Barnas beste skal veie aller tyngst i vurdering av beste løsning for familien. I Kragerø kommune setter de barna først, som en erkjennelse av at boligpolitikken har et ansvar for at alle barn skal bo godt og trygt.
Prioriteringen er i samsvar med FNs barnekonvensjon artikkel 3, som slår fast at "ved alle handlinger som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn". Kragerø kommune har snudd de tradisjonelle holdningene om at bolig skal betraktes som et mål folk må kvalifisere seg til å få. Kommunen ser i stedet boligen som hjelp til selvhjelp, et virkemiddel i arbeidet med integrering og fattigdomsbekjempelse.
Kragerø kommune har oppnådd gevinster som ga positive ringvirkninger gjennom fullfinansiering med startlån og ekstraordinært tilskudd til familier uten fast inntekt.
Da boligkontoret begynte å arbeide med "Barna-først"-tilnærmingen, var det en rekke barnefamilier som bodde dårlig og for dyrt. Husstandene hadde for svak økonomi til å betjene ordinære lån, og mange familier flyttet ofte mellom de få boligene som fantes i et presset leiemarkedet.
På denne tiden skåret Kragerø høyt på mange negative indikatorer i levekårsundersøkelser. Boligkontoret kartla over 70 lavinntektsfamilier som bodde i dyr og uegnet leiebolig.
Høsten 2019 fikk kommunen mulighet til å søke Husbanken om ekstraordinære tilskuddsmidler. Samtidig ville kommunen overføre tankesettet og erfaringene fra prosjektet "eie først" for flyktningfamilier over til Barna først for alle utsatte barnefamilier.
Kragerø kommune satt seg et mål for å hjelpe barnefamiliene som leide dyrt og dårlig, og som hadde lav og usikker inntekt: De skulle få anledning til å kjøpe sin egen bolig som passet deres behov, og hvor de kunne bo så lenge de ønsket.
Disse familiene skulle også få bedret sin kompetanse om bolig- og økonomi gjennom kurs, hvor deler av boligskolen som Kragerø kommune har utviklet skulle bli benyttet. Mange av familiene hadde fra før tverrfaglig oppfølging fra for eksempel barnevern, helsestasjon, flyktningtjeneste og NAV. Målsetningen i disse sakene var at en egnet bolig og ryddig økonomi ville bidra til mer målrettet jobbing med for eksempel utdanning og arbeidstilnærming. På lengre sikt er målet at alle familiene skal bli økonomisk selvhjulpne.
Kommunen så også for seg at tiltaket ville styrke integreringsarbeidet. Barnefamilier og flyktningfamilier med tidligere økonomisk utenforskap ville kunne eie egen bolig, bo der alle andre bor, og dermed bedre barnas oppvekstsvilkår.
Trinn 1: Boligkontoret gikk gjennom alle innkomne søknader om startlån. Søknader som tidligere hadde fått avslag på grunn av for lav eller uforutsigbar inntekt, og dermed manglende betjeningsevne, ble også tatt med. Boligkontoret gikk også gjennom søknader om bostøtte fra alle barnefamilier som hadde søkt siste år. Familiene som betalte høy husleie og som hadde lav inntekt ble plukket ut og deretter kontaktet for mer informasjon.
Trinn 2: Videre inviterte boligkontoret seg selv inn på møter på alle samarbeidsarenaer høsten 2019. Da fikk de kartlagt alle barnefamilier med lav inntekt, og som bodde i dårlig egnet leiebolig. Fagavdelinger som barnevern, NAV, helsestasjon og barnehager ble oppfordret til å kontakte sine brukere i denne kategorien og informere om mulighetene for boligkjøp. I barnehagene ble det lagt lapper i hyllene til alle barna, med samme informasjon til foreldrene.
Den enkelte familie kunne dermed ta direkte kontakt med boligkontoret for å bli vurdert for boligkjøp og eventuelt søke om ekstraordinære tilskudd. Ved å benytte denne fremgangsmåten kom ikke boligkontoret i konflikt med taushetsplikten eller personvernhensyn.
Boligkontoret fikk også kartlagt om det var andre tjenesteområder som de kunne hjelpe familien med å avklare. For eksempel søke om uføretrygd i stedet for AAP eller sosialstønad, søke om skattebegrensning, barnebidrag med mer. Kunne NAV gi lønnstilskudd til arbeidsgiver for å øke søkers mulighet for fremtidig jobb? Formålet var å belyse alle forhold som kunne bedre og gjøre familiens inntekt mer forutsigbar og robust.
Trinn 3: Boligkontoret søkte Husbanken om ekstraordinære tilskuddsmidler for cirka 55 av de kartlagte familiene. I hver enkeltsøknad ble det lagt inn nåværende og fremtidig budsjett, samt tverrfaglig oppfølgingsplan for hver familie.
