Rapporter

Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken. 

Søk i hele Koha-databasen

Hvordan kan kommunene bruke «business intelligence» (BI) på en strategisk måte i boligforvaltning? Stavanger er case i studien som viser at BI har betydelig urealisert potensiale som premissgiver for beslutningsstøtte, ressursutnyttelse og krisehåndtering i kommunal boligforvaltning. Hindrene ligger blant annet i fragmenterte datasystemer, manglende kompetanse, uklar eierstruktur og juridiske begrensninger for å dele data. Samtidig viser studien betydelige muligheter: Det er økt strategisk interesse for BI, og kulturen for datadrevet praksis på tvers av sektorer vokser.

  • Masteroppgave ved UiS
  • Stavanger
  • 2025

Hvilke mekanismer slår inn når Husbanken, kommunen og byggebransjen skal samarbeide for å nå målene i boligpolitikken? Ulike mål, roller og kultur skaper spenninger i samarbeidet. Studien peker på at det trengs flere velfungerende samarbeidsarenaer som legger til rette for innovasjon og samskaping. Studenten konkluderer med at vi trenger mer forskning på hvordan løse dette.

  • Eddie Bisgaard
  • Jevnaker
  • 2025

Hvordan kan innovasjonsprosesser gi nye løsninger på boligsosiale utfordringer? Studenten bruker Hemnes i Bodø som case, og peker på at det trengs klare roller, samarbeid på tvers og forutsigbare virkemidler for å skape byutvikling med boligsosial profil. Studien anbefaler at Bodø kommune gir rom for innovativ testing av nye boligmodeller, og legger til rette for innovasjonsprosesser som gir kontinuerlig utvikling og læring.

  • Mikael Tjønndal
  • Bodø
  • 2025

Masteroppgave som konkluderer med at det trengs mer forskning og videre utvikling for å realisere flere seniorboliger i områder med moderate boligpriser. Økonomi er spesielt utfordrende, og det finnes få erfaringer fra vellykkede prosjekter. Studenten foreslår et mindre pilotprosjekt som kan utforske organisering og utforming, boformer eierform, utvikle Husbankens virkemidler og utforske nye samarbeidsformer mellom kommune, byggebransje og Husbanken

  • Ingvild Jenssen
  • Ås
  • 2025

Norge preges av høy boligprisvekst og øktende sosiale forskjeller. Denne masteroppgaven foreslår å etablere en ny boligsektor for allmenne utleieboliger for å løse disse utfordringene. Oppgaven beskriver hvordan sektoren kan bygges opp og organiseres, og at det trengs mer enn tekniske minimumskrav for at boligene skal få god kvalitet. Studentene konkluderer med at arkitekter bør innta en mer aktiv samfunnsrolle, og at en sektor for allmenne utleieboliger kan utvikle nytenkende sosial og bærekraftig arkitektur.

  • Gard Gundersen Sagbakken
  • Trondheim
  • 2025

Meråker kommune har behov for sentrumsnære boliger tilpasset eldre, og boliger for unge i etableringsfasen. Rapporten viser hvordan kommunen har jobbet fram konkrete løsninger på behov som er beskrevet i den boligpolitiske handlingsplanen. De har bygget og solgt mikro hus for unge nyetablerere, og laget et bolig konsept for lettstelte boliger i sentrum. Rapporten beskriver arbeidsprosess, erfaringer og har beskrivelser og tegninger for bolig konseptet for eldre.

  • Meråker kommune
  • Meråker
  • 2025

En mulighetsstudie som beskriver hvordan Skage frivillig sentral og Overhalla kommune kan samarbeide om å bygge tolv nye utleieboliger som et trygt og inkluderende leie alternativ. Studien drøfter eieformer, finansieringsmuligheter og kommer med konkrete løsningsforslag. Prosjektet viser hvordan kommune, frivillighet og private aktører kan samarbeide for å skape gode bomiljøer og bidra til å løse utfordringer i boligmarkedet.

