Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har i samarbeid med Norkart kartlagt omfanget av tomme boliger i Norge. Kartleggingen viser at den reelle boligreserven er om lag 202 000 boliger når ubeboelige boliger trekkes fra. For 2025 er det gjort en mer grundig kartlegging enn tidligere, som gir bedre datagrunnlag, men fortsatt med usikkerhet i anslagene. Rapporten undersøker også hvorfor både private og kommunale boliger står tomme.
NIBR har sett nærmere på hvordan boligkjøpsmodeller kan inngå i en helhetlig boligpolitikk med utgangspunkt i de tre casekommunene Moss, Arendal og Kristiansand. Rapporten beskriver kommunenes boligsosiale utfordringer og hvordan disse er forankret i planer og mål, samt hvilken rolle boligkjøpsmodeller har i dette arbeidet. Den gir en oversikt over ulike modeller, samspillet med startlån og bostøtte og aktører som tilbyr dem. Videre har de analysert lokale boligmarkeder og hvorvidt husstander med lave inntekter har mulighet til å kjøpe bolig.
Veien fra søknad om startlån til boligkjøp kan være lang. Rapporten ser på hvor lang tid det tar, med særlig vekt på bruken av finansieringsbevis i perioden 2020-2025. Det er en betydelig andel finansieringsbevis som ikke fører til boligkjøp. Hvor lang tid det tar før en husstand med finansieringsbevis får kjøpt bolig varierer mellom kommuner og mellom ulike typer husstander. Størrelsen på inntekten har fått større betydning for husstandens mulighet til å få kjøpt bolig. Sannsynligheten for å kjøpe bolig med finansieringsbevis har gått ned de siste årene.
Ved å bruke det kommunale handlingsrommet har distriktskommunen Høylandet lyktes med å "kickstarte" det lokale boligmarkedet. Nå har de laget en veileder med konkrete råd og tips for hvordan samarbeid med innbyggerne, byggebransje, lokale banker og andre interessenter kan sette fart i det lokale boligmarkedet. Veilederen skal hjelpe andre distriktskommuner med å utvikle et boligmarked som i større grad dekker innbyggernes og kommunens behov.
I denne masteroppgaven har studenten undersøkt hvordan innbyggerne opplever å bo i Fjell og Konnerud bydeler i Drammen. Sammensetningen av innbyggerne i de to bydelene er ulik, og det er også opplevelsen av trygghet og tilknytning. For at begge bydelene skal være sosialt bærekraftige må de utvikles slik at innbyggerne opplever tilhørighet og trygget. Mulighet for at «alle» kan kjøpe egen bolig er en viktig faktor i dette arbeidet.
Prosjektet har kartlagt boligbehov og preferanser blant innbyggere og potensielle tilflyttere i regionen. Den viste blant annet at 71 prosent av førstegangskjøperne ikke kunne kjøpe bolig over tre millioner kroner, mens snittprisen i Hallingdal er 3,1 millioner. Den viste også at det finnes tilflytterpotensial, men mangel på boliger og relevante jobber er et hinder. Prosjektet har utviklet to konseptskisser: Solenga, et sentrumsnært borettslag med sosiale boformer, og Reveskogen, naturnære, plasseffektive boliger med fellesskapsløsninger.
Tromsø har et presset leiemarked. Andelen leietakere, turisme og annet korttidsutleie øker samtidig. Masteroppgaven undersøker hvordan profesjonelle eiendomsaktører kan bidra til et sunnere og mer bærekraftig leiemarked. Noen av rådene som kommer fram i oppgaven er å utnytte Husbankens virkemidler bedre, flere profesjonelle utleiere, offentlig/ privat samarbeid, effektiv byggesaksbehandling, flere studentboliger og ordinære boliger og regulert korttidsutleie.
Rapporten «Bedre boligregister» undersøker korleis matrikkel (Eigedomsregisteret) og Folkeregisteret gir innsikt i bustadmassa og leigemarknaden, og kvar avvik oppstår mellom registrert og faktisk bruk. Rapporten kartlegg talet på sokkelbustader (anslagsvis 241 000) og finn at meir enn halvparten av desse ikkje er registrert som eigne bueiningar i matrikkelen. Rapporten går inn på årsakene til mangelfulle register og kjem med forslag til forbetringar.
Lebesby kommune er en fiskerikommune i Finnmark, hvor det er stor mangel på boliger. Det er utfordrende å få finansiert og bygget tradisjonelle boliger. Rapporten gir en oversikt over utfordringer og muligheter knyttet til boligbygging i Lebesby kommune. Den beskriver dagens kapasitetssituasjon, vurderer alternative byggemetoder som element- og modulbygg, og presenterer anbefalinger for hvordan kommunen og samarbeidspartnere kan legge til rette for kostnadseffektive og gjennomførbare boligprosjekter.
Rapporten «Fortrengning i leiemarkedet» beskriver hvordan konsekvensene av et presset leiemarked kan måles, kvantifiseres og følges over tid. I tillegg har forskerne utarbeidet et indikatorsett på hvordan fortrengningen påvirker husholdningenes bosituasjon, adferd på boligmarkedet og behov for hjelp for å få dekket sine boligbehov. Rapporten har også en bred gjennomgang av hva hvilke konsekvenser press og fortrengningen på leiemarkedet har på samfunnsnivå.
