Rentemargin

I perioden fra 2022 og frem til i dag har Husbankens flytende rente økt betydelig, fra under én prosent til over 4,5 prosent. Flere kommuner valgte i denne perioden å tilby startlån med lang fastrente til låntakere – typisk tiårig fast rente, mens kommunen selv lånte inn fra Husbanken med flytende rente.

En negativ rentemargin gir underskudd som krever budsjettert dekning for underskuddet.

Hva påvirker rentemarginen?

• Rentetype: Hvis kommunen låner inn på flytende rente og låner ut på fastrente, kan marginen bli negativ, hvis markedsrenten stiger.
• Tidspunkt for låneopptak: Avstanden mellom når kommunen tar opp lån og når midlene faktisk lånes ut, kan skape skjevheter.
• Renteutvikling i markedet: Store svingninger i markedsrenten kan gi uventede utslag, særlig ved høy fastrenteandel på utlån.

Et vedvarende rentegap kan på sikt true kommunens økonomiske handlingsrom. Kommunen bør derfor følge med på rentemarginen og vurdere å justere innlånsvilkår og budsjett fortløpende.

I perioder der negativ rentemargin er uunngåelig, bør kommunen budsjettere med dette som en kostnad, og vurdere bruk av bufferfond eller disposisjonsfond for å dekke opp. Det er viktig at tiltakene ikke svekker ordningens boligsosiale funksjon. Det kan være situasjoner hvor det er riktig å godta negativ rentemargin – dersom det er nødvendig for å bidra til at særlig utsatte grupper får mulighet til å eie sin egen bolig.