Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
I 2026 har Oslo Economics kartlagt boligsosiale utfordringer i levekårsutsatte bykommuner gjennom intervjuer og statistikk. Rapporten viser at forskjellene i muligheter på boligmarkedet har økt mellom inntektsgruppene, og at utfordringene er spesielt store for barnefamilier og lavinntektshusholdninger med flyktningbakgrunn. Rapporten anbefaler at Husbanken bør se boligplanlegging, boligbygging og boligsosialt arbeid i sammenheng og gi kommunene sterkere faglig støtte.
Dette er sluttrapporten fra prosjektet «Revitalisering av Kongens senter - Fremtidens bo- og aktivitetsformer for eldre» i Kristiansand. Rapporten beskriver historikken og dagens driftsform. Videre skisserer den to ulike veier videre: En inkrementell, stedstilpasset utvikling der fokus legges på det som allerede fungerer veldig godt ved sentret, og en mer omfattende transformasjon, der en utforsker videre nye boligmodeller og konsepter og søker muligheter for finansiering av dette.
Forundersøkelsen viser at det finnes et marked for sosiale, fleksible og stedstilpassede boformer i distriktene. Klyngetunet kan bidra til å redusere sentrale barrierer for tilflytting ved å se bolig, arbeid, medflytter/partner, sosial inkludering og lokalt vertskap i sammenheng. For å lykkes må konseptet utvikles videre i samarbeid med framtidige beboere og kommuner, med mål om å realisere et første pilotprosjekt.
Rapporten fra Tøyen Boligbyggelag i Oslo handler om hvordan en tredje boligsektor kan utvikles i Norge gjennom ikke-kommersielle boligmodeller, byøkologi og alternative boformer. Hovedbudskapet er at økt boligbygging alene ikke bidrar til rimelige boliger. Rapporten peker på behov for offentlig tilrettelegging gjennom tomter, finansiering, lovverk og langsiktige rammevilkår. Den løfter fram samvirkemodeller, boligstiftelser, byggfellesskap og selvbygging, og viser hvordan Husbanken og kommunene kan bidra til å gjøre slike løsninger mulig.
Masteroppgaven undersøker hvordan Heim har klart å skape lokalt handlingsrom for god boligutvikling gjennom å koble nasjonale føringer, lokale behov, økonomiske virkemidler og samarbeidspartnere sammen i en lokal kontekst. Oppgaven konkluderer med at kommunalt handlingsrom oppstår når kommunen tolker nasjonale mål ut fra lokale behov og aktivt samler mennesker, penger, planer og virkemidler rundt en felles problemforståelse.
Konseptet for 15-minuttersbyen har lenge vær brukt i planlegging av urbane områder. Studentene bak denne masteroppgaven har undersøkt hvordan de samme prinsippene kan brukes for å planlegge flere og bedre aldersvennlige nabolag i byer og tettsteder. Fyllingsdalen med omegn og Aksdal og Førre med omegn er case i studien. Et viktig funn er at eldre må oppleve at de viktigste funksjonene er reelt tilgjengelig i nabolaget der de bor, og hele nabolaget må vær tilgjengelig, ikke bare boligen og de nærmeste omgivelsene.
Tydal kommune hadde behov for å videreutvikle boligtilbudet i kommunen. Prosjektrapporten beskriver hvordan et godt prosjekt med god forankring i kommunen kan gi fart til boligarbeidet i en liten kommune. Gjennom prosjektet har Tydal utviklet konsepter for nybygg om ombygging, bygget nye boliger, innledet samarbeid med lokale bransjeaktører, gjennomført ulike aktiviteter for innbyggere, satt i gang regulering av tomter, og brukt startlån og tilskudd aktivt.
Andøy mangler egnede boliger til eldre, vanskeligstilte og tilflyttere, og kommunen initierte derfor et prosjekt som hadde som mål å få til et samarbeid mellom næringslivet, utbyggere, boligstiftelsen og aktører i kommunen. Samarbeidet resulterte i Andøy boligforum, som har fungert som en arena for dialog, behovskartlegging og utforsking rundt konkrete prosjekter. Erfaringene fra prosjektet viser at samarbeid er viktig for å lykkes, sammen med konkretisering av prosjekter og tydelig forankring.
På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet lager Husbanken hvert år en statusrapport om kommunenes boligsosiale arbeid. Rapporten viser at stram kommuneøkonomi, press i leiemarkedet og høye boligpriser gir kommunene mindre handlingsrom. Kommunene bruker fortsatt startlån aktivt, men økte renter og høyere levekostnader gjør ordningen vanskeligere å bruke. Mange kommuner kjenner boligbehovene godt, men mangler kapasitet og ressurser til å følge opp med tiltak. De mest utsatte blir hardest rammet.
I Hallingdal har seks kommuner gått sammen med næringsliv, boligutviklere, frivillige organisasjoner og brukergruppe for å kartlegge og analysere hvordan få samlet og bedret felles informasjon for boligfeltet i Hallingdal. Arbeidet som er gjort viser at det var et stort potensial for samordning, kompetansedeling og en felles informasjonskanal for boveiledning. Som et konkret resultat av prosjektet er Boligguiden etablert som en regional, digital boligveiledningstjeneste rettet mot innbyggere og tilflyttere, samtidig som den fungerer som et felles verktøy for kommunene og regionale aktører på boligfeltet.
