Rapporter

Rapporten oppsummerer fase to av prosjektets tre faser/år. Hovedmål har vært å finne konkrete boligløsninger som kan gi unge voksne mellom 18 og 25 år som opplever utenforskap, et bedre utgangspunkt til å mestre framtiden sin. Bymisjonen har også etablert en "Ung Mentor" ordning. Mentoren er en trygg, jevnaldrende person å lene seg på. En som lytter, støtter og viser vei til aktiviteter, fellesskap og relevante hjelpetjenester. Flere unge voksne har blitt bosatt i egnede boliger og prosjektet vurderes som vellykket.

• Stiftelsen kirkens bymisjon, Bo-team, region sør
• Tønsberg
• 2026

• Last ned

Halden kommune har kartlagt og fulgt opp personer uten fast bosted som bor i båt, bil eller midlertidige løsninger og som i liten grad bruker kommunale botilbud. Erfaringene viser at båtliv kan gi selvstendighet, men også usikkerhet og manglende stabilitet. Rapporten anbefaler mer fleksible løsninger, rusfrie og skjermede tilbud, oppsøkende team og innføring av Housing First.

• Halden kommune
• Halden
• 2026

• Last ned

Mange kommuner opplever at nye boligprosjekter blir stoppet av nabolagsprotester. Sammen med norske kommuner har Geminisenteret HelsA utviklet et dialogverktøy som kommunene kan bruke. Verktøyet bidrar med konkrete råd og metoder for hvordan kommunen kan komme i god dialog med nabolaget i forkant, under og etter nye boligprosjekter. Dette er versjon 2 av verktøyet som har vært testet ut av Stavanger og Tromsø kommuner.

• NTNU Samfunnsforskning AS
• Oslo
• 2026

• Last ned

NIBR har sett nærmere på hvordan boligkjøpsmodeller kan inngå i en helhetlig boligpolitikk med utgangspunkt i de tre casekommunene Moss, Arendal og Kristiansand. Rapporten beskriver kommunenes boligsosiale utfordringer og hvordan disse er forankret i planer og mål, samt hvilken rolle boligkjøpsmodeller har i dette arbeidet. Den gir en oversikt over ulike modeller, samspillet med startlån og bostøtte og aktører som tilbyr dem. Videre har de analysert lokale boligmarkeder og hvorvidt husstander med lave inntekter har mulighet til å kjøpe bolig.

• NIBR
• Oslo
• 2026

• Last ned

I Skaun kommune har fire ungdommer med utviklingshemming i hver sin periode bodd i "øve-leilighet". Målrettet trening i trygge omgivelser ga dem bedre praktiske ferdigheter, større selvstendighet og livsmestring. Oppholdet i Øvebo la grunnlag for å vurdere videre bolig- og tjenestebehov. Prosjektet viser at unge utviklingshemmede trenger god kartlegging, oppfølging, fleksible og individuelle løsninger for å lykkes. Prosjektet fortsetter i fase 2 som ser på hvordan modellen kan utvikles videre.

• Skaun kommune
• Børsa
• 2026

• Last ned

Veien fra søknad om startlån til boligkjøp kan være lang. Rapporten ser på hvor lang tid det tar, med særlig vekt på bruken av finansieringsbevis i perioden 2020-2025. Det er en betydelig andel finansieringsbevis som ikke fører til boligkjøp. Hvor lang tid det tar før en husstand med finansieringsbevis får kjøpt bolig varierer mellom kommuner og mellom ulike typer husstander. Størrelsen på inntekten har fått større betydning for husstandens mulighet til å få kjøpt bolig. Sannsynligheten for å kjøpe bolig med finansieringsbevis har gått ned de siste årene.

• Hans Christian Sandlie
• Oslo
• 2026

• Last ned

I denne masteroppgaven har studenten undersøkt hvordan innbyggerne opplever å bo i Fjell og Konnerud bydeler i Drammen. Sammensetningen av innbyggerne i de to bydelene er ulik, og det er også opplevelsen av trygghet og tilknytning. For at begge bydelene skal være sosialt bærekraftige må de utvikles slik at innbyggerne opplever tilhørighet og trygget. Mulighet for at «alle» kan kjøpe egen bolig er en viktig faktor i dette arbeidet.

