Rapporter

Her finner du rapporter som er resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken. 

Husbankens arbeid med FoU skal bidra til kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og kunnskapsutvikling og læring på det boligpolitiske området.

Søk i hele Koha-databasen

  1. Et hjem eller kun et tak over hodet?

    En kvalitativ studie av politikk og praksis ved anskaffelse, avhending og tildeling av kommunalt disponible utleieboliger for vanskeligstilte barnefamilier i Trondheim kommune

    • Charlotte Stjerne-Overby
    • 2021 Trondheim
    • 2021
  2. Småhus – hjem og verdig botilbud for personer med ruslidelser og psykiske lidelser?

    Denne rapporten bygger på svarene fra 14 kommunene som deltok i Husbankens spørreundersøkelse om småhus i 2019. Vi har også stilt oppfølgingsspørsmål, intervjuet kommunene, hjelpeapparat og beboere. Rapporten sammenfatter norske kommuners erfaringer med å planlegge, bygge og drifte småhus for personer med ruslidelser og psykiske lidelser. Den formidler beboernes opplevelse av boligen som hjem og verdig botilbud.

    • Solvår Irene Wågø
    • Oslo
    • 2021
  3. En dokumentanalyse av boligpolitikken i Oslo kommune 1987 - 2019

    I denne masteroppgaven har fokuset vært rettet mot problemforståelsen i Oslos kommunale boligpolitikk. Formålet med oppgaven har vært å undersøke om det har vært endring og/eller kontinuitet i problemforståelsen over en lengre tidsperiode

    • Solveig Valkvæ
    • Oslo 2021
    • 2021
  4. Boligrådgivning i kommunene

    Studien er en kartlegging av hvordan boligrådgivning forstås og organiseres i kommunene. Dernest gjøres det en studie av ulike organisasjonsmodeller innenfor boligrådgivningsarbeidet i noen utvalgte kommuner. Studien avsluttes med anbefalinger på hvordan kommunene og andre relevante aktører bør arbeide med boligrådgivning.

    • Arne Holm
    • Oslo 2021
    • 2021
  5. Byboliger for alle

    I Oslo skal vi ha levende nabolag der alle har et trygt sted å bo, med aktiviteter og opplevelser for alle, rikere naturmangfold og kort vei til flotte friluftsopplevelser.

    • Hille Melbye
    • Oslo 2021
    • 2021
  6. Offentlige tjenesteyteres beskrivelser og forståelser av samarbeid med lavinntektsfamilier om deres boforhold

    Hensikten med masteroppgaven er å utvikle kunnskap om offentlige tjenesteyteres beskrivelser og forståelser av samarbeid med brukerne, her lavinntektsfamilier som trenger boligsosial støtte og som står i komplekse situasjoner. Studien utforsker hvordan tjenesteyterne opplever sin posisjon og rolle, hvordan de beskriver samarbeid med dem det gjelder og hva de tenker om å bruke ressursene på nye måter i møte med brukerne. Masteroppgaven er knyttet opp mot forskningsprosjektet «En U-sving til bedre bolig»

    • Mari Braut
    • Kongsberg 2019
    • 2019
  7. Seniorenes boligstrategi

    Hvilke preferanser og forventninger har innbyggerne om egen fremtidig boligstrategi? Er det trekk ved enkeltindividet som styrer preferansene? Kartlegging av hva innbyggere i Froland og Birkenes kommuner tenker om det å ta ansvar for egen boligplanlegging i alderdommen.

    • Trude Murberg
    • Universitet i Agder 2020
    • 2020
  8. Individuell boligplan (IBP)

    Veilederen gir en beskrivelse av det boligsosiale tiltaket Individuell boligplan (IBP). Målet er å gi helhetlig bistand til vanskeligstilte personer og familier som ønsker å oppnå en stabil og god livs- og bosituasjon. Veilederen er utarbeidet på bakgrunn av erfaringer med IBP i Sandefjord kommune.

    • Sissel Bekkelund
    • Telemarksforsking
    • Bø i Telemark
    • 2020
  9. Individuell boligplan (IBP) i Sandefjord kommune

    Rapporten gir en inngående beskrivelse av tiltaket Individuell boligplan (IBP) i Sandefjord kommune. IBP er en metode for å bistå utsatte grupper på boligmarkedet. Hjelpen tilbys av én koordinator som gir helhetlig veiledning, og koordinerer hjelpetilbudet til brukerne. I rapporten beskrives brukerne av IBP, veilederens rolle og oppgaver, samt samarbeidet med ulike tjenester.

    • Geir Møller
    • Telemarksforsking
    • Bø i Telemark
    • 2020
  10. En u-sving til bedre bolig

    I «En u-sving til bedre bolig» ble familier med varige økonomiske utfordringer invitert til en gruppeprosess for å bevisstgjøre egne verdier og strategier i møte med sine livsutfordringer. Familienes utfordrende boligsituasjon ble vektlagt i gruppeprosessen. Parallelt var tjenesteytere fra NAV, Larvik kommune og Frivilligsentralen sammen for å reflektere over egen praksis og utvikle ideer og erfaringer til ny praksis. Prosjektet ble ledet av Universitetet i Sørøst-Norge og mottok tilskudd til boligsosiale tiltak fra Husbanken. Kunnskap generert i prosjektet er videreført i neste fase kalt «Samskapende smarte familier».

    • Lars U. Kobro
    • Porsgrunn 2019
    • 2019
  11. Jarleveien 10, erfaringer fra et kommunalt boligkompleks for rusavhengige i Trondheim

    Boligkomplekset ble ferdigstilt vinteren 2017 med 44 boenheter, og med en utforming som er spesialtilpasset beboergruppa. NTNU Samfunnsforskning har fått tilskuddsmidler fra Husbanken for å innhente og systematisere erfaringer med boligkomplekset i Jarleveien etter tre års drift.

