- Hvilken kunnskap har medarbeiderne om hvilke forhold som kan gjøre en person vanskeligstilt på boligmarkedet?
Ofte stilte spørsmål
Begrepet «vanskeligstilte på boligmarkedet» brukes i lovens § 1 og i § 6 første ledd. Definisjonen bygger på de tilsvarende bestemmelsene i dagens sosialtjenestelov § 15 og dagens helse- og omsorgstjenestelov § 3-7.
Begrepet «boligmarkedet» omfatter både markedet for eide boliger og leiemarkedet.
Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Årsaken til at personene ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet kan være økonomiske, sosiale, helse- og omsorgsmessige eller mer sammensatt. Et kjennetegn ved disse personene, er at de ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd.
Behovet er avgjørende
At en person er vanskeligstilt på boligmarkedet, trenger ikke å bety at personen står uten bolig og er bostedsløs. Også den som står i fare for å miste boligen sin eller bor i en uegnet bolig eller et uegnet bomiljø, kan omfattes av definisjonen.
Det er behovet for bistand til å skaffe eller beholde en egnet bolig som er avgjørende for om man faller innenfor eller utenfor definisjonen. Også dersom problemene kan anses selvforskyldte, vil behovet for bistand medføre at en per son kan vurderes å være vanskeligstilt på bolig markedet.
Hvorvidt en person ikke selv klarer å ivareta sine interesser på boligmarkedet og derfor har behov for bistand, må alltid avgjøres konkret. I vurderingen av om en person er vanskeligstilt på boligmarkedet skal kommunen for eksempel ta hensyn til helse- og omsorgsmessige og sosiale behov, muligheter for privat- og familieliv, behovet for å beholde eller skaffe arbeid og den enkeltes muligheter for å delta i aktiviteter.
Mulighet til å skaffe egen bolig
Den som på noe sikt kan opparbeide seg kapital til å kjøpe seg en egen bolig, vil ikke omfattes av definisjonen. Det er normalt heller ikke til strekkelig at man ikke har råd til å kjøpe en egen bolig, såfremt man på egen hånd kan leie en egnet bolig.
Definisjonen omfatter ikke studenter eller unge i etableringsfasen som ikke har opparbeidet seg tilstrekkelig kapital til å komme seg inn i eier markedet, men må forvente å leie i en kortere eller lengre periode.
Det er i utgangspunktet ikke et krav at utfordringene har vart en viss tid. Dersom en person eksempelvis mister jobben og står i fare for å miste sin bolig dersom vedkommende ikke får bistand, vil vedkommende etter en konkret vurdering kunne anses som vanskeligstilt på boligmarkedet. Hvorvidt situasjonen har vart over tid vil likevel kunne være et moment i helhetsvurderingen av om personen er å anse som vanskeligstilt på boligmarkedet.
Når kommunen skal vurdere om noen er vanskeligstilt på boligmarkedet, vil det som regel være relevant å se hen til husstandens samlede situasjon. Se nærmere omtale i de generelle merknadene punkt 9.3.2 og 9.3.3