Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
NTNU har sammen med Frost eiendom og Boligstiftelsen i Trondheim undersøkt hvordan man kan skape velfungerende medvirkningsstrategier for utforming og bruk av gode fellesarealer i utleieboliger. Her er noen spørsmål som rapporten tar opp: Hvordan kartlegge beboernes interesse og behov for medvirkning? Hva er potensialet for medvirkning i profesjonelt driftede utleieboliger? Og hvordan kan utleier legge til rette for medvirkningsprosesser som gir varige ringvirkninger?
KBT har gjennomført et forprosjekt som kan være grunnlag for videre bolig- og tjenesteutvikling for personer med rus- og psykiatrilidelser i Trondheim kommune. Rapporten oppsummerer dagens utfordringer og kommer med råd om hvilke utfordringer som må adresseres i kommunens videreutvikling av bo- og tjenestetilbudet til denne gruppen. Rapporten er basert på kvalitative intervjuer av kommunalt ansatte og beboere.
Gjennom kvalitative studier med intervjuer av beboere, sammenligner studenten hvordan det er å være leietaker i det ordinære private leiemarkedet, kontra (langtids)leietaker i boliger fra Trondheim Boligstiftelse. Hvordan tilrettelegger ulike leieboliger og leieforhold for at boligen kan bli et hjem? Hvilke barrierer står i veien for domestiseringsprosessen? Hva trengs for at leietaker opplever leieforholdet som trygt?
Startlånet er en behovsprøvd ordning som skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en nøktern og egnet bolig og beholde den. Ordningen forvaltes av Husbanken, men det er kommunene som behandler lånesøknadene og er långiver overfor privatpersoner. Telemarksforskning har i denne rapporten sett på hvordan ordningen praktiseres og organiseres i norske kommuner, og hvorfor praksisen varierer på tvers av kommuner. På bakgrunn av dette kommer Telemarksforskning med noen anbefalinger, både til kommuner og Husbanken, knyttet til forvaltningen av startlånet.
Dette kvalitative studiet har sett på utfordringer og erfaringer med bosetting av ukrainske flyktninger i fem kommuner gjennom høsten 2022. I alle kommunene ble det gjennomført gruppeintervjuer med relevante informanter fra boligfremskaffelsesarbeidet, som flyktningetjenesten og boligkontoret. Det er valgt kommuner av ulik størrelse, sentralitet, geografi – og kommuner som har klart å bosette mange flyktninger i forhold til anmodningstall og de som har bosatt ganske få. Formålet med dette oppdraget har vært å få mer kunnskap om kommunenes prosesser for å fremskaffe boliger til ukrainske flyktninger.
Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har på oppdrag for Husbanken kartlagt konsekvensene av økte renter, med fokus på konsekvensene på eksisterende og potensielt nye låntakere av startlån. I rapporten har også SØA kartlagt tiltak for å motvirke uønskede konsekvenser av økte renter og manglende oppnåelse av boligpolitiske mål som følge av økt rente. Prosjektets empiri viser at det foreløpig først og fremst er økte levekostnader som skaper problemer både for eksisterende og potensielle startlånsmottakere.
Formålet med oppdraget har vært å bidra med mer kunnskap om innbygger- og brukermedvirkning innenfor det boligsosiale området. Nordlandsforskning har i rapporten løftet frem flere positive eksempler der man har lyktes med en medvirkningsprosess, blant annet fordi «partene» nærmer seg medvirkning som en forhandling, og er åpen for kompromisser. De har også sett at en suksessfaktor kan være å legge til rette for møte- og arbeidsformer som kan foregå i mindre grupper, for eksempel i form av dialogkaféer. Slik kan man styrke rammevilkårene for medvirkning gjennom å stimulere lokal organisering av felles interesser.
Boligmarkedet favoriserer eiere og gir blant annet skattefordeler for personer med allerede god økonomi. Masteroppgave som ser på om det finnes alternative virkemidler til startlån som kan benyttes for å oppnå regjeringens mål om eieretablering av vanskeligstilte. Finnes det mulighetsrom i Husbankens låneordninger som kan stimulere private utbyggere til eieretablering av vanskeligstilte på boligmarkedet i Osloregionen?
Rapporten tar for seg hvorvidt den statlige bostøtteordningen oppleves som forutsigbar, forståelig og brukervennlig fra et brukerperspektiv. Datamaterialet er basert på spørreundersøkelser, hvor informantene er de som har søkt om statlig bostøtte siden desember 2020. Rapporten viser at faktorene om avslag og forståelse av regelverk spiller en viktig rolle i helhetsoppfatningen av bostøtteordningen, og foreslår tiltak til forbedring når det kommer til begrunnelsen for avslag og reduserte utbetalinger.
