Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Prosjektet har involvert lokale og regionale aktører og arrangert arbeidsverksteder for å engasjere innbyggerne. Rapporten beskriver prosessen frem mot et strateginotat med forslag til boligløsninger og finansieringsmodeller for dem som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Prosjektet anbefaler å videreføre arbeidet, utvikle en boligutviklingsstrategi, vurdere startlån og styrke informasjonsformidlingen for å sikre bærekraftig boligutvikling i Leka.
Prosjektet konkretiserte en modell for hvordan etablere rimelige kunstnerboliger på en konkret tomt. Hensikten var å belyse hvordan det kan bygges med kvalitet og egeninnsats rettet mot en gruppe som er lavtlønnet og med utstrakt brukermedvirkning. Prosjektet viser hvordan rasjonalitet i byggesystem, modulære bygningsdeler og muligheter for selvbygging (lettvegger, overflatebehandling, kjøkkeninnsetting) gir muligheter for å realisere på lavt budsjett. Utfører: Kunstnerboligforeningen, samarbeid med Stor-Oslo Eiendom og Fragment arkitekter
Lom kommune har gjennom GNIST-prosjektet og støtte fra Husbanken arbeidet målrettet med bærekraftig bolig- og tomteutvikling på Kulihaugen. Resultatene inkluderer reguleringsplan, skisseforslag for varierte boligtyper, og innsiktsbasert analyse av boligmarkedet. Videre prioriteres politisk avklaring for gjennomføring, med fokus på flerfunksjonelle boligløsninger og langsiktig samarbeid mellom offentlige og private aktører.
Masteroppgaven ser på hvordan utleiemeglere preger utleiesektoren i Oslo. Studien finner at leieprisen stiger raskere for boliger som håndteres av utleiemeglere. Utleiemeglerens kjennskap til markedet og lover, sørger for at muligheter for økning av leieprisen bli utnyttet maksimalt. Meglerne fungerer som portvoktere for hvem som får komme inn på leiemarkedet og overfører risikoen ved å eie bolig fra den som eier til den som leier boligen. Det blir enklere å eie sekundærbolig som leies ut, og dette påvirker strukturen i boligmarkedet.
Masteroppgaven har undersøkt hvordan bygdevekstpiloter kan bidra til boligutvikling i rurale distrikter i Norge, og hvlike utfordringer og muligheter som finnes for bygdevekst og boligutbygging i Vestre Varanger. Studien har brukt intervjuer og dokumentanalyse. Studenten har konkludert med at bygdevekstavtaler kan være viktige for å få til utvikling, men at det også kreves engasjement og samarbeid på tvers av kommuner, statlige og private aktører.
Masteroppgave som undersøker nettverk av "pådrivere" som vil utvikle den tredje boligsektor, for å tilby boligalternativ til personer som faller utenfor både den markedsdrevne og den kommunale boligsektoren. Studien finner at tross betydelig innsats hos pådrivere, stopper fremdriften fordi ingen påtar seg ansvaret for videre utvikling. Kultur og økonomi er viktige barrierer, ingen ønsker å påta seg kostnaden med å utvikle sektoren videre. Studenten konkluderer med at den sosiale dimensjonen av bærekraft i boligpolitikken må prioriteres for å lykkes med arbeidet.
Rapport fra forprosjekt for en konkret tomt i Melhus kommune. Norgeshus har undersøkt hvordan god planlegging og alderstilpassede boliger kan redusere ensomhet og berike både enkeltindividet og samfunnet som helhet. De har gjennomført intervjuer med potensielle beboere og ansatte i kommunen som jobber tett med eldre og alderstilpassede boliger. Norgeshus har utviklet konsept og programmering, for hvordan man kan bygge slike boliger. Tekniske tegninger og spesifikasjoner er tilgjengelige for den som henvender seg til Husbanken.
Målet for prosjektet har vært å utforske hvordan distriktskommuner kan legge til rette for å utvikle flere aldersvennlige boliger og bomiljø, slik at det gir gevinster for innbyggerne, kommunen og lokal samfunnsutvikling. Arbeidet har også hatt som mål å øke kunnskapen om hva som er flaskehalser og begrensninger, vurdere eksisterende virkemidler og gi forslag til nye. Sluttrapporten oppsummerer erfaringer og resultater fra arbeidet og anbefalinger om veien videre.
Masteroppgaven ser på hvordan utleiemeglere preger utleiesektoren i Oslo. Studien finner at leieprisen stiger raskere for boliger som håndteres av utleiemeglere. Utleiemeglerens kjennskap til markedet og lover, sørger for at muligheter for økning av leieprisen bli utnyttet maksimalt. Meglerne fungerer som portvoktere for hvem som får komme inn på leiemarkedet og overfører risikoen ved å eie bolig fra den som eier til den som leier boligen. Det blir enklere å eie sekundærbolig som leies ut, og dette påvirker strukturen i boligmarkedet.
Masteroppgaven peker på at gode planverktøy er viktige for godt samarbeid og samhandling, men at kravet om felles planlegging ikke nødvendigvis bidrar til dette. Studien peker på at det er få føringer for bruk av planverktøyet, og at eiendomsutviklerne mener lovverket gir dårlig forutsigbarhet i planprosessen. Kommunal områderegulering kan også svekke felles planlegging.
Bidrar ulike boligkjøpsmodeller (leie til eie, del-eie, mv) til at flere kommer seg inn på boligmarkedet? Masteroppgaven har tatt for seg private boligaktører, og hvorvidt samarbeid mellom ulike aktører kan gjøre modellene mer effektive. Konklusjonen er at modellene blir bedre gjennom god kommunikasjon, forhandlingskunnskap og erfaringsdeling mellom aktørene. Studien peker også på behov for endring i eierseksjonsloven og borettslagsloven.
Masteroppgave som undersøker hvordan familier opplever å bo i korttidsbolig på Grefsen i Oslo. Studien viser at bistanden som NAV gir til bostedsløse familier hovedsakelig er boligdrevet. Språket og relasjonene som NAV bruker påvirker hvordan familiene ser på situasjonen sin. Når en familie og NAV forstår situasjonen ulikt, kan familiene oppleve avmakt som fører til passivitet. Begge parter er imidlertid enige om at stabil boligsituasjon er en viktig for mestring på alle livsområder.
Denne masteroppgaven undersøker hvordan innbyggere på Grønland i Oslo erfarer gentrifiseringen av området. Den kvalitative analysen peker på at innbyggerne opplever gentrifiseringen udemokratisk og til hinder for at de kan påvirke utviklingen. Områdets særegne karakter svekkes, spesielt blir mangfoldet, det yrende folkelivet og bydelens upolerte stil truet. Kulturelle minoriteter, rusmisbrukere og tiggere blir ekskludert fra området, mens de opprinnelige innbyggernes fellesskapsbaserte syn på samfunnsliv- og utvikling blir neglisjert.
Masteroppgaven ser på organisering av kommunal ledelse, og om denne påvirker hvordan kommunalt ansatte lykkes med det boligsosiale arbeidet. Studien konkluderer med at informantene er fornøyde med en markedsbasert organisering, og at boligsosial lov fra 2023 støtter opp om suksessfaktorene for boligsosialt arbeid og denne måten å organisere arbeidet på.
Boken deler erfaringene til nye og noen mer erfarne boligeiere med utviklingshemming. For de fleste har veien til egen bolig vært lang. Det er 15 år siden Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og Husbanken ga ut boken «Veien fram til egen bolig», der ni boligeiere med utviklingshemming viste frem hjemmene sine og fortalte om hvordan de hadde gått frem for å kjøpe egen bolig. Denne nye utgaven av boken gir nye eksempler på hvordan familier og personer med utviklingshemming, sammen med kommuneansatte, Husbanken og utbyggere har nærmet seg og realisert muligheter for å eie egen bolig. I tillegg viser den erfaringer med ulike boligtyper, for de som har vært boligeiere noen år.
Prosjektets målsetning har vært å identifisere, kartlegge og bistå barnefamilier med lav inntekt som leier bolig og bor trangt. Prosjektet har i løpet av prosjektperioden hjulpet 33 familier med til sammen 88 barn. 76 prosent av familiene har flyttet inn i en bedre leilighet, og noen familier har fått startlån til å kjøpe seg leilighet. Prosjektet har vist at samarbeid og samhandling er nødvendig hvis kommunen skal lykkes med å forbedre de vanskeligstilte familienes bosituasjon.
Samfunnsøkonomisk analyse AS har kartlagt de vanligste modellene for leie til eie og deleie. Rapporten gir regneeksempler med utgangspunkt i forskjellige husholdnings sammensetninger og sentraliteter, og ser på økonomiske konsekvenser av leie til eie, deleie og kjøp av samme bolig med startlån. Eksemplene viser oppsummert at startlån er en mer fordelaktig løsning enn de eksisterende modellene for leie til eie og deleie for husholdningene SØA har beregnet for.
Asplan Viak har gjort en oppdatering av sin teoretiske beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, forstått som forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2023 etter et knapt år med bosetting av mange ukrainske flyktninger. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på 125.000 boliger ved inngangen av 2023. Dette er en nedgang på ca. 8,4 prosent sammenlignet med boligreserven anslått for inngangen av 2022. Kun en av fem boliger er i tettbygde grunnkretser.
Asplan Viak har gjort en teoretisk beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, forstått som forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2022 før flyktningankomstene fra Ukraina. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på ca 136.600 boliger ved inngangen av 2022. Av disse er kun 14 100 av boligene i tettbygde grunnkretser, som oftere gir tilgang til tjenester som butikker, skole, barnehage og kollektivtransport, som vurderes som viktig i bosettingen av flyktninger
Husbankens boligundersøkelse gir informasjon om befolkningens holdninger, preferanser og boligplaner. Datamaterialet er basert på en undersøkelse blant et utvalg av befolkningen i hele landet. Resultatene fra 2023 er sammenlignet med resultatene fra 2022. Hovedtemaene i undersøkelsen er knyttet til befolkningens preferanser om valg av bolig, inkludert disposisjonsform, flytting, samt holdninger til utbedring og tilpasning av bolig.