    • Melina Røe
    • NTNU
    • Trondheim 2020
    • 2020
  12. Sikkerhetsteknologi i omsorgsboliger og sykehjem

    Denne rapporten har SINTEF gjennomført en kartlegging og vurdering av sikkerhetsteknologi til bruk i omsorgsboliger og sykehjem som har til hensikten å forebygge, avverge og begrense vold og trusselsituasjoner. En av konklusjonene i rapporten er at kunnskapsgrunnlaget for at effekter av denne type teknologi, sett i forhold til volds- og trusselsituasjoner, er svakt.

    • Mette Røhne
    • Sintef
    • Oslo 2020
    • 2020
  13. Analyse og anbefalinger fra kommunenes rapportering i Husbankens kommuneprogram (2016–2020).

    Denne evalueringen har analysert de kvantitative og kvalitative dataene som utgjør rapporteringen fra programkommunene. På bakgrunn av denne analysen vurderer Agenda Kaupang måloppnåelsen i kommuneprogrammet, og gir noen anbefalinger til Husbanken om forbedringer i det videre samarbeidet med kommunene.

    • Per Schanche
    • Agenda Kaupang
    • Oslo 2020
    • 2020
  14. Statlige virkemidler ved bosetting av flyktninger med særlige behov

    Denne rapporten ser nærmere på hvordan det offentlige kan legge til rette for raskere bosetting av flyktninger med særlige behov ute i kommunene. Dette gjelder flyktninger som bor lenge i asylmottak etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse og før de får tildelt en bosettingskommune. Med særlige behov menes flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker som utløser eller antas å utløse langvarige helse- og omsorgstiltak i bosettingskommunen.

    • Oslo economics
    • Oslo 2020
    • 2020
  15. Cooperation and competition in urban redevelopment

    Tema for denne avhandlingen er samarbeid mellom eiendomsutviklere i områder der fabrikker, varedeponier og lignende blir transformert til boliger, kontorer og tjenesteytere. Avhandlingen tar for seg tre forskningsspørsmål: Hvorvidt samarbeider utviklere i transformasjonsområder? Hvordan påvirker eiendomsutvikleres tommelfingerregler og magefølelser samarbeid? Er det sosiale og kulturelle grunnlaget for samarbeid annerledes i Norge enn i andre land?

    • Anders Eika
    • Oslo 2020
    • 2020
  16. Boligkvalitet for hvem? Om håndtering av sosial ulikhet i planprosesser

    Denne masteroppgaven ser nærmere på hvordan Trondheim kommune forvalter ansvaret for å sikre god bokvalitet for sosialt vanskeligstilte grupper i et konkret case. Masteroppgaven er basert på en dokumentanalyse hovedsakelig av høringsinnspill og ulike dokumenter fra Trondheim kommune knyttet til områdereguleringen av Overvik, samt relevante medieartikler om Overvik.

    • Simon Aleksander Johan Krajči Berger
    • Trondheim 2020
    • 2020
  17. Nullpunktmåling i forbindelse med ny forskrift for Husbankens grunnlån

    1. januar 2020 trådte en ny forskrift for Husbankens låneordninger i kraft. I forbindelse med denne forskriftsendringen har Oslo Economics utarbeidet en nullpunktmåling som gir en beskrivelse av situasjonen for låneporteføljen som tidligere var omfattet av grunnlån per 31.12.2019. Nullpunktmålingen er ment å danne et grunnlag for en senere effektevaluering av hvordan formålene med den nye forskriften ivaretas.

    • Magne Asphjell
    • Oslo Economics
    • Oslo 2020
    • 2020
  18. Evaluering av Bolig for velferd delrapport 1 av 2

    I denne første rapporten er det to sentrale problemstillinger: Får vanskeligstilte på boligmarkedet bedre hjelp til å skaffe en egnet bolig i dag med oppfølgingen de trenger, sammenlignet med før Bolig for velferd? Og hvordan har kommunenes boligsosiale arbeid utviklet seg fra før Bolig for velferd og frem til i dag? Hva har blitt bedre, og hva er utfordrende?

    • Magne Krogstad Asphjell
    • Oslo Economics
    • Oslo 2020
    • 2020
  19. Evaluering av erfaringer og praksis knyttet til tilvisnings- og tildelings-avtaler

    Rapporten tar for seg erfaringer og praksis knyttet til avtaleformene både i forhold til kommuner, utbygger og Husbanken. Ordningenes måloppnåelse og effektivitet blir evaluert, og rapporten peker på mulige endringer og anbefalinger.

    • Marte Marie Frisell
    • Oslo 2020
    • 2020
  20. Evaluering av barna først

    Barna først er en tilnærming der kommuner kan tildele startlån og tilskudd til barnefamilier i en vanskelig bosituasjon, selv om barnefamiliene ikke oppfyller normale krav til betjeningsevne av startlån. Rapporten tar for seg Barna først-tilnærmingen og består av tre deler. I del I av oppdraget dokumenteres og analyseres eksempler på Barna først-tilnærmingen for utsatte barnefamilier i fire pilotkommuner. Del II er en samfunnsøkonomisk analyse av kostnadene ved Barna først. Og i del III av rapporten belyses etablerings-tilskuddet fra 2019, hvordan bevilgningen har blitt disponert, og de økonomiske brukereffektene for familiene.

    • Arne Holm
    • Oslo economics
    • Oslo 2020
    • 2020