Demenslandsbyen Carpe Diem: Ein sjukeheim – nitten unike heimar!

Tekst og bilete i denne artikkelen er levert av SINTEF Community, basert på befaringar og intervju med planleggarar i kommunen, tilsette og pårørande.

Resultat

• Carpe Diem er ein heilt ny type sjukeheim, særleg tilrettelagd for personar med demens.
• Landsbyen har totalt 158 plassar. Av desse er 139 plassar organiserte i 17 bufellesskap med plass til åtte i kvart fellesskap. I tillegg er det 22 ordinære sjukeheimsplassar fordelte på to grupper med 11 personar, og inntil 40 plassar knytte til dagaktivitet.
• Mange omtalar anlegget som tiltalande, og gir uttrykk for at dei opplever det som ein god stad å vere.
• Skjerma hagar innbyr til daglege turar ute, noko som gir bebuarane tilgang til dagslys og frisk luft.
• Kaféen på sjukeheimen har blitt omtala som «grendehuset på Dønski» med mange besøkande.
• Bytteøkonomi - ein måte å rekruttere frivillige på, ved at dei kan låne lokale til private arrangement.
• Ein eigen «kulturminister» har ansvar for livet i landsbyen og samarbeidet med dei frivillige.
• Barnehagebarn, besøkande på helsestasjonen og medlemmer i ulike lag og foreiningar bidreg til at landsbyen blir opplevd som ein stad med mange aktivitetar og mykje liv. Verda utanfor blir trekt inn.
• Arkitekturen støttar opp om ein heimleg atmosfære, der alle bugruppene har ulike uttrykk og utforming.

Bakgrunn

Etter å ha besøkt og blitt inspirerte av The Hogeweyk Dementia Village i Nederland, bestemte både administrasjonen og politikarane i Bærum kommune seg for å bygge Noregs første demenslandsby. Samstundes var dei medvitne om at løysinga måtte tilpassast forhold, tomta og kvardagslivet i Bærum.

Mål og målgruppe

Bærum kommune ønskte å utvikle eit nytt og betre tilbod til personar med demens og behov for døgnkontinuerleg omsorg. Målet er å tilby løysingar som gir bebuarane ei oppleving av meistring, så langt det er mogleg. Dette ønsker kommunen å oppnå ved mellom anna å legge til rette for at personar med demens kan vandre fritt i trygge og sikre uteområde, utan bruk av låste dører og liknande tiltak. Føremålet er at bebuarane skal kunne leve så normale liv som mogleg.

Felleshuset gir rom for aktivitetar og tenester med kafé, grendehus, butikk, trim, fysioterapeut, frisør, fotpleiar, klubbhus, dagsenter og administrasjon. I grendehuset kan det arrangerast fellesaktivitetar, konsertar og samlingar i samband med høgtider og andre høve. Det var eit uttalt mål at anlegget skulle invitere både nabolag og pårørande inn. Bygningane skulle dokumentere ein reduksjon i klimagassutslepp på 35 prosent samanlikna med tilsvarande bygg. Dette stilte krav til materialval, materialbruk og kostnader.

Prosessen

• Kommunen hadde ein god dialog med Husbanken gjennom heile planleggingsfasen. Husbanken kjende til referanseprosjektet i Nederland og støtta eit nettverksarbeid der fleire kommunar som ønskte å realisere liknande prosjekt deltok. På denne måten var Husbanken ein pådrivar for å få til tilsvarande prosjekt i Noreg.
• Administrasjonen lét seg inspirere av løysinga i Nederland, men var samstundes medviten om behovet for tilpassing til norske forhold, tomta og kvardagslivet i Bærum. Dei tok initiativ til forskingsprosjektet «Demenslandsby som samskaping», som handla om at tenesteapparatet må arbeide på nye måtar for å få til reelle endringar.

Erfaringar med løysinga

Om bygget

Bygget har trivelege hagar og rom med tiltalande fargar og uttrykk. Bugruppene er organiserte rundt hagane, noko som gir kort veg ut. Plassering og utforming av fellesareala gjer dei attraktive også for andre enn bebuarane. Ein tilsett fortel at uteområda er så fine at mange ønsker å besøke dei. Prosjektet fekk DOGA sin pris for arkitektur og landskapsarkitektur i 2023, for eit førebiletleg inkluderande design.

Om å trekke nabolaget inn

Ein «kulturminister» tilsett på sjukeheimen har ansvar for aktivitetar og innhald i kvardagen i landsbyen. Ho peikar på at arkitekturen og uteområda gir eit godt utgangspunkt for å invitere andre inn.

Barnehagen er ofte på besøk, og dei kan komme og gå utan avtale. Dei besøker hønene eller deltek i felles songstunder med dei eldre. På helsestasjonen i nærleiken er det hengt opp informasjon om kaféen, og at barnevogner er hjarteleg velkomne. Lokala blir også brukte til barseltreff.

