Private bokollektiv

Her finner dere svarene på spørsmål vi har mottatt etter seminaret om private bokollektiv som ble holdt 6. mai 2021.

Om noen i dette bokollektivet har krav på bostøtte, er avhengig av om den personen har helse- eller sosialfaglige grunner som gjør at han må bo i kollektiv.

Dette høres ut som et vanlig kollektiv. Mange særlig unge mennesker bor slik for å spare bokostnader, noe som er positiv, men det utløser ikke bostøtte.

Hver enkelt bør ha sin kontrakt, eventuelt en underliggende avtale som viser hvor mye av leien den enkelte svarer for.

Søker gir opplysninger om boligen i tilleggsskjema for bokollektiv (HB. 9.S.08). Disse legge dere til grunn. I de tilfellene dere er i tvil, kan dere sjekke opp opplysningene mot plan- og bygningsetaten i kommunen. Der får dere vite om utleieenheten er selvstendig og at utleide rom er godkjent som beboelsesrom.

Våren 2021 presiserte Husbanken reglene. Det betyr at når denne personen flytter ut av nåværende bokollektiv og søker støtte på et nytt kollektiv, vil dårlig økonomi ikke være tilstrekkelig for å bli godkjent.

Ingen som tidligere har fått godkjent privat bokollektiv av kommunen på en adresse og fortsatt bor der, mister bostøtten.

Det er ikke tilstrekkelig for å bli godkjent at man har en kontakt hos NAV. Det som er avgjørende er om denne kontakten kan bekrefte at søker har behov for denne boformen pga. helse- eller sosialfaglige grunner. Det er kun hvis det finnes en helse- eller sosialfaglig begrunnelse at bostøtte innvilges i private bokollektiv.

Nei, det er det ikke. Men dårlig økonomi kan være ett av flere momenter i saken.  Dårlig økonomi som eneste grunn er ikke tilstrekkelig for å bli godkjent.

Husleiekontrakten skal som hovedregel være undertegnet av utleier og leietager, og i alle fall av utleier. I enkelte tilfeller ser vi at det er utfordringer knyttet til leietakers underskrift ved elektronisk signering. Dersom underskrift mangler bør kommunen ta en ekstra utsjekk for å sikre at det ikke er snakk om en fiktiv avtale.

Ja, hvis verge har de opplysninger som er nødvendig for å bekrefte søkers helse- og sosialfaglige begrunnelse, så kan verge brukes, men det fordrer at de har den kjennskapen som er nødvendig for oss å få.

Det er tilstrekkelig at den som skal bekrefte helse- eller sosialfaglige forhold skriver at søker pga. sine utfordringer har behov for denne boformen. Vi skal vite så lite som mulig, men nok til at vilkåret om helse- og sosialfaglig grunn er tilstede. Dette vil en behandler/instans kunne bekrefte eller avkrefte. Uttalelsen kan også avgis muntlig hvis bostøttesaksbehandler i kommunen nedtegner et lite notat i bostøttesystemet om at helse- og sosialfaglig begrunnelse er bekreftet av kontaktperson.

Nei, her vil den eldre inngå i barnets husstand. 

Husbanken jobber for at alle skal kunne søke digitalt, så disse vil også kunne søke digitalt etter hvert.

Nei, for da har ikke alle eget soverom. Hver og en i kollektivet må ha et eget soverom som vedkommende disponerer alene og som er privat.

I utgangspunktet vil ikke to søsken som bor sammen bli definert til å bo i bokollektiv, de vil bli vurdert som en husstand. Men det kan i særlige tilfeller allikevel godtas. Da MÅ behovet for å bo akkurat slik, komme frem i dokumentasjon/informasjon fra kontaktperson.

Hvis to venner blir enige om å bo sammen på denne måten, så er det ikke et privat bokollektiv.

For at det skal være det, må den som søker om bostøtte i private bokollektiv ha helse- eller sosialfaglige grunner for at en slik boform skal utløse bostøtte.

Ellers så er dette en husstand med to personer, så hvis det skal søkes statlig bostøtte så må de søke sammen.

Det er de samme reglene som gjelder for kommunale og private bokollektiv, se veileder i regelverk. Husbanken legger til grunn at kommunen har vurdert om det foreligger helse- og sosialfaglig begrunnelse for behov, og om boligen er egnet for søker, og at personene som bor der ikke er å anse som en husstand i sine bokollektiv.

