Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Denne rapporten presenterer resultatene fra Husbankens boligundersøkelse 2024, som har til hensikt å kartlegge befolkningens holdninger, preferanser og planer knyttet til boligmarkedet. Undersøkelsen gir et innsiktsfullt bilde av hvordan folk bor i dag, og hvilke forventninger og ønsker de har til fremtidige boforhold. Resultatene fra 2024 er sammenlignet med funn fra tilsvarende undersøkelser gjennomført i 2023 og 2022, og belyser utviklingstrekk over tid.
Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) har analysert kostnadsutviklingen for å eie versus leie i perioden 2014–2024. Beregningene er basert på en standard treroms leilighet på 70 kvadratmeter i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Sandnes, Kristiansand og Tromsø. Fram til 2022 var det billigere å eie enn å leie en typisk bolig, men nå er situasjonen snudd – i alle de største byene er det nå rimeligere å leie enn å kjøpe. Likevel tilsier forventet boligprisvekst at det på sikt fortsatt kan lønne seg å eie.
Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har kartlagt omfanget og utviklingen av korttidsutleie i Norges fem største byer fra 2016 til 2024. Analysen viser en økning i alle byene, med den største veksten i Tromsø, hvor antallet korttidsutleieboliger har økt med 1000 prosent. Korttidsutleie kan påvirke det ordinære leiemarkedet negativt ved å redusere tilgangen på utleieboliger og/eller øke leieprisene. SØA trekker frem funn fra internasjonale studier som viser at korttidsleie har en negativ effekt på det ordinære leiemarkedet i områder med sentral eller attraktiv beliggenhet, populære turistdestinasjoner eller steder med presset boligmarked.
Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har vurdert hvordan det norske leiemarkedets størrelse, kapasitet og utleiersammensetning påvirker økonomien. Konklusjonen er at leiemarkedet har flere positive egenskaper og bidrar til makroøkonomisk stabilitet. Norge har et relativt lite leiemarked, men utleiernes sammensetning er avgjørende for fleksibiliteten. Sokkelboliger spiller en særlig viktig rolle ved å dempe nedgangen i utleietilbudet når etterspørselen øker. De er også mindre utsatt for renteøkninger enn profesjonelle utleiere, siden rentekostnadene påløper uavhengig av utleie.
Denne rapporten er utarbeidet som en del av Husbankens nasjonale fagrolle for leiemarkedet, slik det er definert i Boligmeldingen (Meld. St. 13 2023-2024). Rapporten søker å gi en helhetlig statusvurdering av leiemarkedet i Norge, med en gjennomgang av utviklingstrekk og utfordringer for tilbudssiden, etterspørselssiden og leiepriser. Leiemarkedet er preget av ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, noe som fører til økt press på sårbare grupper og høyere leiepriser. Fra 2015 til 2023 har antallet leietakere økt dobbelt så mye som befolkningsveksten. De siste årene har lav boligbygging og manglende lønnsomhet i utleiemarkedet ført til knapphet på utleieboliger. Geografiske forskjeller gir ulike utfordringer med press på storbyene og aldrende befolkning i distriktene.
Bostøtteordningen skal bidra til at personer med lave inntekter og høye boutgifter får en egnet bolig. På oppdrag fra Husbanken har Oslo Economics oppdatert kunnskapsgrunnlaget om de økonomiske og strukturelle faktorene som skaper behov for bostøtte. Rapporten viser at boutgiftene – særlig for leietakere – har økt betydelig, med store geografiske forskjeller. Lavinntektsgrupper rammes hardest, ettersom de har begrenset mulighet til å tilpasse seg økte bolig- og energikostnader.
Prosjektet har involvert lokale og regionale aktører og arrangert arbeidsverksteder for å engasjere innbyggerne. Rapporten beskriver prosessen frem mot et strateginotat med forslag til boligløsninger og finansieringsmodeller for dem som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Prosjektet anbefaler å videreføre arbeidet, utvikle en boligutviklingsstrategi, vurdere startlån og styrke informasjonsformidlingen for å sikre bærekraftig boligutvikling i Leka.
Prosjektet konkretiserte en modell for hvordan etablere rimelige kunstnerboliger på en konkret tomt. Hensikten var å belyse hvordan det kan bygges med kvalitet og egeninnsats rettet mot en gruppe som er lavtlønnet og med utstrakt brukermedvirkning. Prosjektet viser hvordan rasjonalitet i byggesystem, modulære bygningsdeler og muligheter for selvbygging (lettvegger, overflatebehandling, kjøkkeninnsetting) gir muligheter for å realisere på lavt budsjett. Utfører: Kunstnerboligforeningen, samarbeid med Stor-Oslo Eiendom og Fragment arkitekter
Lom kommune har gjennom GNIST-prosjektet og støtte fra Husbanken arbeidet målrettet med bærekraftig bolig- og tomteutvikling på Kulihaugen. Resultatene inkluderer reguleringsplan, skisseforslag for varierte boligtyper, og innsiktsbasert analyse av boligmarkedet. Videre prioriteres politisk avklaring for gjennomføring, med fokus på flerfunksjonelle boligløsninger og langsiktig samarbeid mellom offentlige og private aktører.
