Spørsmål og svar vedrørende plankrav

Her har vi lagt inn svar på spørsmål vi ofte får fra dere.

Informasjon plankrav

Formålet med plankravet er først og fremst at alle kommuner planlegger langsiktig og gjør det på bakgrunn av kunnskap om egen situasjon. Da kan kommunene se verdien av

  • å se på tiltak lenger ned i omsorgstrappen, som kan lette noe av presset på de dyreste tilbudene øverst i trappen.
  • å sette av egnede tomter til fremtidige prosjekt for de ulike målgruppene.
  • og muligheter ved samarbeid med private aktører.

Husbanken kan avvise søknader om ikke plankravskjema er basert på oppdaterte tall og kommunen ikke har vurdert prosjektet i sammenheng med kommunens helhetlige tilbud. Informasjon og tall i kunnskapsgrunnlag/plan skal i utgangspunktet ikke være eldre enn 3 år. Dato på kunnskapsgrunnlag/plan oppgis i skjema for plankrav.

Nei, det får ikke innvirkning på nye/gjeldende reguleringsplaner.

Kommunen bør i forbindelse med den helhetlige planleggingen sette av tilstrekkelig og egnet areal til fremtidige omsorgsbygg i kommunens arealplaner ut fra det behovet som kunnskapsgrunnlaget viser.

Kommunen bør se kunnskapsgrunnlaget i sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel, arealdel, reguleringsplaner og andre temaplaner som eksempel boligpolitisk plan, helse- og omsorgsplan m.fl. Alle disse planene henger sammen i kommunens helhetlige planlegging.

Det er kommunen som definerer hvor skillet mellom en korttidsplass og en døgnplass går ettersom det er dere som søker og har best kunnskap om kommunens behov .

Kommunen kan oppgi dette under «Utfyllende opplysninger» på Husbankens Ekstranett ved innsending av forespørsel om tilskudd.

Med ØHD-plass mener vi øyeblikkelig hjelp døgnopphold og med KAD-plass mener vi kommunal akutt døgnopphold/døgnenhet. Husbanken skiller ikke mellom disse benevnelsene.

Dokumentasjonskrav

Med bruker mener vi beboer, beboerrepresentant, pårørende og interesseorganisasjon. Dokumentasjonen skal i utgangspunktet være en skriftlig uttalelse fra en av disse gruppene. Dere må påse at de uttale seg om antall, plassering og utforming.

Nei, det er ikke krav om egen plan. Kommunen skal utarbeide et kunnskapsgrunnlag som skal ligge til grunn for utfylling av skjema for plankrav. Kommunen kvitterer ut plankravet ved å levere plankravskjema og dialogverktøy for den aktuelle målgruppen.

Nei, kommunen trenger ikke levere kunnskapsgrunnlaget. Grunnlaget skal ligge til grunn for utfylling av plankravskjema.

Nei, ikke per i dag. Det vil være fornuftig med en teknisk og funksjonell tilstandsvurdering av eksisterende bygningsmasse som kommunen søker om tilskudd til å utbedre, modernisere eller rehabilitere.

Dere bør se nytte/kost av gammelt bygg opp mot eventuelt nytt bygg med bakgrunn i at avtale om investeringstilskudd har en varighet på 30 år.

Plankravskjema

Den første gangen vil det være naturlig å levere  skjemaet i forbindelse med en forespørsel eller i fasen mellom forespørsel og endelig søknad.

Vi anbefaler at plankravskjema og dialogverktøy blir levert inn før oppstartsmøte slik at Husbanken kan gjøre seg kjent med kommunens behov og muligheter.

Plankravskjema og dialogverktøy må imidlertid være levert inn før endelig søknad.

Kommunen kan også levere plankravskjema uten en konkret forespørsel.

Ja, dere kan selv velge om dere vil sende ett eller flere plankravskjema uavhengig av konkrete saker.

Det er en fordel om kommunen ser alle målgruppene samlet i forbindelse med den helhetlige boligsosiale planleggingen.

Plankravskjemaet for den aktuelle målgruppen varer i 4 år.

Mange eldre kan ha multidiagnoser. En eldre person med utviklingshemming skal ha samme tilbud som andre eldre og kommunen skal derfor benytte skjema for eldre og personer med demens.

Kommunen må gjøre en vurdering av hvem som skal bo sammen i de ulike planlagte botilbudene og ut fra dette se på hvilket skjema som vil være relevant.

Ja, dere må levere plankravskjema for den aktuelle målgruppen. Den vedtatte planen som ligger til grunn for utfylling av plankravskjema skal i utgangspunktet ikke være eldre enn 3 år.

Er det gått lenger tid må dere sannsynligvis oppdatere kunnskapsgrunnlaget (tallgrunnlag osv.) som er benyttet til utarbeiding av plan.

Dialogverktøy

Nei, det er ikke krav om at dette skal være vedtatt. Kravet er at kommunen skal ha gjort en beregning av driftskostnadene for selve bygget. Dette kravet kvitterer dere ut ved utfylle ut dialogverktøyet før vi åpner for endelig søknad.

Nei, driftskostnader for tjenesteområdet trenger ikke fremkomme av vedtatt budsjett i kommunen.

I beregningen av driftskostnader for selve bygget kan dere legge til grunn stipulerte kostnader for det første og tiende året.

Kostnadene trenger ikke være avklart på forespørselstidspunktet.

Driftskostnadene er i utgangspunktet normale FDV-kostnader (se kap.8 i veileder søkeprosess) på bygget og øvrige kostnader som blir lagt til grunn for å beregne husleien til beboerne.

Eksempler på kostnader kan være

  • drift av fellesarealer (strøm, avfallshåndtering)
  • vaktmestertjenester
  • renhold
  • ulike serviceavtaler med eksterne på bygget (teknisk anlegg som ventilasjon m.m.). Herunder også lovpålagte kontroller eksempel brannalarmanlegg, sprinkler m.m.