Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Prosjektet har involvert lokale og regionale aktører og arrangert arbeidsverksteder for å engasjere innbyggerne. Rapporten beskriver prosessen frem mot et strateginotat med forslag til boligløsninger og finansieringsmodeller for dem som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Prosjektet anbefaler å videreføre arbeidet, utvikle en boligutviklingsstrategi, vurdere startlån og styrke informasjonsformidlingen for å sikre bærekraftig boligutvikling i Leka.
Masteroppgaven har undersøkt hvordan bygdevekstpiloter kan bidra til boligutvikling i rurale distrikter i Norge, og hvlike utfordringer og muligheter som finnes for bygdevekst og boligutbygging i Vestre Varanger. Studien har brukt intervjuer og dokumentanalyse. Studenten har konkludert med at bygdevekstavtaler kan være viktige for å få til utvikling, men at det også kreves engasjement og samarbeid på tvers av kommuner, statlige og private aktører.
Notatet presenterer og diskuterer tre nye sykehjems-/boligkonsepter i norske kommuner. Rapporten finner at nye arbeidsmåter krever omstilling og tar tid, men at det er gjort gode erfaringer i alle de tre konseptene. Personalet endrer arbeidsmåte for å implementere nye konseptet, men opplever utfordringer i møte med beboernes ulike behov. Erfaringene fra prosjektene er positive, men det er behov for videre forskning for å gi en mer helhetlig forståelse av tilbudene.
Rapport fra forprosjekt for en konkret tomt i Melhus kommune. Norgeshus har undersøkt hvordan god planlegging og alderstilpassede boliger kan redusere ensomhet og berike både enkeltindividet og samfunnet som helhet. De har gjennomført intervjuer med potensielle beboere og ansatte i kommunen som jobber tett med eldre og alderstilpassede boliger. Norgeshus har utviklet konsept og programmering, for hvordan man kan bygge slike boliger. Tekniske tegninger og spesifikasjoner er tilgjengelige for den som henvender seg til Husbanken.
Første trinn i mulighetsstudien «Aldersvennlig lokalsamfunn» er ferdigstilt i Telemarkskommunen Drangedal. I sluttrapporten beskriver kommunen planprosessen for å utvikle et potensielt aldersvennlig bo- og tjenestetilbud i «Doktormyra» nært sentrum. Tiltakene i planprosessen er mange, og samarbeid med private utbyggere er også sentralt. Mulighetsstudien er en del av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med en reguleringsplan. Prosjektet videreføres i trinn 2 som vil handle om å gjennomføre tiltakene som planen lander på.
Skape et levende boligområde inkludert kommunale omsorgsboliger i Beiarn Beiarn kommune har gjennomført en plan- og designkonkurranse for å utvikle et nytt boligområde, der noen av boligene skal være omsorgsboliger. Målet med konkurransen var å skape et attraktivt og bærekraftig bomiljø som tiltrekker seg nye innbyggere og ivaretar behovene til eldre og personer med behov for omsorg. Rapporten beskriver konkurransens bakgrunn, prosess, resultater, og vinnerutkastet.
Regjeringen har innført et plankrav, for at kommunene skal kunne søke investeringstilskudd for omsorgsboliger og sykehjem. Behovet for fremtidige heldøgns omsorgsplasser skal vurderes ut fra nåværende bo- og tjenestetilbud, den eksisterende boligmassen og hvordan dette kan utvikles i tiden framover. I denne rapporten har Samfunnsøkonomisk analyse evaluert ordningen etter to år.
Målet for prosjektet har vært å utforske hvordan distriktskommuner kan legge til rette for å utvikle flere aldersvennlige boliger og bomiljø, slik at det gir gevinster for innbyggerne, kommunen og lokal samfunnsutvikling. Arbeidet har også hatt som mål å øke kunnskapen om hva som er flaskehalser og begrensninger, vurdere eksisterende virkemidler og gi forslag til nye. Sluttrapporten oppsummerer erfaringer og resultater fra arbeidet og anbefalinger om veien videre.
Kommunene Folldal, Os i Nord-Østerdalen, og Sør-Aurdal i Valdres, ønsker å se på hvordan de kan bruke nedlagte institusjonsbygg til leiligheter, eventuelt kollektive boformer. Arbeidet har omfattet digitale møter, befaringer og prosessarbeid i kommunene med anbefalinger for innbyggermedvirkning, samt utstilling og presentasjon i hver kommune Høsten 2023 og våren 2024 ble det gjennomført tre mulighetsstudier som viser potensial i tre bygninger som ikke lenger er i bruk; En tidligere skole i Folldal, et alders og sykehjem i Rendalen og et menighetshus i Sør Aurdal kommune. Dette danner grunnlag for forprosjekter i alle tre kommunene med oppstart i 2024/2025.
