Rapporter

Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken. 

Tema
Søk i hele Koha-databasen

  1. Masteroppgaven ser på hvordan utleiemeglere preger utleiesektoren i Oslo. Studien finner at leieprisen stiger raskere for boliger som håndteres av utleiemeglere. Utleiemeglerens kjennskap til markedet og lover, sørger for at muligheter for økning av leieprisen bli utnyttet maksimalt. Meglerne fungerer som portvoktere for hvem som får komme inn på leiemarkedet og overfører risikoen ved å eie bolig fra den som eier til den som leier boligen. Det blir enklere å eie sekundærbolig som leies ut, og dette påvirker strukturen i boligmarkedet.

    • Masteroppgave fra universitetet i Lund
    • Lund
    • 2024

  2. Masteroppgaven peker på at gode planverktøy er viktige for godt samarbeid og samhandling, men at kravet om felles planlegging ikke nødvendigvis bidrar til dette. Studien peker på at det er få føringer for bruk av planverktøyet, og at eiendomsutviklerne mener lovverket gir dårlig forutsigbarhet i planprosessen. Kommunal områderegulering kan også svekke felles planlegging.

    • Masteroppgave fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU
    • Ås
    • 2024

  3. Bidrar ulike boligkjøpsmodeller (leie til eie, del-eie, mv) til at flere kommer seg inn på boligmarkedet? Masteroppgaven har tatt for seg private boligaktører, og hvorvidt samarbeid mellom ulike aktører kan gjøre modellene mer effektive. Konklusjonen er at modellene blir bedre gjennom god kommunikasjon, forhandlingskunnskap og erfaringsdeling mellom aktørene. Studien peker også på behov for endring i eierseksjonsloven og borettslagsloven.

    • Masteroppgave fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU
    • Ås
    • 2024

  4. Masteroppgave som undersøker hvordan familier opplever å bo i korttidsbolig på Grefsen i Oslo. Studien viser at bistanden som NAV gir til bostedsløse familier hovedsakelig er boligdrevet. Språket og relasjonene som NAV bruker påvirker hvordan familiene ser på situasjonen sin. Når en familie og NAV forstår situasjonen ulikt, kan familiene oppleve avmakt som fører til passivitet. Begge parter er imidlertid enige om at stabil boligsituasjon er en viktig for mestring på alle livsområder.

    • Nikolai Emil Lindberg
    • Oslo
    • 2024

  5. Denne masteroppgaven undersøker hvordan innbyggere på Grønland i Oslo erfarer gentrifiseringen av området. Den kvalitative analysen peker på at innbyggerne opplever gentrifiseringen udemokratisk og til hinder for at de kan påvirke utviklingen. Områdets særegne karakter svekkes, spesielt blir mangfoldet, det yrende folkelivet og bydelens upolerte stil truet. Kulturelle minoriteter, rusmisbrukere og tiggere blir ekskludert fra området, mens de opprinnelige innbyggernes fellesskapsbaserte syn på samfunnsliv- og utvikling blir neglisjert.

    • Charlie Dina Dickhausen
    • Oslo
    • 2024

  6. Masteroppgaven ser på organisering av kommunal ledelse, og om denne påvirker hvordan kommunalt ansatte lykkes med det boligsosiale arbeidet. Studien konkluderer med at informantene er fornøyde med en markedsbasert organisering, og at boligsosial lov fra 2023 støtter opp om suksessfaktorene for boligsosialt arbeid og denne måten å organisere arbeidet på.

    • Masteroppgave fra VID vitenskapelige høyskole
    • Oslo
    • 2024

  7. Boken deler erfaringene til nye og noen mer erfarne boligeiere med utviklingshemming. For de fleste har veien til egen bolig vært lang. Det er 15 år siden Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og Husbanken ga ut boken «Veien fram til egen bolig», der ni boligeiere med utviklingshemming viste frem hjemmene sine og fortalte om hvordan de hadde gått frem for å kjøpe egen bolig. Denne nye utgaven av boken gir nye eksempler på hvordan familier og personer med utviklingshemming, sammen med kommuneansatte, Husbanken og utbyggere har nærmet seg og realisert muligheter for å eie egen bolig. I tillegg viser den erfaringer med ulike boligtyper, for de som har vært boligeiere noen år.

    • Oslo
    • 2024

  8. Prosjektets målsetning har vært å identifisere, kartlegge og bistå barnefamilier med lav inntekt som leier bolig og bor trangt. Prosjektet har i løpet av prosjektperioden hjulpet 33 familier med til sammen 88 barn. 76 prosent av familiene har flyttet inn i en bedre leilighet, og noen familier har fått startlån til å kjøpe seg leilighet. Prosjektet har vist at samarbeid og samhandling er nødvendig hvis kommunen skal lykkes med å forbedre de vanskeligstilte familienes bosituasjon.

    • Halden Kommune
    • Halden
    • 2024

  9. Samfunnsøkonomisk analyse AS har kartlagt de vanligste modellene for leie til eie og deleie. Rapporten gir regneeksempler med utgangspunkt i forskjellige husholdnings sammensetninger og sentraliteter, og ser på økonomiske konsekvenser av leie til eie, deleie og kjøp av samme bolig med startlån. Eksemplene viser oppsummert at startlån er en mer fordelaktig løsning enn de eksisterende modellene for leie til eie og deleie for husholdningene SØA har beregnet for.

    • Tobias Gamrath
    • Oslo
    • 2024

  10. Asplan Viak har gjort en oppdatering av sin teoretiske beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, forstått som forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2023 etter et knapt år med bosetting av mange ukrainske flyktninger. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på 125.000 boliger ved inngangen av 2023. Dette er en nedgang på ca. 8,4 prosent sammenlignet med boligreserven anslått for inngangen av 2022. Kun en av fem boliger er i tettbygde grunnkretser.

