Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Bidrar ulike boligkjøpsmodeller (leie til eie, del-eie, mv) til at flere kommer seg inn på boligmarkedet? Masteroppgaven har tatt for seg private boligaktører, og hvorvidt samarbeid mellom ulike aktører kan gjøre modellene mer effektive. Konklusjonen er at modellene blir bedre gjennom god kommunikasjon, forhandlingskunnskap og erfaringsdeling mellom aktørene. Studien peker også på behov for endring i eierseksjonsloven og borettslagsloven.
Masteroppgave som undersøker hvordan familier opplever å bo i korttidsbolig på Grefsen i Oslo. Studien viser at bistanden som NAV gir til bostedsløse familier hovedsakelig er boligdrevet. Språket og relasjonene som NAV bruker påvirker hvordan familiene ser på situasjonen sin. Når en familie og NAV forstår situasjonen ulikt, kan familiene oppleve avmakt som fører til passivitet. Begge parter er imidlertid enige om at stabil boligsituasjon er en viktig for mestring på alle livsområder.
Denne masteroppgaven undersøker hvordan innbyggere på Grønland i Oslo erfarer gentrifiseringen av området. Den kvalitative analysen peker på at innbyggerne opplever gentrifiseringen udemokratisk og til hinder for at de kan påvirke utviklingen. Områdets særegne karakter svekkes, spesielt blir mangfoldet, det yrende folkelivet og bydelens upolerte stil truet. Kulturelle minoriteter, rusmisbrukere og tiggere blir ekskludert fra området, mens de opprinnelige innbyggernes fellesskapsbaserte syn på samfunnsliv- og utvikling blir neglisjert.
Masteroppgaven ser på organisering av kommunal ledelse, og om denne påvirker hvordan kommunalt ansatte lykkes med det boligsosiale arbeidet. Studien konkluderer med at informantene er fornøyde med en markedsbasert organisering, og at boligsosial lov fra 2023 støtter opp om suksessfaktorene for boligsosialt arbeid og denne måten å organisere arbeidet på.
NOVA har undersøkt studenters betydning for leiemarkedet generelt og utleiemarkedet for vanskeligstilte grupper spesielt. De har sett både på mindre steder med mange studieplasser i forhold til innbyggere, og de større byene hvor det er flest studenter. Jevnt over er leieprisene høyere i disse kommunene og særlig i de største byene. Private utleiere er viktige for å opprettholde boligtilbudet, og det er flere profesjonelle aktører i markedet. Rapporten viser at studenter har betydning for leiemarkedet og boligtilbudet for vanskeligstilte grupper, men at de i liten grad konkurrerer med barnefamilier.
Boken deler erfaringene til nye og noen mer erfarne boligeiere med utviklingshemming. For de fleste har veien til egen bolig vært lang. Det er 15 år siden Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og Husbanken ga ut boken «Veien fram til egen bolig», der ni boligeiere med utviklingshemming viste frem hjemmene sine og fortalte om hvordan de hadde gått frem for å kjøpe egen bolig. Denne nye utgaven av boken gir nye eksempler på hvordan familier og personer med utviklingshemming, sammen med kommuneansatte, Husbanken og utbyggere har nærmet seg og realisert muligheter for å eie egen bolig. I tillegg viser den erfaringer med ulike boligtyper, for de som har vært boligeiere noen år.
I 2021 utviklet Nedenfra Ideelt AS sammen med Leieboerforeningen, Pådriv og Norsk Eiendom et konseptforslag for frivillig sertifisering av utleiere og merking av leieboliger. Boligmerket - Pilotering er fase 2 av prosjektet, hvor ni profesjonelle aktører fra privat, offentlig og ideell sektor deltok i piloteringen og merket nærmere 2000 boliger. Rapporten beskriver prosessen og arbeidet i tilknytning til den.
Utføreren hadde som mål å rehabilitere deler av et eldre trehus i Ormsundveien 12 og utvikle prosesser for medvirkning og holde kurs. I prosjektet ble det gjennomført en mulighetsstudie over hva som var nødvendig for å rehabilitere eiendommen, med særskilt vekt på hva beboerne kan gjøre selv, for eksempel under vignetten «innsats for leie». Prosjektet resulterte i en rapport på 64 sider som kan ha overføringsverdi for andre som vurderer å rehabilitere gamle trehus.
Prosjektets målsetning har vært å identifisere, kartlegge og bistå barnefamilier med lav inntekt som leier bolig og bor trangt. Prosjektet har i løpet av prosjektperioden hjulpet 33 familier med til sammen 88 barn. 76 prosent av familiene har flyttet inn i en bedre leilighet, og noen familier har fått startlån til å kjøpe seg leilighet. Prosjektet har vist at samarbeid og samhandling er nødvendig hvis kommunen skal lykkes med å forbedre de vanskeligstilte familienes bosituasjon.
Asplan Viak har gjort en oppdatering av sin teoretiske beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, forstått som forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2023 etter et knapt år med bosetting av mange ukrainske flyktninger. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på 125.000 boliger ved inngangen av 2023. Dette er en nedgang på ca. 8,4 prosent sammenlignet med boligreserven anslått for inngangen av 2022. Kun en av fem boliger er i tettbygde grunnkretser.
