Verdal bo- og behandlingssenter: Pub, kafé og flere kulturtilbud – for hele bygda!

Tekst og bilder i denne artikkelen er levert av SINTEF Community basert på befaring, intervju med planlegger i kommunen og daglig leder.

Resultat:

• Kultursalen i det nye helsevelferdssenteret, som inviterer hele Verdals befolkning inn.
• Omfattende bruk av velferdsteknologi: Dørlåser, digitalt tilsyn på natt, dreibare toaletter, hev- og senkbare kjøkken, takheiser med mer. De ansatte erfarer at det bidrar til å lette hverdagen.
• Gjennom bevist jobbing med endringsledelse har de prøvd nye løsninger. De har blant hatt gode erfaringer med 12-timersvakter.
• Økt kvalitet på tjenestene og en bedre hverdag for beboerne. De sover bedre og måltider oppleves som positive stunder, noe som igjen gir bedre ernæring. Beboerne har også blitt mer aktive. Aktivitet på dagtid gir mer ro i avdelingene på natta.
• En smidig byggeprosess som resulterte i et bygg til forventet pris og i tråd med tidsplanen. En samspillskontrakt ble inngått på et tidspunkt der det ikke var tegnet en strek, dette ga mulighet for tilpasninger til kommunens behov. Det krevde samarbeid og tillit mellom de ulike aktørene. Kommunen mener det har vært en vellykket prosess for alle.

Bakgrunn

To gamle sykehjem ble lagt ned og skulle slås sammen til et nytt stort sykehjem, med 132 institusjonsplasser fordelt på 96 langtidsplasser og 36 korttidsplasser. Kommunens mål var at senteret skulle bli et hus for hele Verdal.

Bygget framstår i dag som et innholdsrikt bygg. Her er blant annet et stort produksjonskjøkken og et kulturrom som kan romme opp til 150 personer. Det er også dagtilbud for eldre, en del kontorfunksjoner for rehabiliteringstjenesten, forvaltning og virksomhetsleder for helse. Det er en åpen kafe, som fungerer både til intern bruk og for andre. Lekeplass og et eget lekerom for barn inne gjør det lett å komme på besøk eller å invitere barnehager og andre til å være med og skape aktivitet i og rundt bygget.

Mål og målgruppe

Kommunens mål var å etablere et kvalitativt bedre tilbud til de mest hjelpetrengende eldre. Dette omfattet erfaringsmessig mange personer med demens. Det var også et mål å etablere korttids og rehabiliteringsplasser, dagtilbud og kulturtilbud som kunne nå så mange som mulig i Verdal. Disse tiltakene har man tro på skal virke forebyggende og senke behovet for institusjonsplasser på sikt.

Beskrivelse av prosessen

Prosjektet hadde en omfattende forprosjektfase som involverte bredt i Verdal. Den handlet om hva slags tjenestetilbud man ønsket å lage, samt kunnskap om brukerne og ansatte. Dokumentet fra innsiktsfasen ble sendt ut som saksdokument for kommunestyret og ble forfattet av Oslo Works as, Verdal kommune og NTNU. Mål og ambisjoner ble nedfelt i 3 dokumenter. Dette mener de bidro til å formidle tydeliggjøre mål til alle involverte. Det ble lagt vekt på nytenking, både i forhold til bruk av teknologi, bygg og tjenesteorganisering.

Lang erfaring og arbeid med personsentrert omsorg lå i bunnen og ga føringer for utforming av langtidsavdelingene og tjenestetilbudet. Det ble testet ut nye måter å jobbe på i en periode på tre år før flytting inn i nytt hus.

Om byggeprosessen

Det ble tidlig valgt en kontraktsform mellom kommunen og entreprenøren som bygget på samspill og målpris, noe som fungerte veldig bra. Verken entreprenør eller kommunen hadde deltatt i denne typen kontrakt før. Kontrakten ble inngått lenge før det var tegnet en strek. Partene mener det bidro til at de fikk en felles utfordring om å finne gode løsninger. Entreprenørene, Veidekke og Grande, mener at prosessen har bidratt til få ombestemmelser og omkamper. Byggherren har tatt beslutninger i rett tid og har holdt på disse. Etter at byggefasen startet, har entreprenøren fått lov til å konsentrere seg om å bygge. De mener dette er en suksessfaktor for å kunne overholde budsjett og tidsplan.

Drift og miljøvennlig

Både entreprenør, arkitekt og byggherre mener de har strukket seg langt for å finne kvalitativt gode løsninger for beboerne, men også sett i lys av miljømål. Bygget holder energiklasse A og er sertifisert Breeam Very Good. På taket er det om lag 550 kvadratmeter solcellepanel som er beregnet til å produsere 114 000 kWh per år.

