Hvordan opplever enslige mødre å bo i kommunal utleiebolig? Hensikten med studien er å få økt kunnskap og forståelse for hvilke erfaringer og opplevelser enslige mødre har med å bo i en tildelt kommunal utleiebolig.
- Borre 2021
- 2021
Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Hvordan opplever enslige mødre å bo i kommunal utleiebolig? Hensikten med studien er å få økt kunnskap og forståelse for hvilke erfaringer og opplevelser enslige mødre har med å bo i en tildelt kommunal utleiebolig.
En kvalitativ studie av politikk og praksis ved anskaffelse, avhending og tildeling av kommunalt disponible utleieboliger for vanskeligstilte barnefamilier i Trondheim kommune
Denne rapporten bygger på svarene fra 14 kommunene som deltok i Husbankens spørreundersøkelse om småhus i 2019. Vi har også stilt oppfølgingsspørsmål, intervjuet kommunene, hjelpeapparat og beboere. Rapporten sammenfatter norske kommuners erfaringer med å planlegge, bygge og drifte småhus for personer med ruslidelser og psykiske lidelser. Den formidler beboernes opplevelse av boligen som hjem og verdig botilbud.
I denne masteroppgaven har fokuset vært rettet mot problemforståelsen i Oslos kommunale boligpolitikk. Formålet med oppgaven har vært å undersøke om det har vært endring og/eller kontinuitet i problemforståelsen over en lengre tidsperiode
Studien er en kartlegging av hvordan boligrådgivning forstås og organiseres i kommunene. Dernest gjøres det en studie av ulike organisasjonsmodeller innenfor boligrådgivningsarbeidet i noen utvalgte kommuner. Studien avsluttes med anbefalinger på hvordan kommunene og andre relevante aktører bør arbeide med boligrådgivning.
I Oslo skal vi ha levende nabolag der alle har et trygt sted å bo, med aktiviteter og opplevelser for alle, rikere naturmangfold og kort vei til flotte friluftsopplevelser.
Hovedfunnene i prosjektet er knyttet til energianalysen som viser hva som skal til for å endre planlagte TEK17-boliger i et tradisjonelt boligområde i Bodø til nullutslippsbygninger, såkalte ZEB-0. Prosjektet har også hatt som mål å bedre dialog mellom offentlige og private aktører i bransjen knyttet til klimaspørsmål.
Fri-prosjektet ble etablert i et samarbeid mellom Kirkes Bymisjon Nordland og Bodø kommune. Målet var å tilby deltakerne i Fri et varig botilbud og helhetlige tjenester. Det er utviklet en modell for samhandling som skisserer et år boligtilbud inne på Fri og ett år tett oppfølging ute i egen bolig.
Denne masteroppgaven utforsker hvordan myndighetene og Husbanken har tilrettelagt for boligsosialt arbeid i perioden 2014 til 2020, og hva vi kan lære av Melhus kommune sitt arbeid med boligplanlegging for mennesker med rus- og/eller psykisk lidelse. Oppgaven er basert på kvalitativ metode, og datamaterialet består hovedsakelig av intervjuer med fem informanter.
Med denne masteroppgaven avsluttes en lang og innholdsrik studietilværelse. Årene som MPA-student ved Høgskolen i Innlandet har vært utrolig lærerike. Jeg har tilegnet meg mye ny kunnskap og samtidig fått gleden av nye vennskap og bekjentskap.
Hvilke preferanser og forventninger har innbyggerne om egen fremtidig boligstrategi? Er det trekk ved enkeltindividet som styrer preferansene? Kartlegging av hva innbyggere i Froland og Birkenes kommuner tenker om det å ta ansvar for egen boligplanlegging i alderdommen.
Veilederen gir en beskrivelse av det boligsosiale tiltaket Individuell boligplan (IBP). Målet er å gi helhetlig bistand til vanskeligstilte personer og familier som ønsker å oppnå en stabil og god livs- og bosituasjon. Veilederen er utarbeidet på bakgrunn av erfaringer med IBP i Sandefjord kommune.
Rapporten gir en inngående beskrivelse av tiltaket Individuell boligplan (IBP) i Sandefjord kommune. IBP er en metode for å bistå utsatte grupper på boligmarkedet. Hjelpen tilbys av én koordinator som gir helhetlig veiledning, og koordinerer hjelpetilbudet til brukerne. I rapporten beskrives brukerne av IBP, veilederens rolle og oppgaver, samt samarbeidet med ulike tjenester.
Boligkomplekset ble ferdigstilt vinteren 2017 med 44 boenheter, og med en utforming som er spesialtilpasset beboergruppa. NTNU Samfunnsforskning har fått tilskuddsmidler fra Husbanken for å innhente og systematisere erfaringer med boligkomplekset i Jarleveien etter tre års drift.
Denne rapporten har SINTEF gjennomført en kartlegging og vurdering av sikkerhetsteknologi til bruk i omsorgsboliger og sykehjem som har til hensikten å forebygge, avverge og begrense vold og trusselsituasjoner. En av konklusjonene i rapporten er at kunnskapsgrunnlaget for at effekter av denne type teknologi, sett i forhold til volds- og trusselsituasjoner, er svakt.
Denne evalueringen har analysert de kvantitative og kvalitative dataene som utgjør rapporteringen fra programkommunene. På bakgrunn av denne analysen vurderer Agenda Kaupang måloppnåelsen i kommuneprogrammet, og gir noen anbefalinger til Husbanken om forbedringer i det videre samarbeidet med kommunene.
Denne rapporten ser nærmere på hvordan det offentlige kan legge til rette for raskere bosetting av flyktninger med særlige behov ute i kommunene. Dette gjelder flyktninger som bor lenge i asylmottak etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse og før de får tildelt en bosettingskommune. Med særlige behov menes flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker som utløser eller antas å utløse langvarige helse- og omsorgstiltak i bosettingskommunen.
Tema for denne avhandlingen er samarbeid mellom eiendomsutviklere i områder der fabrikker, varedeponier og lignende blir transformert til boliger, kontorer og tjenesteytere. Avhandlingen tar for seg tre forskningsspørsmål: Hvorvidt samarbeider utviklere i transformasjonsområder? Hvordan påvirker eiendomsutvikleres tommelfingerregler og magefølelser samarbeid? Er det sosiale og kulturelle grunnlaget for samarbeid annerledes i Norge enn i andre land?
Denne masteroppgaven ser nærmere på hvordan Trondheim kommune forvalter ansvaret for å sikre god bokvalitet for sosialt vanskeligstilte grupper i et konkret case. Masteroppgaven er basert på en dokumentanalyse hovedsakelig av høringsinnspill og ulike dokumenter fra Trondheim kommune knyttet til områdereguleringen av Overvik, samt relevante medieartikler om Overvik.