I mai 2023 flyttet seks unge med utviklingshemming inn i nybygde Tyribo borettslag i Risør. De har kjøpt hver sin leilighet med startlån fra kommunen. Til tross for høye byggekostnader, klarte kommunen å realisere borettslaget med solid prosjektstyring.
Kommunen kjente godt til ungdommene fra de var barn, og visste at de hadde ansvar for å gi dem et godt sted å bo når de ble eldre. Ungdommene kjente hverandre også godt fra før, blant annet fra grunnskolen.
Målet var å sørge for at disse unge utviklingshemmede selv kunne bestemme hvordan de ville bo, på lik linje med andre innbyggere i Risør.
Kommunalsjefen for helse og omsorg tok initiativet i 2017. Da var den yngste elleve år og den eldste 19 år og klare for å planlegge sin egen bosituasjon. Den aktive foreldregruppa og kommunen drev prosjektet videre i felleskap og samarbeidet godt frem til innflytting i 2023.
Tomta er sentralt plassert i et ordinært boligfelt med kort vei til kollektivtransport, butikk, skole, fritidstilbud og Risør sentrum. Kommunen måtte rive de gamle og utdaterte kommunale boligene fra 60-tallet som stod der fra før og planere tomta etterpå. Også naboene så fram til å få «forskjønnet» byggefeltet med nye boliger og nye naboer.
Risør kommune var byggherre og stilte med gratis tomt og sin egen prosjektleder. — Dette var vi forpliktet til å gjøre, og det er fullt mulig å gjennomføre økonomisk. Beboerne klarer fint å betjene et startlån på to millioner, så lenge felleskostnadene er lave over lang tid. Med ledig tomt og den gunstige finansieringspakka fra Husbanken, var det vanskelig å la være å bygge. Kommunen kom veldig godt ut av dette, sier prosjektingeniør Tom Thorvaldsen i Risør kommune.
Fra saken ble besluttet i kommunestyret og til innflytting gikk det ett år og åtte måneder. Før det hadde prosjektgruppa brukt lang tid på planlegge og finne funksjonelle og estetiske løsninger som var i overenstemmelse med økonomi og beboernes ønsker.
— Vi var en gruppe på fire fra kommunen (prosjektleder, personalet, helse og renhold) som møttes hver 14. dag sammen med de foresatte og med arkitekten en gang i måneden. Det gode samarbeidet der førte til at vi kunne legge fram et gjennomtenkt prosjekt for politikerne. Dermed slapp vi innsigelser og mye frem og tilbake både i prosessen frem til kommunal beslutning og under byggingen, forklarer Thorvaldsen.
For å holde felleskostnadene nede, valgte kommunen å legge inn kvaliteter som energibrønner til grunnvarme, ytterkledning i malmfuru og ekstra høy grunnmur med murstein for å hindre fukt på kledningen fra bakken. I tillegg bygde de inn en svalgang med to utganger mellom leilighetene og bakgården, slik at beboerne kan besøke hverandre uten å ta på skoa eller bare gå rett ut.
I det daglige bistår kommunen beboerne fra en eksisterende personalbase i nabobygget.
Ungdommene har selv påvirket utforming og løsninger sammen med sine foresatte. For eksempel fikk de velge farger, gulvbelegg og kjøkkentype ut fra tre alternativer som var innafor budsjettet. Foreldregruppa har vært sentral gjennom hele prosessen og utgjør styret i borettslaget. Sammen med beboerne bestemmer de husregler, statutter, felleskostnader, vedlikehold og hvem som skal få kjøpe leilighet, dersom en av beboerne skulle velge å flytte.
De totale prosjektkostnadene var 23,8 millioner kroner. Det inkluderte 1,2 millioner for å rive de gamle boligene samt å planere tomta flat. Kommunen var byggherre og fikk 9,5 millioner kroner i investeringstilskudd fra Husbanken pluss momskompensasjon. Denne gunstige støtteordningen sammen med god prosjektstyring med fastpris fra alle leverandørene, gjorde at kommunen til slutt kunne selge hver leilighet for to millioner kroner.
Alle beboerne har fått startlån av kommunen til å dekke hele eller deler av kjøpesummen. Kommunen trengte verken å bruke etableringstilskudd eller kommunal bostøtte for å komme i mål økonomisk.
Etter nesten ett års drift har bygget vært selvforsynt på energi. Energibrønnene, god isolering og vedlikeholdsfrie løsninger har lagt grunnlaget for lave og stabile felleskostnader. Hver beboer betaler likevel romslige 4700 kroner i felleskostnader per måned, inkludert 765 kroner i sparing til uforutsette ting.
Se regnestykke på hva en ung ufør kan få i startlån.
Veiledning til boliger til personer med utviklingshemming
Personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne bo like godt som andre