Asplan Viak har gjort en teoretisk beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, forstått som forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2022 før flyktningankomstene fra Ukraina. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på ca 136.600 boliger ved inngangen av 2022. Av disse er kun 14 100 av boligene i tettbygde grunnkretser, som oftere gir tilgang til tjenester som butikker, skole, barnehage og kollektivtransport, som vurderes som viktig i bosettingen av flyktninger
Hvilke fysiske tiltak skal til for å skape velfungerende felleskapsarena i nabolag? Erfaringer fra pandemien gjør at det er mer aktuelt å tilrettelegge for bedre bokvalitet i nærmiljøet, spesielt med tanke på sosiale møteplasser. Velfungerende felleskapsarenaer i nabolag svarer på flere utfordringer. Møteplasser der det er lav terskel for å delta i sosiale aktiviteter kan motvirke ensomhet.
Håndboken dokumenterer erfaringer så langt i ByBo Ung-prosjektet, hvor målet er å etablere en samlokalisert bolig med base for unge vanskeligstilte. Huset skal være et hjem for unge, og en varig bolig med oppfølging for unge med rus- og psykiske lidelser. Innholdet i boken er tredelt og tar for seg metode for hvordan jobbe mer og for beboerne, etableringsplan og prosess for å anskaffe egnede hus. Håndboken er rettet mot ideelle organisasjoner som planlegger å etablere boligtiltak for unge vanskeligstilte.
Rapporten er en kvalitativ studie som baserer seg på dybdeintervju av ti straffedømte og tre ansatt i hjelpeapparatet. Hensikten med prosjektet har vært å få mer kunnskap om straffedømtes bosituasjon og innsikt i hvilke utfordringer og erfaringer målgruppen har når det gjelder bolig. Rapporten viser blant annet at uforutsigbarhet omkring løslatelsesdato er et stort problem i overgangen fra fengsel til bolig. Det kommer også fram at det er stor variasjon på kvaliteten på boligtilbudet som de straffedømte mottar av kommunene.
Leie skal være et godt og trygt alternativ. Rapporten ser på tilvisingsmodellen og dens innvirkning på livskvaliteten til lavinntektsfamilier. Her sammenlignes tilvisingsmodellen Ringsaker benytter og tidligere studie av Eie først-modellen utført i Kongsvinger. I begge studiene uttrykker familiene økt livskvalitet, men familiene som leier har større utfordringer når det gjelder bostabilitet og tilhørighet. Rapporten viser at det ikke er disposisjonsformen som er vesentlig, men boligens beliggenhet og boligkvaliteter som forbindes med å eie som er avgjørende for familienes opplevelse av mestring, livskvalitet og tilhørighet.
Hva er utfordrende med det å bo? Hvilke utfordringer møter bostedsløs som flytter til egen bolig? Løser bolig alle utfordringer? Masteroppgaven skildrer hvilke utfordringer personer med utfordringer innenfor rus og psykiatri opplever i overgangen fra bostedsløs til beboer. Gjennom kvalitative intervjuer kommer brukernes stemme fram, den gir innsikt i deres opplevelser og viser kompleksiteten i arbeidet. Det kan bidra til at de som skal hjelpe blir bedre i stand til å bistå enda flere til å bo stabilt og godt.
Masteroppgaven ser på erfaringene som kommunalt ansatte har med å legge til rette for barn og unges medvirkning i områdesatsinger. Barn er en viktig målgruppe i områdesatsinger, og kvaliteten på nærmiljøet er viktig for hvordan barn kan leve livet sitt. Hvordan beskriver kommunalt ansatte at barn og unge har medvirket i konkrete prosjekter? Hva trengs for at medvirkningen skal lykkes, at barn og unge opplever at medvirkning har en synlig effekt? Og hvordan virker områdesatsinger på medvirkningsprosessene?
NTNU har sammen med Frost eiendom og Boligstiftelsen i Trondheim undersøkt hvordan man kan skape velfungerende medvirkningsstrategier for utforming og bruk av gode fellesarealer i utleieboliger. Her er noen spørsmål som rapporten tar opp: Hvordan kartlegge beboernes interesse og behov for medvirkning? Hva er potensialet for medvirkning i profesjonelt driftede utleieboliger? Og hvordan kan utleier legge til rette for medvirkningsprosesser som gir varige ringvirkninger?
KBT har gjennomført et forprosjekt som kan være grunnlag for videre bolig- og tjenesteutvikling for personer med rus- og psykiatrilidelser i Trondheim kommune. Rapporten oppsummerer dagens utfordringer og kommer med råd om hvilke utfordringer som må adresseres i kommunens videreutvikling av bo- og tjenestetilbudet til denne gruppen. Rapporten er basert på kvalitative intervjuer av kommunalt ansatte og beboere.
Gjennom kvalitative studier med intervjuer av beboere, sammenligner studenten hvordan det er å være leietaker i det ordinære private leiemarkedet, kontra (langtids)leietaker i boliger fra Trondheim Boligstiftelse. Hvordan tilrettelegger ulike leieboliger og leieforhold for at boligen kan bli et hjem? Hvilke barrierer står i veien for domestiseringsprosessen? Hva trengs for at leietaker opplever leieforholdet som trygt?