Bakgrunnen for dette prosjektet var et stort behov for flere boliger – både til kommunale nøkkelfunksjoner, nye arbeidsplasser og privatpersoner. I prosjektperioden har det blant annet blitt etablert en privat-næring-kommunal boliggruppe, gjennomført folkemøter og ferdigstilt fem boliger i et samarbeid mellom kommunen og private aktører. I tillegg er et borettslag under bygging, og flere andre boligtyper er under planlegging.
Denne rapporten er den andre statusvurderingen om leiemarkedet fra Husbanken. Formålet med rapporten er å gi en helhetlig og faglig vurdering av utviklingstrekk og utfordringer i leiemarkedet. Rapporten viser at leiemarkedet fortsatt er presset, særlig i de store byene. Tilbudet av leieboliger har vært relativt stabilt, med unntak av i Oslo med betydelig nedgang i kommersiell utleie. Det er fortsatt krevende å øke tilgangen på utleieboliger. Samtidig øker leieprisene, og den økonomiske utryggheten blant leietakere er fortsatt høy. Kommunene sliter med å skaffe egnede boliger til vanskeligstilte grupper, og bruken av midlertidig botilbud og bostedsløshet øker.
Bodø kommune skal utvikle en ny bydel på dagens flyplassområde, som frigjøres når den nye flyplassen etter planen åpner i 2029/2030. Kommunen har etablert politiske føringer som vektlegger boligsosiale tiltak som et variert og tilgjengelig boligtilbud, reduserte sosiale forskjeller og trygge, inkluderende bomiljøer. Hvordan dette skal realiseres i praksis gjennom eierskap, regulering og samspill mellom private og offentlige aktører er kjernen i prosjektet. Se også rapporten «ny By Bodø – en bydel for alle»
En rekke kommuner opplever utfordringer knyttet til korttidsutleie. Husbankens kartlegging av erfaringene fra et utvalg av disse kommunene viser at korttidsutleie i flere områder har utviklet seg fra et marginalt fenomen til en faktor som påvirker boligmarkedet og lokalsamfunnsutviklingen. Dagens regelverk oppleves i begrenset grad å være tilpasset utviklingen i markedet. Flere kommuner etterspør derfor klarere nasjonale rammer kombinert med mulighet for lokal tilpasning, slik at det blir enklere å balansere hensynet til turisme, næringsutvikling og et velfungerende lokalt boligmarked.
Prosjektet har gitt Bodø kommune et helhetlig og operativt kunnskapsgrunnlag for hvordan sosial bærekraft kan integreres i utviklingen av den nye bydelen Hernes. Det viktigste resultatet er Hernesmodellen, et styringsverktøy som strukturerer utviklingsprosessen gjennom syv faser – fra tidlig planlegging til etablerte nabolag. Se også rapporten «En bydel for alle – Boligsosiale tiltak i ny bydel Hernes» hvor Hernesmodellen beskrives.
Nordlandsforskning og OsloMet NOVA har samarbeidet om et forskningsoppdrag om hvordan norske kommuner arbeider med kartlegging og analyse av boligbehov og boligmarked, hvilke metoder og datakilder de benytter, hvordan arbeidet er organisert, og hvordan resultatene brukes i lokal og regional planlegging. Et sentralt formål med rapporten er å belyse hvilke praksiser, utfordringer og kapasiteter som preger kommunenes arbeid, og å vurdere hvordan analysene inngår i kommunal virksomhet knyttet til boligforsyning, boligsosialt arbeid og samfunnsplanlegging.
Husbanken har kartlagt dagens situasjon for boligbehov og boligbehovsanalyser i integrerte bo- og arbeidsmarkedsregioner. I tillegg vurderer vi potensialet for ytterligere samarbeid om boligbehovsanalyser med Oslo–Akershus-regionen som pilot.
Rapporten oppsummerer erfaringer fra prosjekter som fikk tilskudd til boligtiltak i 2023. Den viser hvordan kommuner og andre aktører har prøvd ut nye boligtiltak, metoder og løsninger for å skaffe flere egnede boliger. Rapporten løfter fram erfaringer fra prosjekter som har utviklet boligtiltak for barnefamilier og lavinntektsgrupper, personer med nedsatt funksjonsevne og eldre, samt tiltak for tryggere leieforhold. Den viser også til løsninger for flere utleieboliger og et mer velfungerende boligmarked i distriktene.
Rapporten analyserer hvordan leiemarkedene fungerer i norske distriktskommuner. Den bygger på registerdata, litteraturgjennomgang og intervjuer med kommuner og aktører i leiemarkedet. Analysen viser at høye byggekostnader, lav boligbygging og mange uegnede boliger gir svake leiemarkeder, særlig for eldre og tilflyttende arbeidskraft. Rapporten foreslår økonomiske, organisatoriske og regulatoriske tiltak for å styrke tilbudet av egnede leieboliger og bidra til bærekraftig bosetting i distriktene.
Mange kommuner opplever at nye boligprosjekter blir stoppet av nabolagsprotester. Sammen med norske kommuner har Geminisenteret HelsA utviklet et dialogverktøy som kommunene kan bruke. Verktøyet bidrar med konkrete råd og metoder for hvordan kommunen kan komme i god dialog med nabolaget i forkant, under og etter nye boligprosjekter. Dette er versjon 2 av verktøyet som har vært testet ut av Stavanger og Tromsø kommuner.