Ved utforming av langtidsavdelingene er hensynet til personer med demens ivaretatt. Dette betød en organisering i små grupper og at det skal være lett å orientere seg inne i bogruppene. Alle skal kunne se fellesrom stue eller kjøkken når de kommer ut av rommet sitt. Brannhensyn krevde noe justering av dette overordnede prinsippet.

Bruk av velferdsteknologi og erfaringene

Det er forsøkt å ta i bruk all relevant velferdsteknologi for å lette hverdagen for ansatte, og for å øke kommunikasjon med pårørende. Det er lagt til rette for bruk av kamerateknologi. Strøm, braketter og nettverk er forberedt i alle rom, slik at det kan settes inn kamera om ønskelig. Spesielt videoovervåkning har vært mye omdiskutert. De opplever imidlertid at det fungerer for de som har prøvd. Du slipper at noen kommer inn og ser til deg om natten. Det er også et avansert system for adgangskontroll og pasientvarsling. Alle pasientrom har i utgangspunktet låste dører, men beboerne har utstyr på seg som gjør av de slipper å tenke på låsing. Når de berører dør håndtaket blir døra automatisk låst opp. Dette er en teknologi de også testet på de gamle sykehjemmene, og erfaringen er at det gir mer ro og reduserer frustrasjon.

Tjenestemodell

Kommunen har jobber etter en filosofi om personsentrert omsorg siden 2007. Det ble drevet utviklingsarbeid i eksisterende institusjoner i tre år før de flytta inn i det nye bygget. Dette arbeidet ga klare føringer for byggets utforming, spesielt demensavdelingene.

Det er også prøvd ut nye vaktordninger. De som ønsker det kan gå langvakter i turnus. Det er stadig flere som ønsker å jobbe slike 12-timesvakter. Ansatte mener det har mye med personsentret omsorg å gjøre, fordi det gir mer stabilitet og ro rundt beboerne.

Det understrekes viktigheten av å ha 2,5 legestilling, noe som har gitt tre faste leger på huset. Det mener man er til god hjelp spesielt for beboere på korttidsplassene. Rehabiliteringstjenesten for voksne er også plassert på huset, noe som bidrar til et aktivt faglig rehabiliteringsmiljø. Kommunen opplever at samarbeidet med sykehuset er godt og at de har redusert kostnadene til overliggerdøgn betraktelig.

Gjennom samarbeid med Veksttorget Verdal ble det opprettet stillinger som miljøassistenter. De ivaretar mange praktiske oppgaver som oppfylling av varer, henting og bort kjøring av søppel, presse papp og holde kultursalen i orden. Kommunen betaler for en stilling og får seks igjen.

Brukermedvirkning

Den omfattende oppstartsprosessen omhandlet en bred involvering av ulike brukere, både innenfor helsetjenesten, men også med befolkningen i Verdal generelt. Prosessen ble oppsummert i tre rapporter med forarbeid. Når utforming av kulturrommet skulle bestemmes, deltok også flere lag og foreninger. Kommunen ønsker at disse skal bruke huset, på en måte som bidrar til å skape aktiviteter også for beboerne som bor der.

Finansiering

• 249 millioner i investeringstilskudd fra Husbanken til 132 sykehjemsplasser og lokaler for dagaktivitetstilbud for 30 brukere.

Utfordringer underveis

• En del løsninger måtte endres i prosjekterings på grunn av hensyn til brannsikkerhet.
• Et nytt bygg har medført en del nye log uvante løsninger. Dette har krevd omstilling, og at ansatte har måttet lære seg å jobbe på nye måter. Dette er det viktig å ta høyde for.

Tips til andre

• Invester tid og penger i tidligfase. Innsikt og mål ble skrevet ned og formidlet i 3 dokumenter. Disse er delt mellom ulike aktører og forankret politisk.
• Verdal kommune har i dette prosjektet gode erfaringer med bruk av samspillskontrakt. Det krevde at det ble investert en del i å bygge positive relasjoner og åpenhet mellom alle aktører som deltok. Kommunen opplevde dette som en positiv prosess.
• Informasjon og involvering av hele lokalmiljøet er viktig, hvis man skal få til et hus som tas i bruk av mange.
• De har vektlagt å skape en kultur som tør å prøve ut nye løsninger. Som del av dette er det nyttig å samle og dele erfaringene.
• Det ble ansatt en egen digitaliseringsrådgiver (som også hadde helsefaglig kompetanse) som var på bygget. Han brukes aktivt til både veiledning og testing av velferdsteknologiløsninger.

Lenker

Verdal bo- og behandlingssenter (bygg.no)

Verdal Bo- og Behandlingssenter (pka.no)

"Åpnet pub og scene på nytt sykehjem" (adressa.no)

Erfaringer fra "Hagebyer" tilrettelagt for personer med demens, SINTEF (PDF)