Masteroppgaven ser på hvordan utleiemeglere preger utleiesektoren i Oslo. Studien finner at leieprisen stiger raskere for boliger som håndteres av utleiemeglere. Utleiemeglerens kjennskap til markedet og lover, sørger for at muligheter for økning av leieprisen bli utnyttet maksimalt. Meglerne fungerer som portvoktere for hvem som får komme inn på leiemarkedet og overfører risikoen ved å eie bolig fra den som eier til den som leier boligen. Det blir enklere å eie sekundærbolig som leies ut, og dette påvirker strukturen i boligmarkedet.
Masteroppgaven har undersøkt hvordan bygdevekstpiloter kan bidra til boligutvikling i rurale distrikter i Norge, og hvilke utfordringer og muligheter som finnes for bygdevekst og boligutbygging i Vestre Varanger. Studien har brukt intervjuer og dokumentanalyse. Studenten har konkludert med at bygdevekstavtaler kan være viktige for å få til utvikling, men at det også kreves engasjement og samarbeid på tvers av kommuner, statlige og private aktører.
Masteroppgave som undersøker nettverk av "pådrivere" som vil utvikle den tredje boligsektor, for å tilby boligalternativ til personer som faller utenfor både den markedsdrevne og den kommunale boligsektoren. Studien finner at tross betydelig innsats hos pådrivere, stopper fremdriften fordi ingen påtar seg ansvaret for videre utvikling. Kultur og økonomi er viktige barrierer, ingen ønsker å påta seg kostnaden med å utvikle sektoren videre. Studenten konkluderer med at den sosiale dimensjonen av bærekraft i boligpolitikken må prioriteres for å lykkes med arbeidet.
Rapport fra forprosjekt for en konkret tomt i Melhus kommune. Norgeshus har undersøkt hvordan god planlegging og alderstilpassede boliger kan redusere ensomhet og berike både enkeltindividet og samfunnet som helhet. De har gjennomført intervjuer med potensielle beboere og ansatte i kommunen som jobber tett med eldre og alderstilpassede boliger. Norgeshus har utviklet konsept og programmering, for hvordan man kan bygge slike boliger. Tekniske tegninger og spesifikasjoner er tilgjengelige for den som henvender seg til Husbanken.
Målet for prosjektet har vært å utforske hvordan distriktskommuner kan legge til rette for å utvikle flere aldersvennlige boliger og bomiljø, slik at det gir gevinster for innbyggerne, kommunen og lokal samfunnsutvikling. Arbeidet har også hatt som mål å øke kunnskapen om hva som er flaskehalser og begrensninger, vurdere eksisterende virkemidler og gi forslag til nye. Sluttrapporten oppsummerer erfaringer og resultater fra arbeidet og anbefalinger om veien videre.
Masteroppgaven ser på hvordan utleiemeglere preger utleiesektoren i Oslo. Studien finner at leieprisen stiger raskere for boliger som håndteres av utleiemeglere. Utleiemeglerens kjennskap til markedet og lover, sørger for at muligheter for økning av leieprisen bli utnyttet maksimalt. Meglerne fungerer som portvoktere for hvem som får komme inn på leiemarkedet og overfører risikoen ved å eie bolig fra den som eier til den som leier boligen. Det blir enklere å eie sekundærbolig som leies ut, og dette påvirker strukturen i boligmarkedet.
Masteroppgaven peker på at gode planverktøy er viktige for godt samarbeid og samhandling, men at kravet om felles planlegging ikke nødvendigvis bidrar til dette. Studien peker på at det er få føringer for bruk av planverktøyet, og at eiendomsutviklerne mener lovverket gir dårlig forutsigbarhet i planprosessen. Kommunal områderegulering kan også svekke felles planlegging.
Bidrar ulike boligkjøpsmodeller (leie til eie, del-eie, mv) til at flere kommer seg inn på boligmarkedet? Masteroppgaven har tatt for seg private boligaktører, og hvorvidt samarbeid mellom ulike aktører kan gjøre modellene mer effektive. Konklusjonen er at modellene blir bedre gjennom god kommunikasjon, forhandlingskunnskap og erfaringsdeling mellom aktørene. Studien peker også på behov for endring i eierseksjonsloven og borettslagsloven.
Masteroppgave som undersøker hvordan familier opplever å bo i korttidsbolig på Grefsen i Oslo. Studien viser at bistanden som NAV gir til bostedsløse familier hovedsakelig er boligdrevet. Språket og relasjonene som NAV bruker påvirker hvordan familiene ser på situasjonen sin. Når en familie og NAV forstår situasjonen ulikt, kan familiene oppleve avmakt som fører til passivitet. Begge parter er imidlertid enige om at stabil boligsituasjon er en viktig for mestring på alle livsområder.
Denne masteroppgaven undersøker hvordan innbyggere på Grønland i Oslo erfarer gentrifiseringen av området. Den kvalitative analysen peker på at innbyggerne opplever gentrifiseringen udemokratisk og til hinder for at de kan påvirke utviklingen. Områdets særegne karakter svekkes, spesielt blir mangfoldet, det yrende folkelivet og bydelens upolerte stil truet. Kulturelle minoriteter, rusmisbrukere og tiggere blir ekskludert fra området, mens de opprinnelige innbyggernes fellesskapsbaserte syn på samfunnsliv- og utvikling blir neglisjert.
Masteroppgaven ser på organisering av kommunal ledelse, og om denne påvirker hvordan kommunalt ansatte lykkes med det boligsosiale arbeidet. Studien konkluderer med at informantene er fornøyde med en markedsbasert organisering, og at boligsosial lov fra 2023 støtter opp om suksessfaktorene for boligsosialt arbeid og denne måten å organisere arbeidet på.