Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Er personer med utviklingshemming likestilte og inkluderte, og bor de i normaliserte boliger? Gjennom praktiske erfaringer og eksempler på prosesser og boligløsninger ser rapporten på hvilke muligheter utviklingshemmede har til å påvirke egen bosituasjon. Hvordan kan kommunene støtte og bidra i prosessen? Har beboerne reell medbestemmelsesrett og mulighet til å påvirke egen bosituasjon?
Hvilke føringer må kommunene forholde seg til ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, og hvordan gjennomføres bosetting og boligsosialt arbeid i praksis? Hvordan lykkes de enslige mindreårige flyktningene i voksenlivet når de ikke lenger er underlagt kommunens omsorg og tjenester? Masteroppgaven ser på hvordan lovverk, statlige føringer og kommunenes lokale forutsetninger legger grunnlaget for hvordan gruppa integreres i det norske samfunnet.
Hvordan forstår statlige aktører begrepet «bærekraft»? Hva er deres rolle i utviklingen av et bærekraftig samfunn? Hvordan tolker de begrepet og omsetter det til praksis i politiske prosesser? Hvordan setter de bærekraft på dagsorden? Gjennom dokumentstudier og dybdeintervju gir masterstudien innsikt i hvordan statsapparat, kommune og utbyggere forstår og fortolker bærekraft, hvordan de forholder seg til hverandre og verden rundt.
Kan tomme kommunale boliger i Trondheim bli et pilotprosjekt for den tredje boligsektor? På Fargemarka ønsker en aksjonsgruppe å etablere alternative boformer i kommunens tomme bygninger. Kommunen har vedtatt å samarbeide med aksjonsgruppen, men prosjektet strandet på grunn av økonomiske hindringer. Hvordan kan et slikt prosjekt realiseres? Hvilke virkemidler må til og hvordan kan hindringer ryddes av veien?
Denne rapporten presenterer en kartlegging av utviklingshemmetes bosituasjon anno 2021, og den beskriver utviklingstrekk ved bosituasjonen fra midten av 1990-åra og fram til i dag. Et viktig formål er å se både utviklingen og situasjonen opp mot de politiske målsetningene på feltet, ikke minst fordi det har vært reist spørsmål ved om utviklingen de senere år har ført oss lenger unna de politiske målsetningene.
Hvordan sikre en integrert og representativ befolkningssammensetning innenfor framtidens fortettingsområder? Og hvordan legge til rette for barnefamilier, unge og husstander med lave og midlere inntekter slik at de også får innpass i samsvar med egen økonomi og egne preferanser? Prosjektet har hentet inn og tolket tilgjengelig relevant kunnskap, og pekt på områder og temaer som bør undersøkes og utvikles videre.
Masteroppgaven tar for seg tre sør-norske kommuner i en sammenslåingsprosess og tar oppfølgende problemstillinger: Hva er sosialt bærekraftig boligsammensetning i kommuner? Og hvordan forløper samstyringsprosessen i tre kommuner for å oppnå sosialt bærekraftig boligsammensetning?
Hva betyr det for en familie å kunne eie sin egen bolig? Hvordan og hvorfor påvirker boligen oss? Oppgaven ser på hvordan ustabile boforhold påvirker sårbare familier både materielt og i terapeutisk sammenheng.
For tiden er det flere prosjekter med nye boformer og fellesskapsløsninger under planlegging i Norge. Det å bo flere sammen og dele funksjoner og arealer er sosialt bærekraftig og kan bidra til mindre forbruk av arealer og ressurser. Denne studien handler hovedsakelig om bofellesskapet Villa Holmboe i Tromsø samt erfaringer fra andre lignende prosjekter.
76,8 prosent av norske husstander eier sin egen bolig. Boligeierne vet vi relativt mye om, mens for de som er leietakere er det mindre tilgjengelige data. Denne rapporten fra Oslo Economics tar for seg hva som karakteriserer husholdninger som er langtidsleietakere, hvordan leieforholdene er og hvilke utfordringer møter langtidsleietakere på boligmarkedet. På bakgrunn av funnene foreslår Oslo Economics noen konkrete tiltak for å bedre situasjonen for langtidsleietakere.