Dette på tross av det du skriver: «Dette med tanke på at de som bor i kommunale kollektiv blir «tvunget» til å bo der da kommunen ikke har andre egnede boliger til personen?»

 

Ja, det må foreligge mer enn svak økonomi for å godkjenne denne boformen. Nå har vi fjernet dette som et valg på tilleggsskjema for bokollektiv, så søker skal ikke gi opplysninger om økonomi i søknaden. Det er søkers ansvar og dokumentere og/eller oppgi kontaktperson som kan bekrefte helse- eller sosialfaglig behov.

Det er sikkert andre boformer som også kan avhjelpe et behov som er helse- eller sosialfaglig begrunnet hos søker. Private bokollektiv er et alternativ som godtas i bostøttesammenheng.

Boformen kollektiv er en unntaksbestemmelse i Lov om bostøtte, og et kollektiv er i utgangspunktet ikke den boformen ordningen ønsker å støtte på generelt grunnlag. Vi ønsker å støtte boliger med god bokvalitet som gir en mer varig perspektiv for søker.

Eksempler på årsaker som ble nevnt i webinaret er blant annet psykisk sykdom eller psykiske utfordringer, rus, psykiatri, nyankomne flyktninger der man vil styrke sosial kompetanse og integrering for eksempel. Det kan brukes forebyggende i arbeidet med vanskeligstilte personer slik at deres sosiale funksjon og adferd bedres.

Det er tilstrekkelig at bekreftelsen foreligger muntlig, men saksbehandler må da skrive et notat på terminen i bostøttesystemet, der det kommer frem at helse- eller sosialfaglig begrunnelse er gitt av kontaktperson. Notatet skal ikke inneholde sensitive opplysninger, da vi kun trenger en bekreftelse på behovet som søker har for å bo i bokollektiv.

Det gis ikke bostøtte til personer i institusjon. Hvis søker bor i omsorgsbolig og har leiekontrakt som viser husleien, så bor søker i en bolig og ikke i institusjon og kan da har krav på bostøtte.

Dårlig økonomi alene er ikke tilstrekkelig til å fylle kravet som loven stiller. Alle bostøttemottakere har dårlig økonomi, så dersom dette var eneste kriterium ville det åpnet opp for alle.

Ja. En hybel er betegnelse på en mindre del av et hus eller en leilighet som ikke utgjør en selvstendig boenhet. En hybel skiller seg dermed fra en utleieenhet. En hybel tjener normalt som boenhet for én person i en begrenset periode, og det svares normalt en månedlig leie til eieren av hovedhuset.

Et bokollektiv er gjerne en fullverdig selvstendig bolig/leilighet der beboerne har sitt eget soverom men deler kjøkken, bad/wc og stue/oppholdsrom.

Nei, vi ønsker at søkere som bor i bokollektiv skal søke på papir. Det er dette søkere får beskjed om i e-søknaden også.

Innsending av endringer i e-søknaden er ikke ment til dette formål. Det vil bli «rot» da saksopplysninger og dokumentasjon i saken ikke vil stemme med hverandre.

Det blir en konkret vurdering av om f.eks. det er sosialfaglig begrunnet. Man kan tenke seg at søker for å integreres kan ha nytte av å bo i kollektiv, da han har dårlig språk. At han er arbeidsledig er i seg selv ikke nok, da svak økonomi ikke er tilstrekkelig. Så det blir en helhetsvurdering av søkers situasjon der disse elementene kan inngå, men kanskje ikke i seg selv er tilstrekkelig. Å bo i kollektiv må avhjelpe de utfordringer utover svak økonomi, som søker har.

Husbanken mener at det ikke er nødvendig med rapporter og informasjon om sensitive opplysninger. Det holder med en bekreftelse fra kontaktperson på behov for bokollektiv som boform.

Søker oppgir kontaktperson slik at denne kan kontaktes. Om nødvendig gir bostøttelova § 8 en hjemmel til å kunne kontakte utleier dersom det er spørsmål knyttet til saken.

Husbanken mener at det ikke er nødvendig med sensitive opplysninger, kun en bekreftelse på behov.