  • Skage frivilligsentral
  • Overhalla
  • 2025

Leieboerforeningen har utarbeidet en ikke-kommersiell leiemodell som de kaller leieboersamvirke. Konseptet går ut på at leieboerne er medlemmer av et leieboersamvirke, som utvikler og drifter boliger. Dermed blir de deltakere i forvaltningen av både boligen og samvirket. I rapporten beskrives modellen og hvordan man kan jobbe med leieboersamvirker.

  • Leieboerforeningen
  • Oslo
  • 2025

Rapporten omtaler aktivitetene og resultatene fra et utviklingsprosjekt i Rindal. Kommunen har blant annet oppgradert og solgt kommunale leieboliger, utviklet boligplan og boligkonsepter for unge voksne (etablerere) og eldre. Kommunen har også kartlagt tiltak for å redusere risiko ved boligbygging i distriktskommuner. Kommunale leieboliger er solgt til leietakere, leie-til-eie-modeller er prøvd ut og kommunens ansatte og lokal byggebransje har fått økt kompetanse.

  • Håkon Fredriksen
  • Oslo
  • 2025

Gjennom prosjektet «Boligutvikling i Rindal» har Norconsult utviklet en boligmodell for Rindal kommune. Konseptet beskriver hvordan mindre boliger plassert i tun sentralt i kommunen kan bidra til et mer variert boligtilbud og gi nye kvaliteter til eksisterende kommunesentrum. Boligene er kostnadseffektive med god kvalitet i utforming og gjennomføring. De legger til rette for fellesskap og sosial interaksjon. Boligene er tilpasset eldre som ønsker en mindre og tilpasset bolig, og yngre som er på vei inn i boligmarkedet.

  • Norconsult
  • Oslo
  • 2025

Denne veilederen viser hvordan kommuner og private aktører kan samarbeide om å etablere borettslag for personer med utviklingshemming i større leilighetsbygg under oppføring. Den gir en praktisk beskrivelse av prosessen, fra planlegging til realisering, og bygger på erfaringer fra prosjektet Meglergården i Bærum kommune. Bærum har utviklet en modell mange andre kommuner ønsker å lære av.

  • Asplan Viak AS og Oslo Economics AS
  • Oslo
  • 2025

Over hele Norge står tusenvis av bygg tomme, mens boligbehovet øker. Kan gamle skoler, aldershjem eller industribygg få nytt liv som boliger? En ny rapport viser hvordan transformasjon av eksisterende bygningsmasse kan spare natur, bevare kulturminner og gi fleksible boformer. Gjenbruk gir mulighet til å bevare bygninger som betyr mye for folk. Seks bygg er studert – med løsninger for både fellesskap og samfunnsnytte.

  • Sol-Is arkitekter og Natural State
  • Oslo
  • 2025

Øystre Slidre ønsker å gi gamle sykehjemmet nytt liv gjennom transformasjon og ombruk. Mulighetsstudiet svarer på kommunens behov for flere boliger, uformelle møteplasser og utvikling av Heggenes sentrum. Medvirkningsverkstedene ga kunnskap om innbyggernes ønsker for Heggenes og ideer til fremtidig bruk av andre tome bygg. Av fire forslag har kommunen valgt å gå videre med ett.

  • Øystre Slidre kommune v/Idunn Skjerdingstad
  • Øystre Slidre
  • 2025

Tilgang på egnede boliger er en nøkkelfaktor å sikre bosetting, næringsutvikling og levende lokalsamfunn i distriktskommuner. Dette prosjektet har brukt design metodikk for å utvikle forslag til nye og mer målrettede tiltak, basert på innbyggernes faktiske behov. Prosjektet har identifisert flere relevante tiltak gjennom samarbeid internt i kommunen, på tvers av forvaltningsnivåer og med aktører i boligbransjen.

