Et helsehus i Namsos tilpasset demens og alderspsykiatri
Namsos kommune har transformert et eksisterende bygg i Bangsund til et helsehus for personer med demens og alderspsykiatri. Prosjektet viser hvordan god brukerforståelse og tett samarbeid mellom helse og eiendom kan gi bedre og mer solide bygg.
Filmen er produsert av Husbanken.
Bakgrunn
Namsos kommune hadde behov for nye lokaler til personer med demens med utfordrende atferd. De eksisterende lokalene var lite tilpasset brukergruppen og hadde blitt svært slitt over tid.
Tidlig i prosjektet ble det avdekket at et bygg i Bangsund, litt utenfor Namsos sentrum, hadde betydelig restlevetid. Dette ga grunnlag for å vurdere rehabilitering framfor nybygg.
Flere av brukerne som skulle inn i bygget har en atferd som innebar hard belastning på bygg og inventar. Vedlikehold kan i tillegg være krevende, da arbeidet ofte må tilpasses beboernes dagsform, og ansatte må være til stede når det blir utført. I prosjektet har det derfor vært viktig å velge løsninger som tåler høy belastning og reduserer behovet for vedlikehold.
Mer robuste materialer og detaljer gjør at bygget holder seg bedre over tid og bidrar til en mer forutsigbar og effektiv drift.
Mål
Målet med prosjektet var å utvikle et bygg som både var robust og trygt, samtidig som at beboerne skulle oppleve det som et hjem.
Bygget skulle
- tåle krevende bruk
- ivareta sikkerheten til ansatte
- være effektiv i drift og vedlikehold
- gi beboerne et rolig og hjemlig miljø
Resultater
Resultatet er et rehabilitert helsehus med løsninger som er bedre tilpasset både brukere og ansatte, med blant annet
- robuste materialer og løsninger som tåler hard belastning
- bedre sikkerhet og arbeidsforhold for ansatte
- mer hjemlige omgivelser for beboerne
- sansehage med turstier og aktiviteter som kan bidra til ro og avledning
- løsninger som gjør drift og vedlikehold enklere og rimeligere over tid
Finansiering
Prosjektet ble gjennomført med et budsjett på 75 millioner kroner. Et tilsvarende nybygg var anslått å ville koste 120–140 millioner kroner. Investeringstilskuddet fra Husbanken var på 39,1 millioner kroner.
Tverrfaglig samarbeid gjennom hele prosessen
Prosjektet ble organisert med to prosjektledere på likt ansvarsnivå: én med helsefaglig bakgrunn og én med byggfaglig bakgrunn. De to prosjektlederne var begge med i alle planleggingsmøter, noe som bidro til at både det byggfaglige og helsefaglige perspektivet ble ivaretatt gjennom hele prosessen.
Ansatte fra avdelingen som skulle flytte inn i bygget ble involvert gjennom en egen arbeidsgruppe. De fungerte også som bindeledd mellom prosjektet og øvrige ansatte. Denne involveringen ga prosjektet bedre innsikt i hvordan bygget brukes i hverdagen, og hvilke løsninger som fungerer best for både beboere og ansatte.
I tillegg var det tett samarbeid med entreprenørene gjennom hele prosessen. Hyppige møter og åpen dialog gjorde det mulig å ta opp utfordringer tidlig og finne løsninger underveis.
Testet løsninger i praksis
Sammen med entreprenørene utviklet prosjektet såkalte robusthetsmatriser. Her ble ulike bygningsdeler og installasjoner vurdert systematisk for å finne løsninger som tåler belastningen fra brukergruppen. Det ble gjennomført praktiske tester på ulike veggkonstruksjoner, gipsplater, lysarmaturer og tekniske installasjoner. Erfaringene viste blant annet at standard gipsplater tåler langt mindre belastning enn forventet. Disse testene påvirket valg av materialer, konstruksjoner og inventar i bygget.
Bedre sikkerhet for ansatte
Sikkerhet for ansatte har også vært et viktig hensyn i utformingen av bygget. Det er blant annet lagt vekt på gode siktlinjer, oversiktlige fellesarealer og løsninger som gjør det enklere å håndtere krevende situasjoner. Til sammen gir dette et arbeidsmiljø som er bedre tilrettelagt for ansatte i en krevende arbeidshverdag.
Erfaringer og læringspunkter
Dette prosjektet viser hvor viktig det er å kombinere byggfaglig og helsefaglig kompetanse i utviklingen av bygg for krevende brukergrupper.
Helsefaglig kompetanse bidro til å avdekke behov som ikke alltid er synlige i tradisjonelle byggeprosesser. Samtidig ga byggfaglig kompetanse grunnlag for robuste og gjennomførbare løsninger.
Praktisk testing av materialer og løsninger ga også nyttig kunnskap og bedre beslutningsgrunnlag.
I tillegg erfarte prosjektet at en god og tidlig dialog med Husbanken når det gjaldt kravene i forskriften, var avgjørende for å kunne gjøre de nødvendige tilpasningene til brukergruppen. I prosjektet ble det blant annet gjort justeringer i krav til kontraster og utforming.
Råd til andre kommuner
- Sørg for tett samarbeid mellom eiendom, helse og entreprenører
- Test materialer og løsninger før dere tar endelige valg sett av tid til dialog og diskusjon underveis
- Sørg for tidlig og tett dialog med Husbanken
Videre bruk
Bangsund helsehus er utviklet som et varig tilbud og inngår nå i ordinær drift i kommunen. Erfaringene fra prosjektet gir også nyttig kunnskap til framtidige byggeprosjekter, særlig om samarbeid mellom helse og eiendom og det å utvikle robuste bygg tilpasset krevende brukergrupper.