Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Denne evalueringen har analysert de kvantitative og kvalitative dataene som utgjør rapporteringen fra programkommunene. På bakgrunn av denne analysen vurderer Agenda Kaupang måloppnåelsen i kommuneprogrammet, og gir noen anbefalinger til Husbanken om forbedringer i det videre samarbeidet med kommunene.
Denne masteroppgaven ser nærmere på hvordan Trondheim kommune forvalter ansvaret for å sikre god bokvalitet for sosialt vanskeligstilte grupper i et konkret case. Masteroppgaven er basert på en dokumentanalyse hovedsakelig av høringsinnspill og ulike dokumenter fra Trondheim kommune knyttet til områdereguleringen av Overvik, samt relevante medieartikler om Overvik.
I denne første rapporten er det to sentrale problemstillinger: Får vanskeligstilte på boligmarkedet bedre hjelp til å skaffe en egnet bolig i dag med oppfølgingen de trenger, sammenlignet med før Bolig for velferd? Og hvordan har kommunenes boligsosiale arbeid utviklet seg fra før Bolig for velferd og frem til i dag? Hva har blitt bedre, og hva er utfordrende?
Bostøtten bidrar til at mange hushold med lave inntekter kan opprettholde akseptable boforhold, samtidig som konsumet av andre varer og tjenester ikke blir for sterkt presset. Rapporten viser hvordan bruken av bostøtte og sosialhjelp varierer over fordelingen av skattepliktig inntekt per forbruksenhet. Oslo Met finner imidlertid ingen indikasjoner på at sosialhjelpen kommer inn og overtar når bostøtte faller ut. Det er heller slik at sannsynligheten for å ha sosialhjelp er større for dem med bostøtte, og analyser antyder at bostøtte og sosialhjelp faktisk er komplementære heller enn alternative.
Rapporten viser hvordan andre land jobber med helhetlig områderettet innsats i levekårsutsatte byområder. Den trekker frem gode erfaringer som kan ha overføringsverdi til arbeidet med områderettet innsats her i landet, særlig i Oslo. Rapporten tar også for seg spørsmål om hvordan områdesatsing er organisert og finansiert, arbeidsform, forankring og medvirkning.
Hensikten med masteroppgaven er å utvikle kunnskap om offentlige tjenesteyteres beskrivelser og forståelser av samarbeid med brukerne, her lavinntektsfamilier som trenger boligsosial støtte og som står i komplekse situasjoner. Studien utforsker hvordan tjenesteyterne opplever sin posisjon og rolle, hvordan de beskriver samarbeid med dem det gjelder og hva de tenker om å bruke ressursene på nye måter i møte med brukerne. Masteroppgaven er knyttet opp mot forskningsprosjektet «En U-sving til bedre bolig»
I «En u-sving til bedre bolig» ble familier med varige økonomiske utfordringer invitert til en gruppeprosess for å bevisstgjøre egne verdier og strategier i møte med sine livsutfordringer. Familienes utfordrende boligsituasjon ble vektlagt i gruppeprosessen. Parallelt var tjenesteytere fra NAV, Larvik kommune og Frivilligsentralen sammen for å reflektere over egen praksis og utvikle ideer og erfaringer til ny praksis. Prosjektet ble ledet av Universitetet i Sørøst-Norge og mottok tilskudd til boligsosiale tiltak fra Husbanken. Kunnskap generert i prosjektet er videreført i neste fase kalt «Samskapende smarte familier».
Rapporten er i stor grad en deskriptiv beskrivelse av hvem mottakerne er, og hvordan dette har utviklet seg siden reformen i 2009. I tillegg beskrives den utviklingen i mottakernes boutgifter og inntekter siden 2009, opp mot endringer i regelverket. Til slutt vurderes sårbarheten til ulike mottakergrupper ved endringer regelverk, boutgifter og inntekter fremover.
Asker velferdslab er en støttetjeneste til Asker kommunes ordinære tjenester rettet mot innbyggere og familier med behov for sammensatte og tverrfaglige tjenester. I 2018 ble det utarbeidet en økonomisk modell for beregning av kostnader og gevinster som følge av Asker velferdslab. I rapporten blir den økonomiske modellen videreutviklet slik at den kan brukes på tvers av kommunene.
Denne rapporten presenterer resultater fra Sosiologisk Poliklinikk sin undersøkelse av hvordan et bydelsfellesskap kan brukes og oppleves som boligsosialt grep.
Rapporten tar for seg muligheten for en mer hensiktsmessig rapportering på leietakere i kommunale boliger. Den har også sett på hvilken nytte kommunale og statlige aktører kan ha av bedre informasjon om målgruppene for kommunalt disponerte boliger.
Denne NIBR-rapporten analyserer ulike sider ved det å eie versus leie bolig for mennesker med utviklingshemming, både sett fra kommunenes ståsted og fra brukerperspektiv, og bygger på funn fra tidligere studier innen samme tematikk. Rapporten tar for seg både samfunnsøkonomiske virkninger av å etablere personer med utviklingshemming i egen eid bolig, og hvordan kommunene arbeider for å legge til rette for eie-etablering av målgruppen, og hvilke kommunaløkonomiske effekter dette arbeidet har.
Prosjektet har oppsummert kunnskap om hva Housing First er i Norge i dag, og hva Housing First tilfører arbeidet med bostedsløse. Kunnskapsoppsummeringen er gjennomført i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Husbanken.
Fra 2015 til 2017 har NTNU samfunnsforskning fulgt nettverket «Betre bu – og levekår for vanskelegstilte barnefamiliar» i Midt-Norge. Rapporten deler erfaringer fra tre kommunene, på hva de mener er viktig for å lykkes i arbeidet med vanskeligstilte barnefamilier.
Rapporten handler om hvordan kommunene klarte å doble bosettingen av flyktninger fra 2014 til 2016 og endatil raskere. Gikk den økte bosettingen på bekostning av bolig- og nabolagskvalitet for flyktningene? Eller gikk den på bekostning av andre vanskeligstilte som har behov for boligbistand fra kommunen?
Proba samfunnsanalyse har på oppdrag fra Husbanken og IMDi oppsummert erfaringer fra forsøk med velferdslab i Asker kommune.
Dette er rapporten fra prosjektet ”Gjennomstrømming vs bostabilitet? Kommunal praksis og virkninger for barnefamilier i kommunale boliger”.
Den første delen handler om å gjennomføre en systematisering og analyse av kunnskap og erfaringer fra program, prosjekter og tiltak som har mottatt boligsosialt kompetansetilskudd. Den andre delen handler om å bidra til en systematisk kunnskapsutvikling og læring i Husbanken.
Utredningen presenterer en modell for å skaffe en oversikt over behovet for kommunalt disponerte utleieboliger. Behovskartleggingen kan brukes som grunnlag for tildeling av tilskudd, men også gi kunnskap om tilbudet av utleieboliger til vanskeligstilte i kommunene og hvor godt behovet er dekket.
Rapporten gir eksempler på hvordan småskalafrivillighet og sosialt entreprenørskap har bidratt til innovasjon i boligsosialt arbeid, og diskuterer mulige utfordringer forbundet med sosialt entreprenørskap og bruk av metoder fra forretningsverdenen.