Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Masteroppgave som viser hvordan Brattøra i Trondheim kan utvikles til et mer miljøvennlig og sosialt aktivt område. Et kontorbygg bygges om til et åpent bygg med boliger, arbeidsplasser og tilbud for nabolaget. Bygningskroppen bevares, men strukturen endres. Utadrettede virksomheter legges på gateplan for å skape liv på dag- og kveldstid, med kontorer i andre etasje og 53 leiligheter i de resterende etasjene. En rolig bakgård, gode fasader og balkonger skjerm mot støy.
Høye energipriser har økt bevisstheten rundt energiforbruk i norske husstander. Rapporten avdekker at beslutninger om ENØK tiltak sjelden tas isolert, de kobles til annet nødvendig vedlikehold. Dagens støtteordninger belønner dyre, totale oppgraderinger, mens moderate og smarte tiltak ved vedlikehold får lite støtte. Dette favoriserer de mest ressurssterke og ikke husholdninger med størst behov.
Rapporten fra denne diplomoppgaven viser at «tilhørighet oppstår når arkitekturen gir plass til hverdagslige møter i mellomrommene». Studenten har undersøkt to nabolag på Sagene i Oslo. I nabolaget Løkkebakken fant studenten sterke nabofellesskap, men også og gradvis privatisering og beboere som opplevde ensomhet. Denne innsikten ble brukt til å utforme uterommene i Sagveien på en ny måte, et nabolag i endring. Forslaget viser blant annet at små grep og beskjedne arkitektoniske tiltak kan utløse sosiale ressurser i nabolaget og styrke opplevelsen av hjemlighet.
Er det bærekraftig å oppgradere norske eneboliger i tråd med EUs boligenergidirektiv (EBPD)? Masterstudien analyserer energi- og kostnadsberegninger for alle eneboliger i Norge. Konklusjonen er at det ikke er økonomisk bærekraftig å foreta full energioppgradering av norske eneboliger i tråd med EBPD. Kostnad per kilowattimer (kWh) varierer mye. Tiltakene må skreddersys og planlegges godt, og det er mest effektivt å oppgradere store boliger med lav energieffektivitet. For å nå målene i EBPD trengs mer forskning på andre sektorer og energikilder.
Hvordan kan innovasjonsprosesser gi nye løsninger på boligsosiale utfordringer? Studenten bruker Hemnes i Bodø som case, og peker på at det trengs klare roller, samarbeid på tvers og forutsigbare virkemidler for å skape byutvikling med boligsosial profil. Studien anbefaler at Bodø kommune gir rom for innovativ testing av nye boligmodeller, og legger til rette for innovasjonsprosesser som gir kontinuerlig utvikling og læring.
Norge preges av høy boligprisvekst og øktende sosiale forskjeller. Denne masteroppgaven foreslår å etablere en ny boligsektor for allmenne utleieboliger for å løse disse utfordringene. Oppgaven beskriver hvordan sektoren kan bygges opp og organiseres, og at det trengs mer enn tekniske minimumskrav for at boligene skal få god kvalitet. Studentene konkluderer med at arkitekter bør innta en mer aktiv samfunnsrolle, og at en sektor for allmenne utleieboliger kan utvikle nytenkende sosial og bærekraftig arkitektur.
Meråker kommune har behov for sentrumsnære boliger tilpasset eldre, og boliger for unge i etableringsfasen. Rapporten viser hvordan kommunen har jobbet fram konkrete løsninger på behov som er beskrevet i den boligpolitiske handlingsplanen. De har bygget og solgt mikro hus for unge nyetablerere, og laget et bolig konsept for lettstelte boliger i sentrum. Rapporten beskriver arbeidsprosess, erfaringer og har beskrivelser og tegninger for bolig konseptet for eldre.
Hvordan kan interiørarkitektur gi eldre mulighet til å bo hjemme så lenge de ønsker, ved å legge til rette innredning og hjelpemidler? I sin masteroppgave har Emily Bakke levert en teoretisk refleksjons del. Den konkluderer med at det finnes lite informasjon om hvordan privatpersoner kan tilrettelegge sin egen bolig. Mange opplever økonomiske, strukturelle og kunnskapsmessige barrierer og mangler motivasjon for å tilrettelegge egen bolig. Denne innsikten ble til en håndbok i boligtilpasning (egen rapport).
Hvordan kan interiørarkitektur gi eldre mulighet til å bo hjemme så lenge de ønsker, ved å legge til rette innredning og hjelpemidler? I sin masteroppgave har Emily Bakke levert en teoretisk refleksjons del (egen rapport) og en håndbok for praktisk boligtilpasning. Håndboken bygger blant annet på forskning, befaringer og arbeidsmøter med målgruppa og tar for seg temaer som lys, farge/kontrast og ulike rom. Boken har også illustrerte løsningsforslag, sjekkliste og plass å planlegge tilpasning av eget hjem.
En mulighetsstudie som beskriver hvordan Skage frivillig sentral og Overhalla kommune kan samarbeide om å bygge tolv nye utleieboliger som et trygt og inkluderende leie alternativ. Studien drøfter eieformer, finansieringsmuligheter og kommer med konkrete løsningsforslag. Prosjektet viser hvordan kommune, frivillighet og private aktører kan samarbeide for å skape gode bomiljøer og bidra til å løse utfordringer i boligmarkedet.
