Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Prosjektet er en videreføring av prosjektet Boligbygging med sosial bærekraft som Byantropologene gjennomførte i 2020 i samarbeid med Tingvoll, Nittedal og Drammen kommune. Videreføringen sentrerer rundt kommunal organisasjon, kultur og struktur, men handler først og fremst om å sikre innbyggermedvirkning i utvikling av boliger og nabolag. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Drammen og Nittedal kommune.
Velferdsteknologi som virkemiddel for at personer med sammensatte utfordringer knyttet til rus og psykisk helse kan få tilgang til og beholde egnet bolig over tid.
Forskergruppa bak rapporten «Trygg bolig for en meningsfull hverdag» har vært tett på Trondheim kommunes utviklingsarbeid med å planlegge et bo- og tjenestetilbud, skreddersydd for personer med alvorlige ROP-lidelser og voldsrisiko. Sentrale personer fra bolig- og tjenestetilbudet i fem andre storbyer er også intervjuet. Erfaringer og innspill fra prosessen er brukt inn i Trondheims planlegging av det nye bo- og tjenestetilbudet.
Kan utformingen av boligen bidra til hvordan personer med samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) opplever sin bosituasjon? Gjennom intervjuer med ansatte og beboere i boliger i flere norske kommuner ser masteroppgaven på hvordan det bygde miljøet påvirker beboernes opplevelse av trygghet i egen bolig.
Er personer med utviklingshemming likestilte og inkluderte, og bor de i normaliserte boliger? Gjennom praktiske erfaringer og eksempler på prosesser og boligløsninger ser rapporten på hvilke muligheter utviklingshemmede har til å påvirke egen bosituasjon. Hvordan kan kommunene støtte og bidra i prosessen? Har beboerne reell medbestemmelsesrett og mulighet til å påvirke egen bosituasjon?
Hvilke føringer må kommunene forholde seg til ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, og hvordan gjennomføres bosetting og boligsosialt arbeid i praksis? Hvordan lykkes de enslige mindreårige flyktningene i voksenlivet når de ikke lenger er underlagt kommunens omsorg og tjenester? Masteroppgaven ser på hvordan lovverk, statlige føringer og kommunenes lokale forutsetninger legger grunnlaget for hvordan gruppa integreres i det norske samfunnet.
Hva betyr det for en familie å kunne eie sin egen bolig? Hvordan og hvorfor påvirker boligen oss? Oppgaven ser på hvordan ustabile boforhold påvirker sårbare familier både materielt og i terapeutisk sammenheng.
For tiden er det flere prosjekter med nye boformer og fellesskapsløsninger under planlegging i Norge. Det å bo flere sammen og dele funksjoner og arealer er sosialt bærekraftig og kan bidra til mindre forbruk av arealer og ressurser. Denne studien handler hovedsakelig om bofellesskapet Villa Holmboe i Tromsø samt erfaringer fra andre lignende prosjekter.
Rapporten ser nærmere på hva som kan være gode boligløsninger for mennesker med utfordringer innen rus og psykiske helse som har sammensatte og komplekse hjelpebehov. Undersøkelsen er basert på fokusgruppeintervjuer om bokvalitet, kommunenes botilbud, tjenester knyttet opp mot botilbudet, boligsosial organisering og økonomiske forhold. Rapporten ser også på kommunenes og organisasjonenes perspektiver på brukermedvirkning.
Dette kvantitative studie har kartlagt omfanget og kjennetegn ved bostedsløse i Norge. Det inngår i en tidsserie av seks sammenlignbare studier over bostedsløshet i Norge over en periode på 24 år. Datainnsamlingen er gjennomført i uke 48, 23.–29. november, 2020 og viser et tverrsnitt av bostedsløshet i dette tidsvinduet.
Forskergruppen som har gjennomført studien har ønsket at den skal kunne bidra til å forebygge at husholdninger blir vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom å utvikle et stabilt og inkluderende boligtilbud med rimelige, langsiktige utleieboliger.
Norgeshus har sett på muligheten for enkle små boliger som egner seg til personer som skal inn på markedet med kommunalt startlån som finansiering til sin første bolig. Det er i dag kostnadskrevende å anskaffe seg en egen bolig, og det er ikke alle som har muligheter for å ordne det på egen hånd. Vi har derfor designet noen alternativer til standardisert konsepter og kataloghus, hvor det er fokus på å bygge rimelig og effektivt.
Masteroppgaven analyserer debatten rundt en potensiell tredje boligsektor i Oslo og rollen til det ikke-kommersielle perspektivet. I konflikten rundt ikke-kommersielle og kommersielle perspektiver av tredje boligsektor står eierbegrepets rolle sentralt. Etter en lang periode uten ordentlig politisk debatt og evaluering av eierlinja, er det tendenser til at eierlinja nå blir utfordret og at ideologiske konflikter som lenge har vært undertrykt kommer til syne.
Case-studien av Ulstein kommune som «beste praksis» består av intervju med fem sentralt plasserte informanter i Ulstein kommune. Analysen viser blant annet at det eksisterer et tett samarbeid mellom administrasjon og politikk, med både faste møter og en kultur for å kunne diskutere mer overgripende problemstillinger utenfor sakslisten. Dette har skapt en felles og omforent forståelse for overordnede mål for utvikling av kommunen, som igjen har skapt grobunn for en nærmest ubyråkratisk handlekraft.
Målet med studien er å si noe om hva som skal til for at boenheter med selvbygging/ egeninnsats lar seg realisere i boligblokker i byområder. Oppgaven ser også på om delvis selvbygging kan bidra til å redusere terskelen for husholdet inn i boligmarkedet i Norge. Dette gjelder både ved nybygg og konverteringsprosjekter.
This paper is an analysis of the new policy paper for the provision of affordable housing in Oslo, ‘Nye veier til egen bolig’ (new paths to a permanent home), launched by the City Government of Oslo in January 2019. The policy paper is examined in the theoretical light og the four criteria: owner-orientation, rental-friendliness, market-orientation and subsidy-friendliness.
Utgangspunktet for studien er samfunnsmessig integrering hvor brukerperspektivet legges til grunn basert på tverrkulturelle fellesverdier av å eie egen bolig, og hvor barnas behov og fremtidsmuligheter særlig vektlegges. Det er en samstemthet at eie av egen bolig skal være primærvalget i Norge, mens leie er sekundært.
I hvilken grad har statens innsats for å skape mer helhet og effektivitet, herunder veiviseren.no, bidratt til kommunenes boligsosiale arbeid? Informasjonsinnsamlingen i denne delen av prosjektet har bestått av dybdeintervjuer med representanter fra ulike samarbeidsaktører. I tillegg er det gjennomført en dyptgående analyse av det boligsosiale arbeidet i tre utvalgte kommuner: Oslo (bydel Stovner), Drammen og Sandnes.
Hvordan opplever enslige mødre å bo i kommunal utleiebolig? Hensikten med studien er å få økt kunnskap og forståelse for hvilke erfaringer og opplevelser enslige mødre har med å bo i en tildelt kommunal utleiebolig.
Studien er en kartlegging av hvordan boligrådgivning forstås og organiseres i kommunene. Dernest gjøres det en studie av ulike organisasjonsmodeller innenfor boligrådgivningsarbeidet i noen utvalgte kommuner. Studien avsluttes med anbefalinger på hvordan kommunene og andre relevante aktører bør arbeide med boligrådgivning.