Et leilighetskompleks med 58 leiligheter skal renoveres og tilrettelegges for behovene til beboerne gjennom livsløpet. Prosjektet har samlet og samordnet ressurser i nærområdet. Kartleggingen og analysene skal bidra til økt kunnskap og dypere innsikt om behovene, gjennom å involvere målgruppen, pårørende, helseaktører og frivillig sektor. Fysisk tilrettelegging, senterutvikling, fellesfunksjoner og møteplasser mellom generasjonene, trygghet og bistand fra eget nettverk har stått sentralt i prosjektet.
Husbankens boligundersøkelse gir informasjon om befolkningens holdninger, preferanser og boligplaner. Datamaterialet er basert på en undersøkelse blant et utvalg av befolkningen i hele landet. Resultatene fra 2023 er sammenlignet med resultatene fra 2022. Hovedtemaene i undersøkelsen er knyttet til befolkningens preferanser om valg av bolig, inkludert disposisjonsform, flytting, samt holdninger til utbedring og tilpasning av bolig.
Ein god og tilgjengeleg bustad i alle livsfasar minimerer og utset behovet for omfattande hjelp frå ei pressa kommunal omsorgsteneste. Målet for prosjektet var at fleire innbyggjarar gjere kloke val for eigen busituasjon. Gjennom kunnskaps- og informasjonsdeling skal prosjektet bidra til at kommune, innbyggjarar og byggjebransje samarbeider mot ein bustadmarknad som dekkjer alle sine behov. Rapporten beskriv aktivitetar og tiltak som er gjort gjennom prosjektperioden.
I de fleste kommuner er det forventet å skje store endringer i den demografiske sammensetningen av befolkningen. Dette skaper nye utfordringer knyttet til kommunenes tjenestetilbud og befolkningens bistandsbehov. I dette prosjektet er det utviklet et todelt modellverktøy i Excel til hjelp for kommuner i analysearbeid og planlegging.
Prosjektet har skaffet kunnskap om bosituasjonen blant hjemmeboende i alderen 75 år og eldre, om hvordan de bor, og i hvilken grad de planlegger og gjennomfører tilrettelegging av egen bosituasjon til alderdom og nedsatt funksjonsevne. Noen funn er at relativt få ønsker å bo i generasjonsbolig. Klart flere kunne tenke seg å bo i bofellesskap med folk i samme alder, enn sammen med folk i ulik alder. De fleste ønsker å bli boende i egen bolig, og en god foretrekker å flytte til omsorgsboliger dersom de får større behov for pleie og omsorg.
Kvalitativ masterstudie som undersøker hvordan seniorer planlegger å bo når de blir eldre. Informantene i studien kjenner til reformen «bo trygt hjemme» og ønsker å bo lengst mulig i eget hjem, men er de eldre og myndighetene enige om hvordan reformen skal gjennomføres? Hvilken rolle spiller velferdsteknologi når reformen skal gjennomføres, og hva tenker de eldre om bruk av teknologiske hjelpemidler?
Kommunene trenger oversikt over befolkningens behov for og tilgang av boliger i nåtid og framtid. Spesielt er dette viktig når det gjelder eldre og deres behov for tilpassede og tilgjengelige boliger. Det er utviklet modellverktøy til hjelp for kommuner i arbeid med analyser og planlegging. Rapporten inneholder eksempler på bruk av modellen i boligpolitisk planlegging.
Husbankens boligundersøkelse gir informasjon om befolkningens holdninger, preferanser og boligplaner. Datamaterialet er basert på en undersøkelse blant et landsrepresentativt utvalg av befolkningen. Hovedtemaene i undersøkelsen er knyttet til befolkningens preferanser om valg av bolig, inkludert disposisjonsform, flytting, samt holdninger med hensyn til utbedring og tilpasning av bolig.
Kommunene behøver oversikt når det gjelder eldrebefolkningens behov for og tilgang av tilgjengelige boliger i nåtid og framtid. Norce har i samarbeid med Eigersund kommune utviklet et modellverktøy til hjelp for kommuner i analysearbeid og planlegging. Rapporten dokumenterer modellen og de forutsetninger som den baserer seg på.
Hvilke preferanser og forventninger har innbyggerne om egen fremtidig boligstrategi? Er det trekk ved enkeltindividet som styrer preferansene? Kartlegging av hva innbyggere i Froland og Birkenes kommuner tenker om det å ta ansvar for egen boligplanlegging i alderdommen.
Utredningen tar for seg alternativene eldre står overfor i valg av bosituasjon, den faktiske flyttingen og utbedringsaktiviteten. Hvilke drivere og barrierer finnes? Forskerne kommer med sin anbefaling om utvikling av den offentlige politikken på området ut fra en samfunnsøkonomisk analyse. En viktig dimensjon ved oppdraget har vært de særskilte problemene distriktskommunene står overfor.