Rapporten ser nærmere på hva som kan være gode boligløsninger for mennesker med utfordringer innen rus og psykiske helse som har sammensatte og komplekse hjelpebehov. Undersøkelsen er basert på fokusgruppeintervjuer om bokvalitet, kommunenes botilbud, tjenester knyttet opp mot botilbudet, boligsosial organisering og økonomiske forhold. Rapporten ser også på kommunenes og organisasjonenes perspektiver på brukermedvirkning.
Dette kvantitative studie har kartlagt omfanget og kjennetegn ved bostedsløse i Norge. Det inngår i en tidsserie av seks sammenlignbare studier over bostedsløshet i Norge over en periode på 24 år. Datainnsamlingen er gjennomført i uke 48, 23.–29. november, 2020 og viser et tverrsnitt av bostedsløshet i dette tidsvinduet.
Forskergruppen som har gjennomført studien har ønsket at den skal kunne bidra til å forebygge at husholdninger blir vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom å utvikle et stabilt og inkluderende boligtilbud med rimelige, langsiktige utleieboliger.
Norgeshus har sett på muligheten for enkle små boliger som egner seg til personer som skal inn på markedet med kommunalt startlån som finansiering til sin første bolig. Det er i dag kostnadskrevende å anskaffe seg en egen bolig, og det er ikke alle som har muligheter for å ordne det på egen hånd. Vi har derfor designet noen alternativer til standardisert konsepter og kataloghus, hvor det er fokus på å bygge rimelig og effektivt.
Masteroppgaven analyserer debatten rundt en potensiell tredje boligsektor i Oslo og rollen til det ikke-kommersielle perspektivet. I konflikten rundt ikke-kommersielle og kommersielle perspektiver av tredje boligsektor står eierbegrepets rolle sentralt. Etter en lang periode uten ordentlig politisk debatt og evaluering av eierlinja, er det tendenser til at eierlinja nå blir utfordret og at ideologiske konflikter som lenge har vært undertrykt kommer til syne.
Case-studien av Ulstein kommune som «beste praksis» består av intervju med fem sentralt plasserte informanter i Ulstein kommune. Analysen viser blant annet at det eksisterer et tett samarbeid mellom administrasjon og politikk, med både faste møter og en kultur for å kunne diskutere mer overgripende problemstillinger utenfor sakslisten. Dette har skapt en felles og omforent forståelse for overordnede mål for utvikling av kommunen, som igjen har skapt grobunn for en nærmest ubyråkratisk handlekraft.
Målet med studien er å si noe om hva som skal til for at boenheter med selvbygging/ egeninnsats lar seg realisere i boligblokker i byområder. Oppgaven ser også på om delvis selvbygging kan bidra til å redusere terskelen for husholdet inn i boligmarkedet i Norge. Dette gjelder både ved nybygg og konverteringsprosjekter.
This paper is an analysis of the new policy paper for the provision of affordable housing in Oslo, ‘Nye veier til egen bolig’ (new paths to a permanent home), launched by the City Government of Oslo in January 2019. The policy paper is examined in the theoretical light og the four criteria: owner-orientation, rental-friendliness, market-orientation and subsidy-friendliness.
Utgangspunktet for studien er samfunnsmessig integrering hvor brukerperspektivet legges til grunn basert på tverrkulturelle fellesverdier av å eie egen bolig, og hvor barnas behov og fremtidsmuligheter særlig vektlegges. Det er en samstemthet at eie av egen bolig skal være primærvalget i Norge, mens leie er sekundært.
I hvilken grad har statens innsats for å skape mer helhet og effektivitet, herunder veiviseren.no, bidratt til kommunenes boligsosiale arbeid? Informasjonsinnsamlingen i denne delen av prosjektet har bestått av dybdeintervjuer med representanter fra ulike samarbeidsaktører. I tillegg er det gjennomført en dyptgående analyse av det boligsosiale arbeidet i tre utvalgte kommuner: Oslo (bydel Stovner), Drammen og Sandnes.