Prosjektet har gjort en vurdering av Kobo (digitale løsninger for kommunalt disponerte utleieboliger), som har som formål å optimalisere bruken av boligene og forvalte boligenes verdi mer effektivt. Prosjektet er basert på analyse av prosjektets styringsdokumenter og gevinstrealiseringsplan, samt intervjuer med 12 kommuner og møter med Husbanken. Rapporten viser at en felles digital løsning som Kobo har et betydelig gevinstpotensial, spesielt når det kommer til spart arbeidstid som følge av mer effektiv saksbehandling.
Prosjektet har undersøkt aspekter ved egeninnsats for leieboere i kollektive boligprosjekter. Prosjektet er basert på intervjuer og fokusgrupper med beboere i to pilotprosjekter for alternative boformer i Oslo kommune: Ormsundveien 14 og Enebakkveien 37. Resultatet skal være et ressursverktøy for å løfte fram erfaringer i forbindelse med Oslo kommunes program en tredje boligsektor.
Prosjektet har vurdert bostøttens innretning og effekter for brukerne og foreslår forbedring av ordningen. Prosjektet ble gjennomført av Bostøttealliansen ved hjelp fra analysebyrået Menon Economics. Viktige funn og konklusjoner er at inntektsgrensene og boutgiftstakene er for lave, at uføretrygdede behandles ulikt, og at bostøtten gjør det mindre gunstig å jobbe – for enkelte.
Prosjektet omhandler verktøy og metoder for utvikling av sosialt bærekraftige byer og tettsteder. Prosjektet ble gjennomført sammen med kommunene Drammen, Nittedal og Tingvoll. I hver av kommunene ble det ble avholdt workshops med innbyggere og private boligutbyggere der verktøy og metoder for samarbeid om boliger for vanskeligstilte i boligmarkedet ble testet og forsøkt forbedret.
Prosjektet undersøker den økonomiske fordelen av overgangen fra leie til eie for vanskeligstilte leietakere. Rapporten benytter data fra Husbankens bostøtteregister og transaksjonsdata for boligkjøp fra Ambita AS for å estimere den økonomiske fordelen ved å gå fra leiemarkedet til å kjøpe egen bolig ved hjelp av startlånsordningen.
Prosjektet undersøker betydningen av selveid bolig for livskvalitet i lavinntektsfamilier. Undersøkelsen tar utgangspunkt i et «Eie først/Barna først»-prosjekt i Kongsvinger, en innovativ modell for kjøp av bolig hvor vanskeligstilte familier får tilbud om startlån selv om de mangler betjeningsevne. Tanken er at boligen skal være grunnlaget og utgangspunktet for positiv utvikling i familiene og gi muligheter for utdanning og økt deltakelse i arbeidslivet.
Norgeshus har utviklet et standardisert boligkonsept tilpasset personer med lidelser innen rus og psykiatri (ROP). Konseptet er utviklet i samarbeid med brukergrupper, forskningsmiljøer og norske kommuner. Det skal legge til rette for tilpassede og helsefremmende robuste boliger med god boligkvalitet, samtidig som boligene tåler hard bruk. Tegninger og spesifikasjoner for konseptet er tilgjengelig ved henvendelse til Husbanken.
Rapport som tar for seg innbyggermedvirkning innenfor det boligsosiale området. Kartlegge ulike former for medvirkning som kan sikre en tydeligere stemme i det boligsosiale arbeidet. På bakgrunn av kartleggingen og resultatene som kom frem er det utarbeidet en veileder for brukermedvirkning for kommunen.
Bydel Gamle Oslo skal være en pilot på utprøving av ulike boligsosiale løsninger. Dette prosjektet har sett på muligheter for en tredje boligsektor i bydelen. Flere aktuelle adresser er blitt vurdert, men også områder utenfor bydelen, som Ensjø og Grønlikaia.
Hensikten med prosjektet var å hjelpe unge i alderen 17 til 25 år med behov oppfølging og etablering i private leieforhold. Gjennom å bruke tjenestedesign som metode, ble det testet tre hypoteser for å utvikle gode brukeropplevelser for ungdommene. Det ble kartlagt tre ulike brukerreiser etter behov for tjenester og fungering.
Hovedoppgaven til prosjektet som var et samarbeid mellom NAV, Halden Boligbyggelag og Kirkens Bymisjon, var å kvalifisere bostedsløse til egnet og varig bolig. I løpet av 2021 ble 30 personer etablert i nødbolig og 20 personer i varig bolig. Dette var langt utover prosjektets forventede ambisjoner. Gjennomsnittlig opphold i nødbolig var tre uker.