Trinn 4: Etter en idé fra boligkontoret, søkte NAV om kompetansetilskuddsmidler fra Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) til å gjennomføre økonomikurs med implementert boligskole for de familiene som kommunen ville gjøre klar for å bli boligeiere.
Trinn 5: Boligkontoret laget folderen «Liten bolighåndbok for deg som eier» til å dele ut til boligkjøpere. Kommunen laget også "For deg som leier ut" og "For deg som leier", samt et lite hefte med økonomiråd.
Trinn 6: Samtidig økte kommunen låneopptaket av startlånsmidler fra Husbanken med det antall millioner Kragerø kommune mente det var behov for. Kommunen ville nemlig ha mulighet til å gi familiene fullfinansiering til boligkjøp av en egnet bolig. I tillegg fremmet boligkontoret sak til politisk behandling i kommunestyret for ekstra innlån av startlånsmidler i 2019 samt innarbeidet økt beløp i budsjett for 2020. For å få gjennomslag for et politisk ja til dette, inviterte boligkontoret seg inn for å informere politikerne i formannskapet.
Trinn 7: Etter hvert som Husbankens vedtak om tildeling av tilskudd for enkeltfamiliene kom, innkalte boligkontoret familiene til lånemøter. Her fikk familiene både hjelp til selve startlånssøknaden og til å se eksempler på alternative bolig- og finansieringsløsninger. Alle familiene fikk tett oppfølging og veiledning. Dersom familien hadde koordinator fra barnevern eller helsestasjon, var også disse med i første møte. Boligkontoret bisto i hele kjøpsprosessen. Der hvor boligen hadde oppgraderingsbehov, fikk familiene startlån til dette.
Trinn 8: Familier som var klare for boligkjøp ble invitert til økonomikurs (se trinn 5). Det ble holdt 5-6 kurskvelder/dager for hver av de aktuelle familiene. Kurset ble holdt av gjeldsrådgiver i NAV og boligkonsulenter ved boligkontoret. Parallelt holdt boligkontoret også boligskole for flyktninger i introduksjonsprogrammet.
Boligskolen og kurs utviklet i samarbeid med NAV har bevisstgjort et stort antall familier. Det har også satt bolig og boligkjøp som samtaletema i miljøer der boligkjøp ikke har vært vurdert av kulturelle eller av personlige årsaker.
Boligskolen er laget som et modulbasert kurs for flyktninger. Men opplegget passer også godt for kommende huskjøpere, nyetablerte familier og andre som får starthjelp og oppfølging fra NAV. Målet er at deltakerne skal kunne ta fullt ansvar for egen bosituasjon.
Boligskolen blir tilbudt alle med behov for kompetanse rundt bosituasjon og økonomi, ikke bare de som har spesielle utfordringer. Kurset bruker eksterne ressurser som økonomirådgiver, vaktmester, renholder, og fagfolk fra renovasjon og brannvesen.
Boligskolen dekker alle sider ved det å bo. Temaene spenner fra norsk boligpolitikk, økonomi, forpliktelser, hvordan finne bolig, vedlikehold, naboer, brann, strøm og boligstøtte til problemløsning som rensing av sluk. Hvert tema kan brukes som en selvstendig enhet.
Kragerø kommune deler gjerne materiell og brosjyrer fra boligskolen med andre kommuner. Ta kontakt med boligkontoret i Kragerø kommune for mer informasjon.
Hver familie fikk et stort ekstraordinært tilskudd på mellom 300 000 og 700 000 kroner. De fikk også startlån til å kjøpe bolig og nødvendig oppgradering. Boligkontoret brukte også mulighetene i lang nedbetalingstid, avdragsfrihet og fastrente uten over-/underkurs.
Mange av boligene som var for salg hadde store oppgraderingsbehov. Boligkontoret måtte derfor også gi finansiering til oppgraderingen. Mye tid gikk til å veilede den enkelte familie i denne prosessen. Men det var likevel nødvendig for at familien skulle få en varig egnet bolig som ikke var stigmatiserende. Etter endt oppgradering er familiene stolte av den "nye" boligen sin og inviterer gjerne venner hjem!
Ved boligkjøp med tilleggsfinansiering til nødvendig oppgradering, la boligkontoret til grunn fremtidig boligverdi etter oppgraderingen. Det betinger god kompetanse og oversikt over det lokale boligmarkedet.
Det var dårlig tilgang på egnede boliger som familiene kunne ha råd til å kjøpe. I lange perioder har det vært svært få eller ingen boliger til salgs.
Evaluering av Barna først: Husbankens virkemidler for å få barnefamilier fra leie til eie
Rapport utarbeidet for Husbanken (OsloMet/NIBR 2020) der Kragerø kommune er en av pilotkommunene i forskningen
Huseierne.no: Flyktninger blir boligeier
Artikkel om Eie Først i Kragerø kommune