For deg som vil søke startlån og tilskudd

Du kan søke om ordinært startlån i din kommune hvis du

• er i en familie med barn, og har behov for en stabil og trygg bolig
• ikke får lån i vanlig bank og kan ikke spare penger til egenkapital
• mottar trygd/offentlige ytelser
• kan miste boligen ved tvangssalg på grunn av boliggjeld
• har særlige sosiale eller helsemessige utfordringer
• er eldre og bor i en uegnet bolig
• har nedsatt funksjonsevne og må tilpasse boligen din
• ønsker å kjøpe, bygge, utbedre eller tilpasse bolig i en distriktskommune

Du trenger ikke å ha spart opp egenkapital for å få vanlig startlån. Men du må ha nok inntekt til å dekke utgiftene på lånet, i tillegg til andre nødvendige utgifter.

Det er kommunen som behandler søknaden din og som beregner hvor stort lån du kan betjene over tid. I noen tilfeller kan kommunene gi tilskudd i tillegg til startlån. Ta kontakt med kommunen eller bydelen din for å få vite mer om mulighetene dine.

Ordinært startlån kan brukes til å

• kjøpe ny eller brukt bolig
• tilpasse eller utbedre bolig
• bygge bolig 
• refinansiere dyre lån med pant i egen bolig

I noen tilfeller kan kommunen kombinere startlånet med kommunale tilskudd til tilpasning eller etablering. Sjekk med din kommune om de tilbyr tilskudd. Dersom de gjør det, kan du søke om tilskudd samtidig som du søker om startlån.

Du kan sende søknad til alle kommuner, men mange kommuner gir bare lån til personer som er bosatt i kommunen.

Dette lånet er spesielt rettet mot de som skal kjøpe for første gang. Du ha minst fem prosent egenkapital. Det betyr at hvis boligen koster 2 millioner kroner, må du ha spart opp minst 100 000 kroner selv. 

Du kan ikke være kvalifisert for et ordinært startlån. Du må ha prøvd å få lån i privat bank, men enten ikke fått lån eller ikke fått låne nok til å kjøpe en egnet bolig.

Som hovedregel kan du ikke ha eid bolig før, men det er noen unntak hvis du skal etablere deg på nytt etter en livskrise. Dette kan for eksempel være ved samlivsbrudd, samboers/ektefelles dødsfall eller tap av arbeidsevne.

Hvis du ikke oppfyller disse kravene eller at ingen av unntakene gjelder for deg, får du avslag på søknaden. Saksbehandleren vil fortelle deg om du er i målgruppen for ordinært startlån. I så fall må du søke på nytt.

Det er kommunen som behandler søknaden din og som beregner hvor stort lån du kan betjene over tid. I noen tilfeller kan kommunene gi tilskudd. Ta kontakt med kommunen din for å få vite mer om mulighetene dine.

Startlån til førstegangsetablerere kan brukes til å

• kjøpe ny eller brukt bolig
• tilpasse eller utbedre bolig
• overta bolig etter en livskrise, for eksempel et samlivsbrudd
• bygge bolig

Dette lånet kan ikke brukes til å refinansiere andre lån, da du som hovedregel skal være førstegangskjøper.

Du kan sende søknad til alle kommunene som er med i denne ordningen, selv om du ikke bor i den kommunen fra før.

Disse kommunene har startlån til førstegangsetablerere:

• Alta
• Alver
• Aremark
• Arendal
• Austevoll
• Austrheim
• Bamble
• Bergen
• Bodø
• Bremanger
• Bygland
• Båtsfjord
• Drammen
• Eigersund
• Evenes
• Froland
• Gamvik
• Gjøvik
• Grimstad
• Halden
• Hamar
• Hammerfest
• Haugesund
• Hemnes
• Herøy i Møre og Romsdal
• Hitra
• Hjelmeland
• Hol
• Hvaler
• Høylandet
• Indre Østfold
• Kvænangen
• Lebesby
• Lillehammer
• Lindesnes
• Lom
• Luster
• Lærdal
• Målselv
• Nannestad
• Narvik
• Nes
• Nesseby
• Nordkapp
• Nordre Follo
• Nordreisa
• Oslo
• Porsanger
• Ringebu
• Ringerike
• Sandnes
• Selbu
• Sigdal
• Skien
• Skjåk
• Snåsa
• Sokndal
• Sola
• Stad
• Stange
• Stavanger
• Stjørdal
• Strand
• Suldal
• Sunnfjord
• Sveio
• Tana
• Tjeldsund
• Tromsø
• Trondheim
• Tvedestrand
• Tysvær
• Tønsberg
• Ulstein
• Ulvik
• Vefsn
• Vegårdshei
• Vestre Toten
• Vinje
• Ørsta
• Østre Toten
• Øygarden
• Ålesund

Løpetiden på lånet er 10 år

Startlån for førstegangsetablerere skal ikke konkurrere med boliglån hos private banker. Derfor får du kun ha lånet hos kommunen i 10 år.

Etter disse 10 årene må du refinansiere lånet i en privat bank. Hvis du har blitt økonomisk vanskeligstilt etter 10 år, kan du søke om å refinansiere lånet som et ordinært startlån.

Slik blir terminbeløpene beregnet

Et boliglån har vanligvis en løpetid på 25 til 30 år. Dette er for at du skal ha råd til de månedlige avdragene.

Derfor beregnes terminbeløpene dine som om lånet ditt hadde en løpetid som er lenger enn 10 år, normalt 25 til 30 år. Etter 10 år vil du stå igjen med et restlån som du må refinansiere i en privat bank.

Illustrasjonen under viser et eksempel med et startlån til førstegangsetablerere på 3,4 millioner kroner, med beregningsperiode for terminbeløp på 30 år.

Du må ha elektronisk ID hvis du skal søke selv. Du kan logge inn med BankID, Buypass eller Commfides. 

Slik skaffer du deg BankID (bankid.no)

Slik skaffer du deg Buypass (buypass.no)

Slik skaffer du deg Commfides (commfides.com)

Hvis du ikke kan få elektronisk ID, eller du ikke ønsker å søke elektronisk, kan du ta kontakt med kommunen/bydelen din. De vil hjelpe deg med hvordan du kan søke.

Du kan også få hjelp av noen du kjenner til å søke. Les mer om hvordan du kan søke med medhjelper eller verge.

I søknaden skal du dokumentere alle inntekter og utgifter. Mange opplysninger blir hentet inn automatisk, men du må kanskje laste opp noen vedlegg selv. Les mer om hvordan du laster opp vedlegg i søknaden.

Inntektene og utgiftene dine avgjør hvor mye du kan låne. Prisen på en nøktern og egnet bolig i aktuelt bo-område er også avgjørende.

Det er kommunen som behandler søknaden din og som beregner hvor stort lån du kan betjene over tid. Vil du vite mer om mulighetene dine for å få lån, ta kontakt med kommunen din. 

Kommunene tar utgangspunkt i Husbankens rentetilbud. I tillegg kan kommunene legge på 0,25 prosent rente for å dekke sine administrative kostnader.

Alle kommuner kan tilby fastrente, men ikke alle gjør det. Ta kontakt med den kommunen du søker lån i for å høre hva de tilbyr.