Sjukeheimen har lukkast med å få mange besøkande utanfrå. Ein vidaregåande skule berre ti minutt unna har utdanningsprogram innan musikk, frisør og teknologi, og sjukeheimen har etablert eit spennande samarbeid med desse. Sjukeheimen har blitt ein utvida del av klasserommet deira, noko som er forankra i ein intensjonsavtale om samarbeid.

Pårørande som ressurs

Pårørande bidreg også til «livet i landsbyen». Fleire fortel at det er lettare å komme på besøk når dei kan gjere aktivitetar saman med bebuarane. Nokre trekker fram at det er positivt å kunne tenne bål i gapahuken eller lage eit måltid på gjestekjøkkenet.

Det blir arrangert mange felles arrangement i huset. Etter ein noko turbulent start under pandemien er det no etablert ei pårørandeforeining. Dette har bidrege til eit meir positivt samarbeid.

Leiaren for rådet forklarer at det for mange er nytt å vere pårørande. Rolla ofte er knytt til sorg, smerte og sakn. Det er derfor viktig at dei tilsette også ser dei pårørande og legg til rette for at dei kan møtast. Ho meiner at involvering av pårørande er sjølve nøkkelen til god demensomsorg.

Frivilligheit - ein viktig del av konseptet

Sjukeheimen har eit fast samarbeid med Bærum frivilligsentral og arbeidssenter. Dette er til glede for alle partar. Kulturhuset, Bærum jazzfestival og Bærum songfestival arrangerer konsertar i grendehuset. Carpe Diem har i dag om lag 90 frivillige. Sjukeheimen har innført omgrepet «bytteøkonomi». Det inneber at andre kan låne eller leige lokale mot å bidra med aktivitetar som kjem bebuarane til gode. Det har vore arrangert bryllaup, konfirmasjonar, barnebursdagar, namnedagar og liknande. Dei som leiger lokale, kan betale anten med pengar eller med frivillig arbeid i forkant av arrangementet. Ordninga blir omtalt som vellukka.

Brukarmedverknad

Forskingsprosjektet «Demenslandsby som samskaping» var ein viktig del av planlegginga og handla om å utvikle nye arbeidsmetodar for å skape reelle endringar. Det blei gjennomført mange samtalar med personar med tidleg demens som framleis bur heime, pårørande, tilsette med demenskompetanse og frivillige. Det blei også gjort observasjonar på ei avdeling for personar med demens som budde i omsorgsbustader. Prosjektleiaren i kommunen meiner at innsikta frå arbeidet danna ein solid grunnmur for utvikling og gjennomføring av ideane i prosjektet.

Finansiering

Prosjektet fekk 319 millionar kroner i investeringstilskot frå Husbanken til 158 sjukeheimsplassar og fellesareal for dagaktivitetssenter.

Utfordringar undervegs

Oppstarten av tilbodet kom uheldig til midt under pandemien. Mange av dei tilsette kom frå vikarbyrå, noko som førte til ein krevjande start. Opplæring av tilsette og motivasjon for å arbeide på denne nye måten er ein føresetnad for å lukkast med tilbodet, og dette arbeidet held fram.

Tips til andre

• Sørg for brei forankring både administrativt og politisk. I Bærum var dette ein føresetnad for å få til noko nytt og annleis.
• Ha ein tydeleg visjon og eit gjennomarbeidd program for arkitektkonkurransen. Arkitektkontoret understrekar kor viktig det er med dedikerte og kompetente bestillarar.
• Det tek tid og er krevjande å skape innovasjon og jobbe på nye måtar. Forsøk å utvikle ein kultur for å teste ut nye løysingar.
• Tenk «bytteøkonomi»! Dette er ein ny og spanande måte å involvere frivillige på, og føreset attraktive areal som folk ønsker å bruke.
• Frivilligheit og aktivitetar i «landsbyen» kjem ikkje av seg sjølv. Vurder å tilsetje ein ansvarleg person med ein annan bakgrunn enn helsesektoren, slik Carpe Diem har gjort.
• Sørg for opplæring av nye eigne tilsette, og hald gjerne opplæringa open for andre. Carpe Diem har etablert «Carpe Diem-skulen».

Vidareføring av arbeidet

Sjukeheimen har no vore i drift i fleire år og har etter kvart opparbeidd seg verdifulle erfaringar. Ein rådgivar i kommunen har framleis stor tru på konseptet, men understrekar samstundes at det å arbeide på nye måtar er ein omfattande prosess som krev kontinuerleg merksemd.

Lenker

Carpe Diem demenslandsby (Bærum kommune)

Carpe Diem demenslandsby – frå institusjon til heimleg hageby (doga.no)

Carpe Diem demenslandsby: – Alle som jobbar her, er med på å bygge morgondagens omsorgsteneste (psykologisk.no)

Erfaringar frå "Hagebyar" tilrettelagde for personar med demens, SINTEF (PDF)