    • Gunnar Berglund
    • Oslo
    • 2024

  11. Asplan Viak har gjort en teoretisk beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, forstått som forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2022 før flyktningankomstene fra Ukraina. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på ca 136.600 boliger ved inngangen av 2022. Av disse er kun 14 100 av boligene i tettbygde grunnkretser, som oftere gir tilgang til tjenester som butikker, skole, barnehage og kollektivtransport, som vurderes som viktig i bosettingen av flyktninger

    • Gunnar Berglund
    • Oslo
    • 2024

  12. Husbankens boligundersøkelse gir informasjon om befolkningens holdninger, preferanser og boligplaner. Datamaterialet er basert på en undersøkelse blant et utvalg av befolkningen i hele landet. Resultatene fra 2023 er sammenlignet med resultatene fra 2022. Hovedtemaene i undersøkelsen er knyttet til befolkningens preferanser om valg av bolig, inkludert disposisjonsform, flytting, samt holdninger til utbedring og tilpasning av bolig.

    • Oslo
    • 2023

  14. I dette diskusjonsnotatet ser Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) på tiltak som kan bidra til at flere husholdninger med lav inntekt kan eie bolig. Dette inkluderer tiltak som er rettet direkte mot husholdningenes økonomiske situasjon, tiltak som er rettet mot utbyggere og tiltak som enten bidrar økt etterspørsel etter eller økt tilbud av boliger som husholdninger med lav inntekt kan kjøpe gjennom regulering. Utgangspunktet for tiltakene er at de med lav inntekt skal kunne bo spredt, og ikke samles i samme områder.

    • Fernanda Winger Eggen
    • Oslo
    • 2023

  15. I dette diskusjonsnotatet ser Oslo Economics på mulighetene leietakere og hjemmeboende voksne mellom 25 og 40 år har for å etablere seg i eid bolig. De fleste i denne gruppen er enpersonshusholdninger. Notatet mulige tiltak som kan bidra til at flere skal kunne eie egen bolig. Fokuset er i hovedsak på hvordan utfordringer knyttet til egenkapital kan avhjelpes.

    • Oslo Economics
    • Oslo
    • 2023

  16. Som en respons på den siste tidens utvikling i boligmarkedet – med svært lavt salg og lav igangsetting av nye boliger – har Husbanken bedt flere fagmiljøer om å komme med betraktninger om mulige tiltak som vil være aktuelle for å motvirke det påbegynte fallet i aktivitetsnivået i nyboligmarkedet og, men som også vil være aktuelle ved eventuelle nye lavkonjunkturer i framtiden. Notatet er NIBRs innspill til mulige tiltak. Det bygger dels på tidligere erfaringer med motkonjunkturtiltak for byggebransjen, dels på forsering av eksisterende tiltak og dels på forslag til nye tiltak som vil øke nybygging av boliger.

    • Rolf Barlindhaug
    • Oslo
    • 2023

  17. SIFO har målt økonomisk trygghet i Norge siden 2016, med grunnlag i indikatorer som er utviklet i samarbeid med internasjonale fagmiljøer. Siden 2021 har andelen husholdninger på det laveste trygghetsnivået tredoblet seg. Rapporten gir en beskrivelse av hva som kjennetegner husholdningene som har fått redusert sin økonomiske trygghet de siste par årene. Det kan gi Husbanken indikasjoner på hvem som står i fare for å bli vanskeligstilt på boligmarkedet. Rapporten ser på forskjeller i økonomisk trygghet for husholdninger som leier og eier

    • Christian Poppe
    • Oslo
    • 2023

  18. Rapporten gir en vurdering av hvordan omsorgsboliger og andre sosiale boformer kan bygges mer kostnadseffektivt. I rapporten identifiserer de noen mulige kostnadsbesparelser og eksempler som er utledet i noen anbefalinger for økt kostnadseffektivitet i byggeprosjekter. Rapporten peker også på noen grep for å få realisert flere kostnadseffektive omsorgsboliger framover.

    • Rambøll Management Consulting, Rambøll Norge og Comte Bureau
    • Oslo
    • 2023

  19. Hva er utfordrende med det å bo? Hvilke utfordringer møter bostedsløs som flytter til egen bolig? Løser bolig alle utfordringer? Masteroppgaven skildrer hvilke utfordringer personer med utfordringer innenfor rus og psykiatri opplever i overgangen fra bostedsløs til beboer. Gjennom kvalitative intervjuer kommer brukernes stemme fram, den gir innsikt i deres opplevelser og viser kompleksiteten i arbeidet. Det kan bidra til at de som skal hjelpe blir bedre i stand til å bistå enda flere til å bo stabilt og godt.

    • Rapport fra ByBo – Kirkens bymisjon
    • Trondheim
    • 2023

  20. Ein god og tilgjengeleg bustad i alle livsfasar minimerer og utset behovet for omfattande hjelp frå ei pressa kommunal omsorgsteneste. Målet for prosjektet var at fleire innbyggjarar gjere kloke val for eigen busituasjon. Gjennom kunnskaps- og informasjonsdeling skal prosjektet bidra til at kommune, innbyggjarar og byggjebransje samarbeider mot ein bustadmarknad som dekkjer alle sine behov. Rapporten beskriv aktivitetar og tiltak som er gjort gjennom prosjektperioden.

    • Ørsta kommune
    • Ørsta
    • 2023
  1. 1
  2. 2
  3. 3