Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Rapporten presenterer et omfattende verktøy for å måle resultat og måloppnåelse langs mange parametere. Det er viktig å understreke at selv om det etableres et verktøy for å måle resultater og effekter, vil ikke verktøyet fortelle den fulle sannheten om områdesatsingene. En viktig grunn er at det ikke er identifiserbare data knyttet til alle mål Områdeløft har.
Rapporten viser hvilke muligheter personer over 55 år har når det gjelder boliger og boligtilbud på det ordinære boligmarkedet. Formålet med denne veilederen er å stimulere yngre eldre til å vurdere sitt eventuelle behov for boligtiltak med henblikk på egen alderdom.
Rapporten presenterer resultatet av en bred kartlegging og vurdering av relevante standarder på området velferdsteknologi og bygningsmasse. Som ledd i kartleggingen er det gjennomført en spørreundersøkelse blant utvalgte aktører innenfor velferdsteknologiområdet for å få en oversikt over interesser og behov i markedet.
Rapporten belyser hvordan fellesrom i samlokaliserte boliger for personer med utviklingshemning brukes, hva som fremmer og hva som hemmer bruk, samt hvordan arealene er fordelt i boligene.
Tema for dialogkonferansen var ulike produkter og løsninger for heis, og gode løsninger som ivaretar brannsikkerhet og tilgjengelighet. Rapporten er tredelt. Første del av rapporten oppsummerer forarbeidet med dialogkonferansen, gjennomføring og faglige diskusjoner. Del to av rapporten oppsummerer spørreundersøkelsen som ble sendt ut til deltakerne etter konferansen.
Å lage eit verktøy for erfaringsdeling av løysingar, det var målet då SINTEF Byggforsk byrja å følgje prosessen med utarbeiding av nye omsorgstilbod i Porsgrunn kommune. Rapporten viser erfaringar henta frå forskingsprosjektet “Framtidas omsorgsplassar”, eit husbankfinansiert prosjekt med Porsgrunn kommune som eigar og SINTEF Byggforsk som kunnskapsaktør.
I denne rapporten kan du lese om hvordan kommunene kan jobbe med å løse sine boligutfordringer. Rapporten inneholder blant annet innlegg fra Kommunal- og regionaldepartementet, Husbanken, Rambøll, Distriktssenteret og flere kommuner.
Bakgrunnen for evalueringen er at det har vært en nedgang i bruken av tilskuddsordningen, og at nær halvparten av de bevilgede midlene ikke ble tatt i bruk i 2012. Situasjonen var noe bedre i 2013, men også da var tilpasningstilskuddet brukt mindre enn forventet.
Fører boligprisveksten til at enkelte yrkesgrupper ikke er i stand til å etablere seg i byer og pressområder? Rapporten "Byen – ikke for alle?" drøfter hvorvidt enkelte yrkesgrupper, såkalte nøkkelarbeidere, har utfordringer med å etablere seg i storbyer og pressområder som følge av høye boligpriser.
Med markedseffekter menes hvordan priser og boligbygging påvirkes, mens individeffekter knyttes til andre enn dem virkemidlene er rettet mot og dermed som en konsekvens av eventuelle endringer i priser og nybygging. Individeffekter kan for eksempel dreie seg om økte etableringsterskler i eiermarkedet og økt gjeldoppbygging som følge av økt prisvekst. Virkemidlene som analyseres er tilskudd til utleieboliger, tilskudd til etablering i bolig, startlån og den statlige bostøtteordningen.
Rapporten oppsummerer funn fra evalueringen av Husbankens kommunesatsingen fra 2009. Evalueringen bygger på en rekke kilder: dokumentstudier, kvalitative informantintervjuer, analyser av tilgjengelige data, casestudier to i kommuner og spørreskjemaundersøkelser til representanter for aktuelle kommuner.
Prioriterer kommunene sykehjem, omsorgsboliger og/eller hjemmetjenester i fremtiden? Hva planlegger kommunene å gjøre for å tilpasse nye og gamle boliger til den forventede veksten av personer over 67 og 80 år?
Ut fra kunnskapen om at bolig og boområder er en viktig påvirkningsfaktor for helse, har NIBR gjennomført en studie av litteratur utgitt etter ca. 2010. Tema har vært bolig og boområde og konsekvenser for helse.
Hva skal til for å øke innovasjonstakten i det boligsosiale arbeidet? Dette er hovedspørsmålet i denne rapporten.
Dette er første delrapport om Housing first-prosjektene i Norge. Housing first-modellen ble utarbeidet av den frivillige organisasjonen «Pathways to Housing», som ble etablert av psykiateren Sam Tsemberis i 1992 i New York.
Formålet med dette prosjektet har vært å bidra til bedre kunnskap om hva som ligger til grunn for et velfungerende leiemarked, samt drøfte hvordan staten og kommunene eventuelt kan tilrettelegge for dette.
Det overordnete målet for prosjektet har vært å bidra til en bærekraftig bruk av tre i ROT-markedet, søkt gjort gjennom å øke kunnskapen om innovativ og energivennlig bruk av tre i rehabiliteringsprosjekter.
Funksjonsattest for bolig til bruk for boligeiere, kommuner og personer med byggfaglig kompetanse.
Rapporten påpeker de spesielle problemene grupper av bostedsløse står overfor og utfordringene hjelpeapparatet møter i arbeidet med gruppene. En kontinuerlig innsats er nødvendig for å bekjempe bostedsløshet, og valg av metoder i arbeidet kan ha stor betydning for nivået på bostedsløsheten. En boligledet modell som f.eks. Housing First har vist seg mer effektiv i bekjempelse av bostedsløshet enn for eksempel en trappemodell eller ”housingready”-tilnærming.