Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Tydal kommune hadde behov for å videreutvikle boligtilbudet i kommunen. Prosjektrapporten beskriver hvordan et godt prosjekt med god forankring i kommunen kan gi fart til boligarbeidet i en liten kommune. Gjennom prosjektet har Tydal utviklet konsepter for nybygg om ombygging, bygget nye boliger, innledet samarbeid med lokale bransjeaktører, gjennomført ulike aktiviteter for innbyggere, satt i gang regulering av tomter, og brukt startlån og tilskudd aktivt.
På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet analyserer Husbanken årlig KOSTRA-tall om kommunalt disponerte boliger. Dette er boliger kommunene tildeler etter streng behovsprøving. Kommunene rapporterer også om bruk av midlertidige botilbud og andre boligsosiale virkemidler. Ved utgangen av 2024 var det 117 598 kommunalt disponerte boliger i Norge, en økning på 2015 fra året før. Likevel er tilbudet for lavt, sett opp mot et økende behov. Flere trenger hjelp til å skaffe egnet bolig, samtidig som antallet uten et fast sted å bo øker, og flere må benytte midlertidige, akutte botilbud.
Denne rapporten er den andre statusvurderingen om leiemarkedet fra Husbanken. Formålet med rapporten er å gi en helhetlig og faglig vurdering av utviklingstrekk og utfordringer i leiemarkedet. Rapporten viser at leiemarkedet fortsatt er presset, særlig i de store byene. Tilbudet av leieboliger har vært relativt stabilt, med unntak av i Oslo med betydelig nedgang i kommersiell utleie. Det er fortsatt krevende å øke tilgangen på utleieboliger. Samtidig øker leieprisene, og den økonomiske utryggheten blant leietakere er fortsatt høy. Kommunene sliter med å skaffe egnede boliger til vanskeligstilte grupper, og bruken av midlertidig botilbud og bostedsløshet øker.
En rekke kommuner opplever utfordringer knyttet til korttidsutleie. Husbankens kartlegging av erfaringene fra et utvalg av disse kommunene viser at korttidsutleie i flere områder har utviklet seg fra et marginalt fenomen til en faktor som påvirker boligmarkedet og lokalsamfunnsutviklingen. Dagens regelverk oppleves i begrenset grad å være tilpasset utviklingen i markedet. Flere kommuner etterspør derfor klarere nasjonale rammer kombinert med mulighet for lokal tilpasning, slik at det blir enklere å balansere hensynet til turisme, næringsutvikling og et velfungerende lokalt boligmarked.
Nordlandsforskning og OsloMet NOVA har samarbeidet om et forskningsoppdrag om hvordan norske kommuner arbeider med kartlegging og analyse av boligbehov og boligmarked, hvilke metoder og datakilder de benytter, hvordan arbeidet er organisert, og hvordan resultatene brukes i lokal og regional planlegging. Et sentralt formål med rapporten er å belyse hvilke praksiser, utfordringer og kapasiteter som preger kommunenes arbeid, og å vurdere hvordan analysene inngår i kommunal virksomhet knyttet til boligforsyning, boligsosialt arbeid og samfunnsplanlegging.
Husbanken har kartlagt dagens situasjon for boligbehov og boligbehovsanalyser i integrerte bo- og arbeidsmarkedsregioner. I tillegg vurderer vi potensialet for ytterligere samarbeid om boligbehovsanalyser med Oslo–Akershus-regionen som pilot.
Forskere ved By- og regionforsknings instituttet NIBR ved OsloMet har kartlagt hvordan innbyggere og aktører opplever Mysen som fysisk og sosialt sted. Analysen viser at boligstruktur, levekår og lokalsamfunn henger tett sammen, og belyser utfordringer som kan være relevante for andre småbyer i Norge.
Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har i samarbeid med Norkart kartlagt omfanget av tomme boliger i Norge. Kartleggingen viser at den reelle boligreserven er om lag 202 000 boliger når ubeboelige boliger trekkes fra. For 2025 er det gjort en mer grundig kartlegging enn tidligere, som gir bedre datagrunnlag, men fortsatt med usikkerhet i anslagene. Rapporten undersøker også hvorfor både private og kommunale boliger står tomme.
NIBR har sett nærmere på hvordan boligkjøpsmodeller kan inngå i en helhetlig boligpolitikk med utgangspunkt i de tre casekommunene Moss, Arendal og Kristiansand. Rapporten beskriver kommunenes boligsosiale utfordringer og hvordan disse er forankret i planer og mål, samt hvilken rolle boligkjøpsmodeller har i dette arbeidet. Den gir en oversikt over ulike modeller, samspillet med startlån og bostøtte og aktører som tilbyr dem. Videre har de analysert lokale boligmarkeder og hvorvidt husstander med lave inntekter har mulighet til å kjøpe bolig.
Veien fra søknad om startlån til boligkjøp kan være lang. Rapporten ser på hvor lang tid det tar, med særlig vekt på bruken av finansieringsbevis i perioden 2020-2025. Det er en betydelig andel finansieringsbevis som ikke fører til boligkjøp. Hvor lang tid det tar før en husstand med finansieringsbevis får kjøpt bolig varierer mellom kommuner og mellom ulike typer husstander. Størrelsen på inntekten har fått større betydning for husstandens mulighet til å få kjøpt bolig. Sannsynligheten for å kjøpe bolig med finansieringsbevis har gått ned de siste årene.
