Dette betyr det for deg å ta opp et startlån
Når du tar opp et startlån, låner du penger av kommunen for å kjøpe bolig. Lånet gir deg gjeld som du betaler ned med renter, ofte i mange år. Før du tar opp et lån, må du vurdere om økonomien tåler kostnaden over tid.
Startlånet er delt i to ordninger: Ordinært startlån og startlån til førstegangsetablerere. Når du søker, er det viktig at du søker på riktig låneordning. Les mer om ordningene.
Du må betale renter og avdrag
For å betale tilbake startlånet, må du betale et terminbeløp hver måned. Terminbeløpet består av avdrag, renter og gebyr. Avdrag er nedbetaling på selve lånet, mens renter og gebyr er kostnaden ved å ha lånet.
Nedbetalingstid
Størrelsen på avdraget kommer an på hvor mange år du skal bruke på å betale tilbake lånet, såkalt nedbetalingstid.
- Kort nedbetalingstid = høyere avdrag
- Lang nedbetalingstid = lavere avdrag
Når du skal velge nedbetalingstid, er det viktig å huske på at du skal ha nok penger til å dekke alle de andre utgiftene du har, etter at låneutgiftene er betalt. Samtidig må du også huske på at lånet vil koste deg mer totalt med lang løpetid enn kort. Dette hjelper saksbehandleren i kommunen deg med å regne ut.
Viktig forskjell på de to låneordningene
Et ordinært startlån kan ha en nedbetalingstid på inntil 50 år. Du betaler renter og avdrag gjennom hele nedbetalingstiden.
Med startlån til førstegangsetablerere er det annerledes. Dette lånet kan du ha i kommunen i maksimalt ti år. Etter ti år må du refinansiere lånet i en vanlig bank. For at avdragene dine ikke skal bli altfor store i disse ti årene, blir beløpet du skal betale hver måned beregnet som om lånet skulle nedbetales på 30 år.
Flytende eller fast rente?
Hva er flytende rente?
Flytende rente kan gå opp og ned. Når renta går opp, betaler du mer. Når renta går ned, betaler du mindre. Den flytende renta kan forandre seg annenhver måned uten at du kan kontrollere den, men du får beskjed fra kommunen før det skjer. Har du flytende rente, er det enklere å endre på lånet, for eksempel å forlenge nedbetalingstiden eller gå over til fast rente.
Hva er fastrente?
Du kan velge å binde renta i 3, 5, 10 eller 20 år framover. Dette kaller vi fastrente, og den vil ikke endres i perioden du har valgt å binde den. Du betaler det samme terminbeløpet hver måned. At lånekostnaden er stabil i noen år, kan gjøre det lettere å ha kontroll på økonomien. Du er derimot ikke så fri til å for eksempel endre nedbetalingstiden på lånet.
Hvilken type rente bør du velge?
Det kan være vanskelig å velge mellom fast og flytende rente. Fastrente vil kunne gi deg mer forutsigbarhet, da du betaler det samme hver måned. Men du vil ikke få fordelen av en rentenedgang. Flytende rente kan gi både lavere og høyere utgifter gjennom låneperioden. Da må du ha god nok økonomi til å tåle en renteoppgang. Det kan være lurt å spare når du kan. Dersom du velger fastrente, må du være klar over at lånet automatisk får flytende rente når årene med fastrente er over.
Hva skjer hvis du bryter fastrenteavtalen før tiden?
Hvis du har fastrente og vil bytte til flytende rente, betale ned ekstra på lånet eller selge boligen, blir fastrenteavtalen brutt.
Når du bryter fastrenteavtalen, kan du få en ekstrakostnad eller penger tilbake.
Ekstrakostnad eller penger tilbake
Du kan få en ekstrakostnad hvis du bryter fastrenteavtalen på et tidspunkt der renta til nye kunder er lavere enn fastrenten du betaler. Dette kalles overkurs og kan være veldig kostbart.
Hvis du bryter fastrenteavtalen når renta til nye kunder er høyere enn fastrenten du betaler, får penger tilbake. Dette kalles underkurs, og kommunen bruker pengene til å betale ned på lånet ditt.
Hva skjer hvis du ikke betaler?
Nedbetalingsplanen viser deg når du skal betale ned på lånet, hvor mye du må betale i terminbeløp hver måned og hvor mye lån som står igjen.
Dersom du ikke betaler etter planen, får du purregebyr og ekstra renter i månedene etterpå. Det betyr at lånekostnadene dine blir høyere.
Hva gjør du hvis du får langvarige betalingsproblemer?
Det er veldig viktig at du ber kommunen om hjelp så tidlig som mulig hvis du får problemer med å betale tilbake lånet. Hvis du ikke betaler lånet som avtalt i nedbetalingsplanen, kan kommunen bli tvunget til å selge huset ditt for å betale gjelden du skylder. Dette er fordi kommunen har tatt pant i boligen din, som er en garanti for pengene de har lånt deg.
Ikke lån mer penger
Kommunen har regnet ut hvor mye du maksimalt kan låne, basert på inntektene og utgiftene dine. Derfor må du ikke øke gjelden din ved å låne mer penger etter du har fått finansieringsbevis eller startlån.
Vær oppmerksom på at nedbetalingsplanen som følger med det endelige boliglånet vil se noe annerledes ut enn nedbetalingsplanen til finansieringsbeviset. Det kan nemlig være at boutgiftene dine, renten eller nedbetalingstiden har endret seg.
Din gjeld, ditt ansvar
Å ta opp lån er et personlig ansvar. Du inngår en avtale og forplikter deg til å betale ned hele lånet. Dersom du velger å selge boligen, men får en pris som er lavere enn boliglånet, er du fortsatt ansvarlig for å betale all gjelden du skylder kommunen.
Hva bør du tenke på når du skal velge bolig?
Pengene du låner skal dekke kjøpesummen og omkostninger på en bolig som passer dine behov gjennom mange år.
Hvis boligen må oppgraderes for at du kan bo der, skal kostnadene til dette også være med i regnestykket for startlånet.
Kommunen skal godkjenne boligen før du legger inn bud
Det er viktig at boligen du kjøper er i god stand. Kostbare utbedringer kan bety store utgifter. Derfor er det viktig at du leser takst og tilstandsrapport nøye. Kommunen skal godkjenne boligen før du legger inn bud.
Du har ansvar for å ta vare på og vedlikeholde boligen. Ta høyde for uforutsette kostnader som kan komme i tillegg til lånet og andre utgifter. Dårlig vedlikehold kan føre til at boligen synker i verdi og at du risikerer å tape penger ved et salg. Kommunen kan også si opp lånet ditt.