• Simen Juvastøl Masteroppgave ved USN
• Drammen
• 2026

• Last ned

Dette prosjektet har undersøkt muligheten for å samle startlåns forvaltningen for elleve kommuner i regionen. Intensjonen var å styrke kompetanse, effektivitet og likebehandling på tvers av kommunene. Rapporten viser at selv om et felles kontor kan gi faglige og organisatoriske fordeler, vurderer kommunene at gevinstene ikke er store nok til å endre dagens modell. Likevel peker rapporten på et betydelig uutnyttet potensial for tettere samarbeid og mer strategisk bruk av Husbankens virkemidler fremover.

• Hammerfest
• 2026

• Last ned

Håndboken er utarbeidet som del av et treårig prosjekt i Oslo kommune og bygger på forskning, erfaringskunnskap og empiriske data fra eksisterende boligtiltak. Den sammenfatter intervjuer med beboere og fagpersoner, befaringer og brukermedvirkning. Prosjektet viser at det er behov for tydeligere differensiering av målgruppen og mer tilpassede boligtiltak. Riktig utforming og grad av forsterkning bidrar til økt bostabilitet og bedre ressursbruk. Håndboken er et kunnskapsbasert verktøy for å planlegge, prosjektere og beslutte boligtiltak for personer med rus- og psykiske helseproblemer.

• Oslo kommune
• Oslo
• 2026

• Last ned

Tromsø har et presset leiemarked. Andelen leietakere, turisme og annet korttidsutleie øker samtidig. Masteroppgaven undersøker hvordan profesjonelle eiendomsaktører kan bidra til et sunnere og mer bærekraftig leiemarked. Noen av rådene som kommer fram i oppgaven er å utnytte Husbankens virkemidler bedre, flere profesjonelle utleiere, offentlig/ privat samarbeid, effektiv byggesaksbehandling, flere studentboliger og ordinære boliger og regulert korttidsutleie.

• Henrik Åsali Hanssen
• Trondheim
• 2026

• Last ned

Husbanken gjennomfører årlig en analyse av bostøtten, og i 2025 publiserer vi analysen for første gang i egen rapport. Rapporten undersøker i hvilken grad ordningen bidrar til at husstander med lave inntekter og høye boutgifter kan bo i en egnet bolig. Rapporten viser at bostøtten fortsatt er viktig, men at treffsikkerheten er redusert over tid. Siden 2024 er det gjort flere endringer i ordningen, og rapporten løfter frem noen av de mest sentrale. Gjennomgangen viser at tiltakene virker etter hensikten, men at det kan stilles spørsmål om i hvilken grad innretningen av tiltakene er i tråd med behovsprøvingen av bostøtten og prinsippet om likebehandling. Rapporten viser at det er behov for å tydeliggjøre bostøttens rolle og formål i praksis, og er i så måte et oppspill til diskusjonen om den framtidige utviklingen av dette viktige boligsosiale virkemiddelet.

• Husbanken
• Oslo
• 2025

• Last ned

Rapporten fra denne diplomoppgaven viser at «tilhørighet oppstår når arkitekturen gir plass til hverdagslige møter i mellomrommene». Studenten har undersøkt to nabolag på Sagene i Oslo. I nabolaget Løkkebakken fant studenten sterke nabofellesskap, men også og gradvis privatisering og beboere som opplevde ensomhet. Denne innsikten ble brukt til å utforme uterommene i Sagveien på en ny måte, et nabolag i endring. Forslaget viser blant annet at små grep og beskjedne arkitektoniske tiltak kan utløse sosiale ressurser i nabolaget og styrke opplevelsen av hjemlighet.

• Hugo Smith Vedal
• Oslo
• 2025

• Last ned

Askøy er en typisk eneboligkommune. Gjennom prosjekt «Føre Var» ønsket kommunen å øke bruken av startlån for å tilpasse boliger for eldre. Formålet var å redusere behovet for institusjonsplasser. Gjennom den utadrettede metodiske innsatsen har kommunen nådd ut til mange av seniorene i Askøy med informasjon om tilpasning og startlån blant annet via podkast, og de har vært på befaringer.

• Askøy kommune
• Askøy
• 2025

• Last ned

Hvordan kan innovasjonsprosesser gi nye løsninger på boligsosiale utfordringer? Studenten bruker Hemnes i Bodø som case, og peker på at det trengs klare roller, samarbeid på tvers og forutsigbare virkemidler for å skape byutvikling med boligsosial profil. Studien anbefaler at Bodø kommune gir rom for innovativ testing av nye boligmodeller, og legger til rette for innovasjonsprosesser som gir kontinuerlig utvikling og læring.

• Mikael Tjønndal
• Bodø
• 2025

• Last ned

Denne rapporten belyser samspillet mellom bostøtten og en rekke andre offentlige ytelser. Det er særlig satt et søkelys på bostøtte og sosialhjelp, ettersom dette er to ytelser som ofte spiller på lag. Dessuten finnes det relativt lite kvantitative studier av samspillet mellom disse fra før. Et hovedfunn i rapporten er at bare rundt halvparten av sosialhjelpsmottakerne faktisk mottar bostøtte, selv om vedtak om sosialhjelp ofte betinger at det skal søkes bostøtte. Rapporten løfter også praktiske problemstillinger som kommunalt ansatte opplever i samspillet mellom ytelsene, blant annet rundt informasjonsflyt og systemtilgang

• NTNU Samfunnsforskning
• Trondheim
• 2025

• Last ned

Kommunal bolig er en strengt behovsprøvd ordning, og mange kommuner har vedtekter og vilkår for hvordan de skal prioritere og tildele bolig. NOVA har undersøkt informasjonen kommunene har på sine nettsider. De fleste har informasjon om kommunal bolig og søknad, men i mindre kommuner er informasjonen ofte mangelfull. Det er vanlig å stille krav om blant annet inntekt og formue, helse og sosiale forhold og botid i kommunene. Manglende informasjon kan føre til at søkere ikke blir oppmerksomme på sine juridiske rettigheter.

• Oslo Met, NOVA, BOVEL-notat
• Oslo
• 2025

• Last ned

Rapporten omtaler aktivitetene og resultatene fra et utviklingsprosjekt i Rindal. Kommunen har blant annet oppgradert og solgt kommunale leieboliger, utviklet boligplan og boligkonsepter for unge voksne (etablerere) og eldre. Kommunen har også kartlagt tiltak for å redusere risiko ved boligbygging i distriktskommuner. Kommunale leieboliger er solgt til leietakere, leie-til-eie-modeller er prøvd ut og kommunens ansatte og lokal byggebransje har fått økt kompetanse.

• Rindal Kommune
• Oslo
• 2025

• Last ned

Denne veilederen viser hvordan kommuner og private aktører kan samarbeide om å etablere borettslag for personer med utviklingshemming i større leilighetsbygg under oppføring. Den gir en praktisk beskrivelse av prosessen, fra planlegging til realisering, og bygger på erfaringer fra prosjektet Meglergården i Bærum kommune. Bærum har utviklet en modell mange andre kommuner ønsker å lære av.

• Asplan Viak AS og Oslo Economics AS
• Oslo
• 2025

• Last ned

Rapporten analyserer betaling, mislighold og tap på startlån mellom 2020 og 2024. Til tross for at startlåntakere generelt har lavere inntekt og dermed er mer utsatt for betalingsproblemer når rente- og andre kostnader øker, viser funnene ingen signifikant økning i mislighold i perioden. Ni av ti betjener lånet som avtalt, og andelen saker til inkasso er stabil. Det er variasjoner mellom kommunene.

• Husbanken
• Oslo
• 2025

• Last ned

Husbanken gjennomfører en årlig analyse av startlånsordningen. Analysen for 2024 viser hvordan startlånet fungerer i en tid med høyere renter og levekostnader, samt økte boligpriser. Startlånet hjelper fortsatt personer med vedvarende økonomiske utfordringer inn i boligmarkedet. De fleste beholder boligen sin, og få misligholder lånet. Samtidig øker presset på ordningen. Analysen viser en tydelig forskyving i hvem som får startlån. Flere som får startlån i dag, ville fått lån i vanlig bank tidligere. Dermed treffer ordningen færre med lavere inntekt. Det må målrettet innsats til fra både staten og kommunene for at ordningen fortsatt skal bidra til at flere med lave inntekter blir boligeiere.

• Husbanken
• Oslo
• 2025

• Last ned