Ingen skal være bostedsløse i Norge. Dette har skiftende regjeringer vært enige om de siste tiår. Langvarig nasjonal og kommunal innsats har gitt gode resultater. Likevel har vi fortsatt over 3000 bostedsløse i landet, i følge tall fra 2020, så vi er ikke i mål.
Denne definisjonen benyttes både i våre nasjonale kartlegginger og i våre naboland:
En bostedsløs er en person uten tilgang på fast bolig som befinner seg i følgende situasjoner:
Personer som bor varig hos nære pårørende eller i framleid bolig regnes ikke som bostedsløse.
Siden 1996 har Husbanken kartlagt antall bostedsløse personer i Norge hvert fjerde år. I 1996 var det 6200 bostedsløse. Antallet har sunket sakte, men sikkert, siden da, og ved siste telling var antallet omtrent halvert. I november 2020 var 3325 personer uten et fast sted å bo i Norge.
Kartleggingen teller bare personer som er i kontakt med tjenesteapparatet, så det kan være mørketall.
Les hele rapporten fra NIBR: Bostedsløse i Norge 2020 - en kartlegging
En gjennomsnittlig bostedsløs er en mann i midten eller slutten av 30-årene. Han er enslig, født i Norge og har vært bostedsløs lenge. Han er avhengig av rusmidler og mottar sosialstønad eller uføretrygd.
Dette bildet nyanseres imidlertid i de siste kartleggingene. De viser at antall bostedsløse over 54 år øker, og dermed øker også helseutfordringene de har. Andelen født utenfor Norge øker også, akkurat som andelen kvinnelige bostedsløse.
Ifølge den siste kartleggingen er det nesten ingen som sover på gata. De fleste oppholder seg i midlertidige botilbud eller overnatter på sofaer og i ledige rom hos familie og venner.
En av fire bostedsløse har mindreårige barn, men kun få av disse har omsorg for barna.
Siste kartlegging i 2020 anslår at 142 barn lever sammen med bostedsløse foreldre. I 2012 var det 679 bostedsløse barn, så antallet har gått kraftig ned.
En av fire bostedsløse har lidelser relatert til både rus og psykiatri samtidig (ROP-lidelser).
Personer med ROP-lidelser har ofte behov for tjenester, men oppsøker ikke alltid hjelpeapparatet og kan være motvillige til å ta imot hjelp. Oppsøkende virksomhet i ambulante team (ACT-modellen) har vist seg nyttig overfor denne gruppen.
Mer om ACT-modellen finner du på helsedirektoratet.no.
I de fleste andre land øker bostedsløsheten. Kun Finland kan vise til tilsvarende reduksjon som Norge. Årsaken til at antall bostedsløse går ned fra 2012 til 2020 tilskrives langsiktig og vedvarende boligsosial innsats og kompetanseutvikling i norske kommuner.
NIBRs og Oslo Economics evaluering av den nasjonale strategien «Bolig for velferd 2014–2020» bekrefter at bred og langvarig innsats nytter. Det gjør også NIBR-rapporten Færre bostedsløse - hva er forklaringen?
Husbanken forvalter økonomiske ordninger kommunene kan bruke til å bekjempe bostedsløshet.
Her finner du informasjon om bostøtte og lån og tilskudd for kommuner.
Husbanken stimulerer også utvikling av kunnskap om virksomme boligsosiale tiltak og skaper arenaer for kompetansedeling.
Gjennom samarbeid med Husbanken har mange kommuner fått økt boligsosial kunnskap, skaffet flere boliger og satt i gang forbyggende tiltak av typen Housing First (napha.no) og Foyer-modeller (fhi.no).