Rapporten tar for seg erfaringer og praksis knyttet til avtaleformene både i forhold til kommuner, utbygger og Husbanken. Ordningenes måloppnåelse og effektivitet blir evaluert, og rapporten peker på mulige endringer og anbefalinger.
- Oslo 2020
- 2020
Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Rapporten tar for seg erfaringer og praksis knyttet til avtaleformene både i forhold til kommuner, utbygger og Husbanken. Ordningenes måloppnåelse og effektivitet blir evaluert, og rapporten peker på mulige endringer og anbefalinger.
Barna først er en tilnærming der kommuner kan tildele startlån og tilskudd til barnefamilier i en vanskelig bosituasjon, selv om barnefamiliene ikke oppfyller normale krav til betjeningsevne av startlån. Rapporten tar for seg Barna først-tilnærmingen og består av tre deler. I del I av oppdraget dokumenteres og analyseres eksempler på Barna først-tilnærmingen for utsatte barnefamilier i fire pilotkommuner. Del II er en samfunnsøkonomisk analyse av kostnadene ved Barna først. Og i del III av rapporten belyses etablerings-tilskuddet fra 2019, hvordan bevilgningen har blitt disponert, og de økonomiske brukereffektene for familiene.
Bostøtten bidrar til at mange hushold med lave inntekter kan opprettholde akseptable boforhold, samtidig som konsumet av andre varer og tjenester ikke blir for sterkt presset. Rapporten viser hvordan bruken av bostøtte og sosialhjelp varierer over fordelingen av skattepliktig inntekt per forbruksenhet. Oslo Met finner imidlertid ingen indikasjoner på at sosialhjelpen kommer inn og overtar når bostøtte faller ut. Det er heller slik at sannsynligheten for å ha sosialhjelp er større for dem med bostøtte, og analyser antyder at bostøtte og sosialhjelp faktisk er komplementære heller enn alternative.
Rapporten er en gjennomgang av 58 utvalgte saker som fikk grunnlån og tilskudd hovedsakelig fra perioden 2015 – 2018, men også saker tilbake til 2010. Dette gjelder søknader fra selskap med formål å etablere utleieboliger til vanskeligstilte i boligmarkedet. Grimstad har gjennomført en kvalitativ analyse for å identifisere indikatorer for misligheter/lånebedrageri i den aktuelle låneporteføljen.
Prosjektet undersøker «eierpotensialet» blant husstander som ikke har økonomi til å leie en passende bolig i det lokale leiemarkedet. Hva er deres muligheter for å bli eiere og forbli det? Rammevilkårene for et slikt potensiale er i stadig endring, bl.a. ny forskrift for tildeling av startlån fra 2014. Den legger til grunn at såkalt «vanskeligstilte på boligmarkedet» skal prioriteres. For å belyse tematikken har NIBR brukt data fra Husbankens bostøtteregister (2014-2017), Statistisk Sentralbyrås boforholdsregister og transaksjonsdata for boligkjøp fra Ambita AS.
Rapporten er i stor grad en deskriptiv beskrivelse av hvem mottakerne er, og hvordan dette har utviklet seg siden reformen i 2009. I tillegg beskrives den utviklingen i mottakernes boutgifter og inntekter siden 2009, opp mot endringer i regelverket. Til slutt vurderes sårbarheten til ulike mottakergrupper ved endringer regelverk, boutgifter og inntekter fremover.
Evalueringen har sett nærmere på seks kommuners arbeid med tilskudd til utredning og prosjektering. Fra 2020 er forvaltningen av tilskudd til utredning og prosjektering flyttet fra Husbanken til kommunene. Funnene i evalueringen vil gi både Husbanken og kommunene kunnskap om, og eksempler på, god forvaltning av tilskuddet på kommunenivå. Dette vil danne et kunnskapsgrunnlag for framtidig forvaltning av tilskuddet.
Menon har i rapporten evaluert i hvilken grad ordningen stimulerer kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- omsorgstjenester. Analysen er basert på en kombinasjon av kvalitative og kvantitative undersøkelser.
Startskudd er en digitalt saksbehandlingsløsning for Startlån og tilskudd. Startskudd vil fra januar 2020 bli obligatorisk for alle kommuner. I denne rapporten presenterer Agenda Kaupang AS en nullpunktmåling, forslag til indikatorer for den framtidige effektmålinger og en foreløpig effektmåling av Startskudd-løsningen så langt.
Formålet med oppdraget har vært å fremskaffe kunnskap om hvordan Husbanken har implementert forskriftsendringene internt i Husbanken, og hvordan forskriftsendringene har blitt kommunisert ut til kommuner og andre samarbeidspartnere. I tillegg har formålet vært å fremskaffe kunnskap om hvorvidt og
I denne rapporten dokumenteres resultatene av en samfunnsøkonomisk analyse av tiltak som øker omfanget av startlån, bostøtte og grunnlån for å bedre boforholdene til vanskeligstilte barnefamilier.
Denne rapporten evaluerer dagens kriteriesett for grunnlån, og gir forslag til nye kriterier og kriteriesett.
Den første delen handler om å gjennomføre en systematisering og analyse av kunnskap og erfaringer fra program, prosjekter og tiltak som har mottatt boligsosialt kompetansetilskudd. Den andre delen handler om å bidra til en systematisk kunnskapsutvikling og læring i Husbanken.
Utredningen presenterer en modell for å skaffe en oversikt over behovet for kommunalt disponerte utleieboliger. Behovskartleggingen kan brukes som grunnlag for tildeling av tilskudd, men også gi kunnskap om tilbudet av utleieboliger til vanskeligstilte i kommunene og hvor godt behovet er dekket.
Denne rapporten er del 2 i et prosjekt om kommunenes praktisering av startlånsordningen, før og etter, forskriftsendringen som trådte i kraft i april i 2014.
Bakgrunnen for evalueringen er at det har vært en nedgang i bruken av tilskuddsordningen, og at nær halvparten av de bevilgede midlene ikke ble tatt i bruk i 2012. Situasjonen var noe bedre i 2013, men også da var tilpasningstilskuddet brukt mindre enn forventet.
Med markedseffekter menes hvordan priser og boligbygging påvirkes, mens individeffekter knyttes til andre enn dem virkemidlene er rettet mot og dermed som en konsekvens av eventuelle endringer i priser og nybygging. Individeffekter kan for eksempel dreie seg om økte etableringsterskler i eiermarkedet og økt gjeldoppbygging som følge av økt prisvekst. Virkemidlene som analyseres er tilskudd til utleieboliger, tilskudd til etablering i bolig, startlån og den statlige bostøtteordningen.
Notat med hovedtrekk og resultater fra to studier om den norske bostøtten, utarbeidet av NOVA (2012).
Rapport om kommunenes bruk av startlån, utarbeidet for Husbanken av Proba samfunnsanalyse (2012).
Seks notater utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2011/2012). Et av målene med bostøtten er at den skal stimulere hushold med begrensede økonomiske ressurser til å velge gode boliger. Analytisk er det en utfordring å dokumentere eller avkrefte at bostøtten faktisk påvirker boligvalg til husholdene i målgruppen og kvaliteten på deres boforhold.