Personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne velge hvor og hvordan de bor på lik linje med andre. Den nasjonale strategien for sosial boligpolitikk retter en særlig innsats mot utviklingshemmede.
I strategien for sosial boligpolitikk (2021 - 2024): Alle trenger et trygt hjem er personer med nedsatt funksjonsevne en prioritert målgruppe. Strategien slår fast at de skal kunne velge hvor og hvordan de bor på lik linje med andre.
Dette fremgår også i artikkel 19 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Den sier at statene har plikt til å sikre at «mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de vil bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform».
Blant personer med nedsatt funksjonsevne, ser Husbanken behov for å rette en særlig innsats mot utviklingshemmede. Dette er en sammensatt gruppe hvor bistandsbehovet varierer fra råd og veiledning til døgnkontinuerlig bistand. Mange med lettere utviklingshemming kan kjøpe en selvstendig bolig, mens andre med større behov bor i mer tilrettelagte løsninger i et bofellesskap. Behovet for bistand skal ikke være styrende for hvor man skal bo.
Dette fremgår også i NOU 2016:17 «På lik linje». Der fant Rettighetsutvalget at utviklingshemmede har særlige utfordringer på boligmarkedet og reelt sett få valgmuligheter når det gjelder bosted, hvem de vil bo med og boform. Eierandelen er rundt ti prosent. Det er ikke tilfredsstillende at eierandelen er så lav, særlig når det å kunne eie egen bolig er et uttrykt ønske blant mange av dem det gjelder.
Utviklingshemmede har ofte en stabil, men lav inntekt, og gjerne trygd som inntektskilde. De regnes derfor som sikre betalere av boliglån. Samtidig har personer med utviklingshemming ofte liten eller ingen egenkapital når de skal kjøpe bolig. Majoriteten av utviklingshemmede vil derfor være i målgruppen for startlån. Likevel blir de ofte boende i foreldrehjemmet langt opp i voksen alder.
Husbanken mener at de økonomiske virkemidlene legger godt til rette for at flere utviklingshemmede kan bli eie sin egen bolig. Det er mulig å øke antall boligeiere blant utviklingshemmede gjennom boligrådgivning og å utnytte de økonomiske virkemidlene fullt ut. Dette gjelder spesielt mulighetene som ligger i å etablere borettslag og utnytte virkemidlene knyttet til dette, men det gjelder også startlån og kommunale boligtilskudd.
En del personer med nedsatt funksjonsevne leier bolig av kommunen. For de som ikke kan eller vil kjøpe sin egen bolig, skal leie av bolig være et godt og trygt alternativ. Kommunene bygger hovedsakelig to typer boliger som kan passe for personer med nedsatt funksjonsevne: Omsorgsboliger for personer med vedtak om heldøgns helse- og omsorgstjenester og kommunale utleieboliger for personer som ikke har mulighet for å skaffe seg eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold.
Utformingen og plasseringen av kommunale boliger er sentralt for om den enkelte får oppfylt retten til å bli fullt inkludert og delta i samfunnet.
For å hjelpe kommunene og andre aktører i bransjen med å etablere gode løsninger har Husbanken utviklet en veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg (heldøgns omsorgsplasser). Veilederen omhandler krav og anbefalinger for kommuner som ønsker å søke om investeringstilskudd til etablering og rehabilitering til slike bygg. I veilederen formidler Husbanken erfaringer fra kommuner, forskning og fagmiljøer. Veilederen skal bidra til at kommunen, Husbanken, andre statlige aktører og prosjekterende har en felles forståelse av behovet for omsorgsplasser og kvaliteter knyttet til disse.
De ulike boformene finansieres med ulike virkemidler. Det ligger et betydelig potensial i god bruk av virkemidlene. Husbanken kan
Omsorgsboliger kan være leide boliger eller boliger i borettslag. Kommunen kan også etablere borettslag og selge ut boligene. I tillegg til investeringstilskudd til kommunen kan Husbanken da gi lån til borettslaget (fellesgjeld). Kjøperne av boligene vil kunne søke om startlån.
Les mer om Husbankens økonomiske virkemidler:
Rapporten fra NTNU Samfunnsforskning presenterer en kartlegging av bosituasjonen for utviklingshemmede i 2021, og beskriver utviklingstrekk ved bosituasjonen fra midten av 1990-åra og fram til i dag.
Formålet med rapporten er å gi en oppdatert beskrivelse av utviklingshemmedes bosituasjon, og samtidig få fram hvordan denne har utviklet seg de senere år. Bakgrunnen var dels en uro over at gapet mellom de politiske idealene og den faktiske bosituasjonen er for stor, men også at det er lenge siden det er gjort en bred gjennomgang på feltet. Rapporten tar opp en rekke temaer knyttet til bosituasjonen, som type bolig, størrelsen på bofellesskap, retten til å velge bolig, hvor mange som eier egen bolig, hvor mange voksne utviklingshemmede som fortsatt bor med familien, boligøkonomi med mer.
Last ned rapporten fra samforsk.no
Rapporten bygger på fem ulike datakilder:
De viktigste funnene er: