Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Forundersøkelsen viser at det finnes et marked for sosiale, fleksible og stedstilpassede boformer i distriktene. Klyngetunet kan bidra til å redusere sentrale barrierer for tilflytting ved å se bolig, arbeid, medflytter/partner, sosial inkludering og lokalt vertskap i sammenheng. For å lykkes må konseptet utvikles videre i samarbeid med framtidige beboere og kommuner, med mål om å realisere et første pilotprosjekt.
Velferdsetaten har utarbeidet en modell for beredskap og bosetting av flyktninger fra Ukraina i et allerede fraflyttet sykehjem i Oslo sentrum. Bemanning har vært en sentral suksessfaktor, og prosjektet har gitt lavere kostnader for beboere og kommunen. Valg i tidligfasen, særlig knyttet til transformasjon, førte til undervurderte behov og kostnadskrevende justeringer. Erfaringene er systematisert i en modell som sammenfatter læringspunkter og viser hvordan man kan planlegge, etablere og drifte tilsvarende boligløsninger.
Velferdsetaten har utarbeidet en modell for beredskap og bosetting av flyktninger fra Ukraina i et allerede fraflyttet sykehjem i Oslo sentrum. Bemanning har vært en sentral suksessfaktor, og prosjektet har gitt lavere kostnader for beboere og kommunen. Valg i tidligfasen, særlig knyttet til transformasjon, førte til undervurderte behov og kostnadskrevende justeringer. Erfaringene er systematisert i en modell som sammenfatter læringspunkter og viser hvordan man kan planlegge, etablere og drifte tilsvarende boligløsninger.
Konseptet for 15-minuttersbyen har lenge vær brukt i planlegging av urbane områder. Studentene bak denne masteroppgaven har undersøkt hvordan de samme prinsippene kan brukes for å planlegge flere og bedre aldersvennlige nabolag i byer og tettsteder. Fyllingsdalen med omegn og Aksdal og Førre med omegn er case i studien. Et viktig funn er at eldre må oppleve at de viktigste funksjonene er reelt tilgjengelig i nabolaget der de bor, og hele nabolaget må vær tilgjengelig, ikke bare boligen og de nærmeste omgivelsene.
Tydal kommune hadde behov for å videreutvikle boligtilbudet i kommunen. Prosjektrapporten beskriver hvordan et godt prosjekt med god forankring i kommunen kan gi fart til boligarbeidet i en liten kommune. Gjennom prosjektet har Tydal utviklet konsepter for nybygg om ombygging, bygget nye boliger, innledet samarbeid med lokale bransjeaktører, gjennomført ulike aktiviteter for innbyggere, satt i gang regulering av tomter, og brukt startlån og tilskudd aktivt.
Andøy mangler egnede boliger til eldre, vanskeligstilte og tilflyttere, og kommunen initierte derfor et prosjekt som hadde som mål å få til et samarbeid mellom næringslivet, utbyggere, boligstiftelsen og aktører i kommunen. Samarbeidet resulterte i Andøy boligforum, som har fungert som en arena for dialog, behovskartlegging og utforsking rundt konkrete prosjekter. Erfaringene fra prosjektet viser at samarbeid er viktig for å lykkes, sammen med konkretisering av prosjekter og tydelig forankring.
Rapporten viser korleis uteområda rundt prøvebustaden på Åmdals Verk kan utviklast til både private og felles møteplassar. Feste Landskap og Arkitektur har kartlagt kvalitetar på tomta, samla innspel frå naboar og arbeidsgruppe, og utarbeidd ein landskapsplan med skisser og illustrasjonar. Planen legg vekt på naturtilpassing, lokal materialbruk, møteplassar, leik og ein «samskapingshage», der innbyggjarane kan utvikle området vidare i fellesskap. Sjå også rapporten «Frå prøvebuar til integrert innbyggjar».
Initiativet kom frå bygdefolket gjennom eit folkemøte i november 2019, og har sidan vore breitt forankra politisk og administrativt i kommunen, med støtte frå både lokale ildsjeler, Vestfold og Telemark fylkeskommune, Husbanken og Distriktssenteret. Bakgrunnen for prosjektet er ei negativ folketalsutvikling og behov for fleire barnefamiliar, elevar i skulen og nye arbeidsplassar i bygda. Eit av hovudgrepa har vore å utvikle eit prøvebutilbod – ein lågterskel einebustad – som kan senke terskelen for tilflytting, og bidra til overgang frå leige til eige. Sjå også rapporten «Prøvebustaden på Åmdals Verk sitt landskap».
I Hallingdal har seks kommuner gått sammen med næringsliv, boligutviklere, frivillige organisasjoner og brukergruppe for å kartlegge og analysere hvordan få samlet og bedret felles informasjon for boligfeltet i Hallingdal. Arbeidet som er gjort viser at det var et stort potensial for samordning, kompetansedeling og en felles informasjonskanal for boveiledning. Som et konkret resultat av prosjektet er Boligguiden etablert som en regional, digital boligveiledningstjeneste rettet mot innbyggere og tilflyttere, samtidig som den fungerer som et felles verktøy for kommunene og regionale aktører på boligfeltet.
Sosiale boformer forebygger ensomhet, avlaster helse og omsorgsektoren og reduserer klimabelastningen. I dette prosjektet er det utviklet en digital verktøykasse og en nettside for de som vil bidra til å bygge boliger med rom for fellesskap. Her er det samlet kunnskap, eksempler og verktøy som kan gjøre realiseringen enklere.
Bakgrunnen for dette prosjektet var et stort behov for flere boliger – både til kommunale nøkkelfunksjoner, nye arbeidsplasser og privatpersoner. I prosjektperioden har det blant annet blitt etablert en privat-næring-kommunal boliggruppe, gjennomført folkemøter og ferdigstilt fem boliger i et samarbeid mellom kommunen og private aktører. I tillegg er et borettslag under bygging, og flere andre boligtyper er under planlegging.
Denne rapporten er den andre statusvurderingen om leiemarkedet fra Husbanken. Formålet med rapporten er å gi en helhetlig og faglig vurdering av utviklingstrekk og utfordringer i leiemarkedet. Rapporten viser at leiemarkedet fortsatt er presset, særlig i de store byene. Tilbudet av leieboliger har vært relativt stabilt, med unntak av i Oslo med betydelig nedgang i kommersiell utleie. Det er fortsatt krevende å øke tilgangen på utleieboliger. Samtidig øker leieprisene, og den økonomiske utryggheten blant leietakere er fortsatt høy. Kommunene sliter med å skaffe egnede boliger til vanskeligstilte grupper, og bruken av midlertidig botilbud og bostedsløshet øker.
Bodø kommune skal utvikle en ny bydel på dagens flyplassområde, som frigjøres når den nye flyplassen etter planen åpner i 2029/2030. Kommunen har etablert politiske føringer som vektlegger boligsosiale tiltak som et variert og tilgjengelig boligtilbud, reduserte sosiale forskjeller og trygge, inkluderende bomiljøer. Hvordan dette skal realiseres i praksis gjennom eierskap, regulering og samspill mellom private og offentlige aktører er kjernen i prosjektet. Se også rapporten «ny By Bodø – en bydel for alle»
Prosjektet har gitt Bodø kommune et helhetlig og operativt kunnskapsgrunnlag for hvordan sosial bærekraft kan integreres i utviklingen av den nye bydelen Hernes. Det viktigste resultatet er Hernesmodellen, et styringsverktøy som strukturerer utviklingsprosessen gjennom syv faser – fra tidlig planlegging til etablerte nabolag. Se også rapporten «En bydel for alle – Boligsosiale tiltak i ny bydel Hernes» hvor Hernesmodellen beskrives.
Nordlandsforskning og OsloMet NOVA har samarbeidet om et forskningsoppdrag om hvordan norske kommuner arbeider med kartlegging og analyse av boligbehov og boligmarked, hvilke metoder og datakilder de benytter, hvordan arbeidet er organisert, og hvordan resultatene brukes i lokal og regional planlegging. Et sentralt formål med rapporten er å belyse hvilke praksiser, utfordringer og kapasiteter som preger kommunenes arbeid, og å vurdere hvordan analysene inngår i kommunal virksomhet knyttet til boligforsyning, boligsosialt arbeid og samfunnsplanlegging.
Husbanken har kartlagt dagens situasjon for boligbehov og boligbehovsanalyser i integrerte bo- og arbeidsmarkedsregioner. I tillegg vurderer vi potensialet for ytterligere samarbeid om boligbehovsanalyser med Oslo–Akershus-regionen som pilot.
Fyresdal har en utfordrende boligsituasjon med høye byggekostnader, lav prisutvikling og lite tilgjengelige boliger. Prosjektet på Århusjordet skal utvikles med bærekraftige og attraktive boformer. Gjennom prosjektet har Fyresdal kommune fått mulighet til å jobbe med ulike bo-konsepter. Lokale forhold, ulike boligtyper og fellesskapsløsninger har blitt viet tid og oppmerksomhet i prosjektet.
Kommunene i Lister på Sørlandet står overfor økende demografiske utfordringer med stadig flere eldre innbyggere. Samtidig er tilgangen på arbeidskraft redusert, og boligmarkedet er krevende. Målet med prosjekt «BOpilot» har vært å styrke samarbeidet lokalt og øke kompetanse og kvalitet på boligplanleggingen. I prosjektet har kommunen jobbet tettere med næringslivet for å finne nye metoder. Samarbeid i en tidlig fase av ulike prosjekter har vært viktig. Gjennom «BOpilot» har det blitt informert, kurset og etablert kontakt med lokalt næringsliv og innbyggere.
Mange kommuner opplever at nye boligprosjekter blir stoppet av nabolagsprotester. Sammen med norske kommuner har Geminisenteret HelsA utviklet et dialogverktøy som kommunene kan bruke. Verktøyet bidrar med konkrete råd og metoder for hvordan kommunen kan komme i god dialog med nabolaget i forkant, under og etter nye boligprosjekter. Dette er versjon 2 av verktøyet som har vært testet ut av Stavanger og Tromsø kommuner.
Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har i samarbeid med Norkart kartlagt omfanget av tomme boliger i Norge. Kartleggingen viser at den reelle boligreserven er om lag 202 000 boliger når ubeboelige boliger trekkes fra. For 2025 er det gjort en mer grundig kartlegging enn tidligere, som gir bedre datagrunnlag, men fortsatt med usikkerhet i anslagene. Rapporten undersøker også hvorfor både private og kommunale boliger står tomme.