Rapporten oppsummerer arbeidet til arbeidsgruppa i Eldrebolig alliansen, som har foreslått tiltak for å få fart på aldersvennlig boligbygging i Norge. Målet er at flere eldre skal kunne bo trygt og godt hjemme. Arbeidsgruppa, der Husbanken har vært sekretariat, foreslår endringer i planverk, virkemidler og samarbeid mellom stat, kommune og byggenæring.
Rapporten omtaler aktivitetene og resultatene fra et utviklingsprosjekt i Rindal. Kommunen har blant annet oppgradert og solgt kommunale leieboliger, utviklet boligplan og boligkonsepter for unge voksne (etablerere) og eldre. Kommunen har også kartlagt tiltak for å redusere risiko ved boligbygging i distriktskommuner. Kommunale leieboliger er solgt til leietakere, leie-til-eie-modeller er prøvd ut og kommunens ansatte og lokal byggebransje har fått økt kompetanse.
Gjennom prosjektet «Boligutvikling i Rindal» har Norconsult utviklet en boligmodell for Rindal kommune. Konseptet beskriver hvordan mindre boliger plassert i tun sentralt i kommunen kan bidra til et mer variert boligtilbud og gi nye kvaliteter til eksisterende kommunesentrum. Boligene er kostnadseffektive med god kvalitet i utforming og gjennomføring. De legger til rette for fellesskap og sosial interaksjon. Boligene er tilpasset eldre som ønsker en mindre og tilpasset bolig, og yngre som er på vei inn i boligmarkedet.
I 2024 har bydel Bjerke laget et kunnskapsgrunnlag og utviklet en modell for hvordan bosette flyktninger i modulbygg. Det har de gjort gjennom å bosette 35 enslige flyktninger. Hensikten var å legge til rette for vellykket integrering og et godt bomiljø. Bydelen samarbeidet med Boligbygg Oslo KF og fikk tilskudd til boligsosiale tiltak fra Husbanken. Erfaringene benyttes til å bosette 17 familier i modulbygg i 2025.
Sel kommune har gjennomført en plan- og designkonkurranse for boligutvikling på tomta til gamle Otta skole. Tre arkitektteam har levert kreative konsepter som kombinerer variert boligtilbud og elvepark. Prosjektet gir kommunen et solid grunnlag for videre utvikling, med mål om bærekraftige og attraktive bomiljø i sentrum av Otta
Oslo Economics (OE) har på oppdrag fra Husbanken kartlagt kommunenes erfaringer med tilskuddsordningen så langt. I rapporten vurderes måloppnåelse, kommunenes kjennskap til ordningen og Husbankens forvaltning. Kartleggingen bygger på en spørreundersøkelse til alle landets kommuner og dybdeintervjuer med utvalgte kommuner og Husbankens saksbehandlere. Rapporten viser at ordningen er godt kjent, svært etterspurt og et effektivt virkemiddel for å redusere energiforbruk og forbedre bygg permanent.
I dette prosjektet har Sandefjord kommune ønsket å legge til rette for brukeres medvirkning i kommunale utleieboliger. Dette har blitt gjort med bakgrunn i den enkelte leietakers forutsetninger, muligheter og ønsker. Erfaringen fra prosjektperioden viser at tett samarbeid med tjenesteapparatet, å bygge en relasjon med beboerne samt god koordinering av tjenester skaper trygghet i boforholdet. Trygghet bidrar igjen til at de mest vanskeligstilte kan mestre å bo. Videre har økt innsats og medvirkning medført færre klager og utfordringer i de aktuelle bomiljøene.
Prosjektet konkretiserte en modell for hvordan etablere rimelige kunstnerboliger på en konkret tomt. Hensikten var å belyse hvordan det kan bygges med kvalitet og egeninnsats rettet mot en gruppe som er lavtlønnet og med utstrakt brukermedvirkning. Prosjektet viser hvordan rasjonalitet i byggesystem, modulære bygningsdeler og muligheter for selvbygging (lettvegger, overflatebehandling, kjøkkeninnsetting) gir muligheter for å realisere på lavt budsjett. Utfører: Kunstnerboligforeningen, samarbeid med Stor-Oslo Eiendom og Fragment arkitekter
Dyrøy kommune har laget en boligportal som løfter fram skreddersydde virkemiddel- og tjenestepakker for vanskeligstilte i boligmarkedet. Alt om bolig finnes her, inkludert startlån, bostøtte og etableringstilskudd. Den har 3D-visning av gratis tomter og utfyllende informasjon om kommunen. Kommunen har også tatt i bruk Kobo. Prosjektet har ført til et mer effektivt boligarbeid, økt virkemiddelbruk og et styrka omdømme som attraktivt bo – og arbeidssted.
Samfunnsøkonomisk Analyse (SA) har evaluert Husbankens lån til boligkvalitet. Lånet skal blant annet bidra til flere boliger som er miljøvennlige og har god tilgjengelighet. I rapporten evaluerer SA låneordningens intensjon, forvaltning og måloppnåelse. De fremhever både de positive effektene ordningen har hatt, samt nødvendige forbedringer i låneprosessen og kriteriene. Rapporten understreker hvor viktig offentlige støtteordninger er for å korrigere for varierende kvalitet i boligmarkedet. Det gjelder spesielt for eldre og lavinntektsgrupper, samt distriktsområder med dårligere boligprisutvikling.