Hvordan kan innovasjonsprosesser gi nye løsninger på boligsosiale utfordringer? Studenten bruker Hemnes i Bodø som case, og peker på at det trengs klare roller, samarbeid på tvers og forutsigbare virkemidler for å skape byutvikling med boligsosial profil. Studien anbefaler at Bodø kommune gir rom for innovativ testing av nye boligmodeller, og legger til rette for innovasjonsprosesser som gir kontinuerlig utvikling og læring.
Masteroppgave som konkluderer med at det trengs mer forskning og videre utvikling for å realisere flere seniorboliger i områder med moderate boligpriser. Økonomi er spesielt utfordrende, og det finnes få erfaringer fra vellykkede prosjekter. Studenten foreslår et mindre pilotprosjekt som kan utforske organisering og utforming, boformer eierform, utvikle Husbankens virkemidler og utforske nye samarbeidsformer mellom kommune, byggebransje og Husbanken
Norge preges av høy boligprisvekst og øktende sosiale forskjeller. Denne masteroppgaven foreslår å etablere en ny boligsektor for allmenne utleieboliger for å løse disse utfordringene. Oppgaven beskriver hvordan sektoren kan bygges opp og organiseres, og at det trengs mer enn tekniske minimumskrav for at boligene skal få god kvalitet. Studentene konkluderer med at arkitekter bør innta en mer aktiv samfunnsrolle, og at en sektor for allmenne utleieboliger kan utvikle nytenkende sosial og bærekraftig arkitektur.
Meråker kommune har behov for sentrumsnære boliger tilpasset eldre, og boliger for unge i etableringsfasen. Rapporten viser hvordan kommunen har jobbet fram konkrete løsninger på behov som er beskrevet i den boligpolitiske handlingsplanen. De har bygget og solgt mikro hus for unge nyetablerere, og laget et bolig konsept for lettstelte boliger i sentrum. Rapporten beskriver arbeidsprosess, erfaringer og har beskrivelser og tegninger for bolig konseptet for eldre.
Rapporten oppsummerer arbeidet til arbeidsgruppa i Eldrebolig alliansen, som har foreslått tiltak for å få fart på aldersvennlig boligbygging i Norge. Målet er at flere eldre skal kunne bo trygt og godt hjemme. Arbeidsgruppa, der Husbanken har vært sekretariat, foreslår endringer i planverk, virkemidler og samarbeid mellom stat, kommune og byggenæring.
Rapporten omtaler aktivitetene og resultatene fra et utviklingsprosjekt i Rindal. Kommunen har blant annet oppgradert og solgt kommunale leieboliger, utviklet boligplan og boligkonsepter for unge voksne (etablerere) og eldre. Kommunen har også kartlagt tiltak for å redusere risiko ved boligbygging i distriktskommuner. Kommunale leieboliger er solgt til leietakere, leie-til-eie-modeller er prøvd ut og kommunens ansatte og lokal byggebransje har fått økt kompetanse.
Gjennom prosjektet «Boligutvikling i Rindal» har Norconsult utviklet en boligmodell for Rindal kommune. Konseptet beskriver hvordan mindre boliger plassert i tun sentralt i kommunen kan bidra til et mer variert boligtilbud og gi nye kvaliteter til eksisterende kommunesentrum. Boligene er kostnadseffektive med god kvalitet i utforming og gjennomføring. De legger til rette for fellesskap og sosial interaksjon. Boligene er tilpasset eldre som ønsker en mindre og tilpasset bolig, og yngre som er på vei inn i boligmarkedet.
Tilgang på egnede boliger er en nøkkelfaktor å sikre bosetting, næringsutvikling og levende lokalsamfunn i distriktskommuner. Dette prosjektet har brukt design metodikk for å utvikle forslag til nye og mer målrettede tiltak, basert på innbyggernes faktiske behov. Prosjektet har identifisert flere relevante tiltak gjennom samarbeid internt i kommunen, på tvers av forvaltningsnivåer og med aktører i boligbransjen.
Husbanken gjennomfører en årlig analyse av startlånsordningen. Analysen for 2024 viser hvordan startlånet fungerer i en tid med høyere renter og levekostnader, samt økte boligpriser. Startlånet hjelper fortsatt personer med vedvarende økonomiske utfordringer inn i boligmarkedet. De fleste beholder boligen sin, og få misligholder lånet. Samtidig øker presset på ordningen. Analysen viser en tydelig forskyving i hvem som får startlån. Flere som får startlån i dag, ville fått lån i vanlig bank tidligere. Dermed treffer ordningen færre med lavere inntekt. Det må målrettet innsats til fra både staten og kommunene for at ordningen fortsatt skal bidra til at flere med lave inntekter blir boligeiere.
Heim kommune har utviklet ulike boligkonsepter for å møte utfordringene i boligmarkedet. Denne rapporten beskriver prosjektet «GammelHeim», der kommunen har kartlagt innbyggere over 60 år, økt deres kunnskap om egne behov og muligheter for å bo lenger hjemme, og utviklet små, tilgjengelige eneboliger tilpasset denne gruppen. Boligene bygges av kommunen og selges til eldre innbyggere som har behov for – og ønske om – å flytte til en mer sentral og bedre tilpasset bolig. Løsningen er skalerbar og kan utvides i takt med befolkningens behov, uten å belaste kommunens økonomi.