Ved å bruke det kommunale handlingsrommet har distriktskommunen Høylandet lyktes med å "kickstarte" det lokale boligmarkedet. Nå har de laget en veileder med konkrete råd og tips for hvordan samarbeid med innbyggerne, byggebransje, lokale banker og andre interessenter kan sette fart i det lokale boligmarkedet. Veilederen skal hjelpe andre distriktskommuner med å utvikle et boligmarked som i større grad dekker innbyggernes og kommunens behov.
I denne masteroppgaven har studenten undersøkt hvordan innbyggerne opplever å bo i Fjell og Konnerud bydeler i Drammen. Sammensetningen av innbyggerne i de to bydelene er ulik, og det er også opplevelsen av trygghet og tilknytning. For at begge bydelene skal være sosialt bærekraftige må de utvikles slik at innbyggerne opplever tilhørighet og trygget. Mulighet for at «alle» kan kjøpe egen bolig er en viktig faktor i dette arbeidet.
Prosjektet har kartlagt boligbehov og preferanser blant innbyggere og potensielle tilflyttere i regionen. Den viste blant annet at 71 prosent av førstegangskjøperne ikke kunne kjøpe bolig over tre millioner kroner, mens snittprisen i Hallingdal er 3,1 millioner. Den viste også at det finnes tilflytterpotensial, men mangel på boliger og relevante jobber er et hinder. Prosjektet har utviklet to konseptskisser: Solenga, et sentrumsnært borettslag med sosiale boformer, og Reveskogen, naturnære, plasseffektive boliger med fellesskapsløsninger.
Tromsø har et presset leiemarked. Andelen leietakere, turisme og annet korttidsutleie øker samtidig. Masteroppgaven undersøker hvordan profesjonelle eiendomsaktører kan bidra til et sunnere og mer bærekraftig leiemarked. Noen av rådene som kommer fram i oppgaven er å utnytte Husbankens virkemidler bedre, flere profesjonelle utleiere, offentlig/ privat samarbeid, effektiv byggesaksbehandling, flere studentboliger og ordinære boliger og regulert korttidsutleie.
Rapporten «Bedre boligregister» undersøker korleis matrikkel (Eigedomsregisteret) og Folkeregisteret gir innsikt i bustadmassa og leigemarknaden, og kvar avvik oppstår mellom registrert og faktisk bruk. Rapporten kartlegg talet på sokkelbustader (anslagsvis 241 000) og finn at meir enn halvparten av desse ikkje er registrert som eigne bueiningar i matrikkelen. Rapporten går inn på årsakene til mangelfulle register og kjem med forslag til forbetringar.
Lebesby kommune er en fiskerikommune i Finnmark, hvor det er stor mangel på boliger. Det er utfordrende å få finansiert og bygget tradisjonelle boliger. Rapporten gir en oversikt over utfordringer og muligheter knyttet til boligbygging i Lebesby kommune. Den beskriver dagens kapasitetssituasjon, vurderer alternative byggemetoder som element- og modulbygg, og presenterer anbefalinger for hvordan kommunen og samarbeidspartnere kan legge til rette for kostnadseffektive og gjennomførbare boligprosjekter.
Rapporten «Fortrengning i leiemarkedet» beskriver hvordan konsekvensene av et presset leiemarked kan måles, kvantifiseres og følges over tid. I tillegg har forskerne utarbeidet et indikatorsett på hvordan fortrengningen påvirker husholdningenes bosituasjon, adferd på boligmarkedet og behov for hjelp for å få dekket sine boligbehov. Rapporten har også en bred gjennomgang av hva hvilke konsekvenser press og fortrengningen på leiemarkedet har på samfunnsnivå.
Hvordan kan innovasjonsprosesser gi nye løsninger på boligsosiale utfordringer? Studenten bruker Hemnes i Bodø som case, og peker på at det trengs klare roller, samarbeid på tvers og forutsigbare virkemidler for å skape byutvikling med boligsosial profil. Studien anbefaler at Bodø kommune gir rom for innovativ testing av nye boligmodeller, og legger til rette for innovasjonsprosesser som gir kontinuerlig utvikling og læring.
Masteroppgave som konkluderer med at det trengs mer forskning og videre utvikling for å realisere flere seniorboliger i områder med moderate boligpriser. Økonomi er spesielt utfordrende, og det finnes få erfaringer fra vellykkede prosjekter. Studenten foreslår et mindre pilotprosjekt som kan utforske organisering og utforming, boformer eierform, utvikle Husbankens virkemidler og utforske nye samarbeidsformer mellom kommune, byggebransje og Husbanken
Norge preges av høy boligprisvekst og øktende sosiale forskjeller. Denne masteroppgaven foreslår å etablere en ny boligsektor for allmenne utleieboliger for å løse disse utfordringene. Oppgaven beskriver hvordan sektoren kan bygges opp og organiseres, og at det trengs mer enn tekniske minimumskrav for at boligene skal få god kvalitet. Studentene konkluderer med at arkitekter bør innta en mer aktiv samfunnsrolle, og at en sektor for allmenne utleieboliger kan utvikle nytenkende sosial og bærekraftig arkitektur.