  • Balsfjord Næringsutvikling
  • Balsfjord
  • 2025

Husbanken gjennomfører en årlig analyse av startlånsordningen. Analysen for 2024 viser hvordan startlånet fungerer i en tid med høyere renter og levekostnader, samt økte boligpriser. Startlånet hjelper fortsatt personer med vedvarende økonomiske utfordringer inn i boligmarkedet. De fleste beholder boligen sin, og få misligholder lånet. Samtidig øker presset på ordningen. Analysen viser en tydelig forskyving i hvem som får startlån. Flere som får startlån i dag, ville fått lån i vanlig bank tidligere. Dermed treffer ordningen færre med lavere inntekt. Det må målrettet innsats til fra både staten og kommunene for at ordningen fortsatt skal bidra til at flere med lave inntekter blir boligeiere.

  • Husbanken
  • Oslo
  • 2025

Heim kommune har utviklet ulike boligkonsepter for å møte utfordringene i boligmarkedet. Denne rapporten beskriver prosjektet «GammelHeim», der kommunen har kartlagt innbyggere over 60 år, økt deres kunnskap om egne behov og muligheter for å bo lenger hjemme, og utviklet små, tilgjengelige eneboliger tilpasset denne gruppen. Boligene bygges av kommunen og selges til eldre innbyggere som har behov for – og ønske om – å flytte til en mer sentral og bedre tilpasset bolig. Løsningen er skalerbar og kan utvides i takt med befolkningens behov, uten å belaste kommunens økonomi.

  • Heim kommune
  • Heim
  • 2025

Denne rapporten presenterer resultatene fra Husbankens boligundersøkelse 2024, som har til hensikt å kartlegge befolkningens holdninger, preferanser og planer knyttet til boligmarkedet. Undersøkelsen gir et innsiktsfullt bilde av hvordan folk bor i dag, og hvilke forventninger og ønsker de har til fremtidige boforhold. Resultatene fra 2024 er sammenlignet med funn fra tilsvarende undersøkelser gjennomført i 2023 og 2022, og belyser utviklingstrekk over tid.

  • Husbanken
  • Oslo
  • 2025

Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) har analysert kostnadsutviklingen for å eie versus leie i perioden 2014–2024. Beregningene er basert på en standard treroms leilighet på 70 kvadratmeter i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Sandnes, Kristiansand og Tromsø. Fram til 2022 var det billigere å eie enn å leie en typisk bolig, men nå er situasjonen snudd – i alle de største byene er det nå rimeligere å leie enn å kjøpe. Likevel tilsier forventet boligprisvekst at det på sikt fortsatt kan lønne seg å eie.

  • Samfunnsøkonomisk Analyse AS
  • Oslo
  • 2025

Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har kartlagt omfanget og utviklingen av korttidsutleie i Norges fem største byer fra 2016 til 2024. Analysen viser en økning i alle byene, med den største veksten i Tromsø, hvor antallet korttidsutleieboliger har økt med 1000 prosent. Korttidsutleie kan påvirke det ordinære leiemarkedet negativt ved å redusere tilgangen på utleieboliger og/eller øke leieprisene. SØA trekker frem funn fra internasjonale studier som viser at korttidsleie har en negativ effekt på det ordinære leiemarkedet i områder med sentral eller attraktiv beliggenhet, populære turistdestinasjoner eller steder med presset boligmarked.

  • Samfunnsøkonomisk Analyse AS
  • Oslo
  • 2025

Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har vurdert hvordan det norske leiemarkedets størrelse, kapasitet og utleiersammensetning påvirker økonomien. Konklusjonen er at leiemarkedet har flere positive egenskaper og bidrar til makroøkonomisk stabilitet. Norge har et relativt lite leiemarked, men utleiernes sammensetning er avgjørende for fleksibiliteten. Sokkelboliger spiller en særlig viktig rolle ved å dempe nedgangen i utleietilbudet når etterspørselen øker. De er også mindre utsatt for renteøkninger enn profesjonelle utleiere, siden rentekostnadene påløper uavhengig av utleie.

  • Samfunnsøkonomisk Analyse
  • Oslo
  • 2025
  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4