Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Prosjektet har undersøkt boligkjøpsmodeller og hvordan de kan hjelpe barnefamilier inn på boligmarkedet i pressområder. Modeller som leie-til-eie fungerer for mange, men kan ikke løse alle boligbehov alene. Rapporten anbefaler økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor, samt et velfungerende leiemarked. Husbanken bør få en større rolle, og kommunene bør bruke eierrådigheten til å ivareta sosiale hensyn i utviklingen av egne tomter.
Prosjektet konkretiserte en modell for hvordan etablere rimelige kunstnerboliger på en konkret tomt. Hensikten var å belyse hvordan det kan bygges med kvalitet og egeninnsats rettet mot en gruppe som er lavtlønnet og med utstrakt brukermedvirkning. Prosjektet viser hvordan rasjonalitet i byggesystem, modulære bygningsdeler og muligheter for selvbygging (lettvegger, overflatebehandling, kjøkkeninnsetting) gir muligheter for å realisere på lavt budsjett. Utfører: Kunstnerboligforeningen, samarbeid med Stor-Oslo Eiendom og Fragment arkitekter
Gjennom prosjektet «Sats på Skjåk» har kommunen jobbet aktivt med å snu negativ befolkningsutvikling, gjennom innovative tiltak som prøveboliger og omfattende involvering av lokalsamfunn og næringsliv. Resultatet er 20 nye innbyggere, forbedret boligkompetanse og en solid grunnmur for videre arbeid med bo- og blilyst i Skjåk.
Denne rapporten oppsummerer Husbankens analyse av betaling, mislighold og tap på startlån. Startlån hjelper personer med lav inntekt og egenkapital å eie og beholde bolig. Analysen dekker perioden 2020–2023, preget av økte levekostnader og høyere utlånsrenter. I stort er bildet at 9 av 10 startlånskunder overholder låneforpliktelsene sine. Andelen som betaler i tide har økt svakt i perioden, og det er ingen tegn til økt mislighold. Mislighold og inkasso er dobbelt så vanlig i de minst sentrale kommunene som i de mest sentrale, og inkasso forekommer tre ganger så ofte. Omtrent en tredel av startlånene har fastrente, som gir lavere mislighold enn flytende rente. 7 330 lån har fastrenteavtaler som utløper innen 2027. Disse kommer fra et lavere rentenivå og vil kunne få betalingsutfordringer når bindingsperioden utløper.
Dyrøy kommune har laget en boligportal som løfter fram skreddersydde virkemiddel- og tjenestepakker for vanskeligstilte i boligmarkedet. Alt om bolig finnes her, inkludert startlån, bostøtte og etableringstilskudd. Den har 3D-visning av gratis tomter og utfyllende informasjon om kommunen. Kommunen har også tatt i bruk Kobo. Prosjektet har ført til et mer effektivt boligarbeid, økt virkemiddelbruk og et styrka omdømme som attraktivt bo – og arbeidssted.
Masteroppgaven ser på hvordan utleiemeglere preger utleiesektoren i Oslo. Studien finner at leieprisen stiger raskere for boliger som håndteres av utleiemeglere. Utleiemeglerens kjennskap til markedet og lover, sørger for at muligheter for økning av leieprisen bli utnyttet maksimalt. Meglerne fungerer som portvoktere for hvem som får komme inn på leiemarkedet og overfører risikoen ved å eie bolig fra den som eier til den som leier boligen. Det blir enklere å eie sekundærbolig som leies ut, og dette påvirker strukturen i boligmarkedet.
Masteroppgave som undersøker nettverk av "pådrivere" som vil utvikle den tredje boligsektor, for å tilby boligalternativ til personer som faller utenfor både den markedsdrevne og den kommunale boligsektoren. Studien finner at tross betydelig innsats hos pådrivere, stopper fremdriften fordi ingen påtar seg ansvaret for videre utvikling. Kultur og økonomi er viktige barrierer, ingen ønsker å påta seg kostnaden med å utvikle sektoren videre. Studenten konkluderer med at den sosiale dimensjonen av bærekraft i boligpolitikken må prioriteres for å lykkes med arbeidet.
Masteroppgaven ser på hvordan utleiemeglere preger utleiesektoren i Oslo. Studien finner at leieprisen stiger raskere for boliger som håndteres av utleiemeglere. Utleiemeglerens kjennskap til markedet og lover, sørger for at muligheter for økning av leieprisen bli utnyttet maksimalt. Meglerne fungerer som portvoktere for hvem som får komme inn på leiemarkedet og overfører risikoen ved å eie bolig fra den som eier til den som leier boligen. Det blir enklere å eie sekundærbolig som leies ut, og dette påvirker strukturen i boligmarkedet.
Bidrar ulike boligkjøpsmodeller (leie til eie, del-eie, mv) til at flere kommer seg inn på boligmarkedet? Masteroppgaven har tatt for seg private boligaktører, og hvorvidt samarbeid mellom ulike aktører kan gjøre modellene mer effektive. Konklusjonen er at modellene blir bedre gjennom god kommunikasjon, forhandlingskunnskap og erfaringsdeling mellom aktørene. Studien peker også på behov for endring i eierseksjonsloven og borettslagsloven.
NOVA har undersøkt studenters betydning for leiemarkedet generelt og utleiemarkedet for vanskeligstilte grupper spesielt. De har sett både på mindre steder med mange studieplasser i forhold til innbyggere, og de større byene hvor det er flest studenter. Jevnt over er leieprisene høyere i disse kommunene og særlig i de største byene. Private utleiere er viktige for å opprettholde boligtilbudet, og det er flere profesjonelle aktører i markedet. Rapporten viser at studenter har betydning for leiemarkedet og boligtilbudet for vanskeligstilte grupper, men at de i liten grad konkurrerer med barnefamilier.
Kostnadene ved oppføring av boliger i en distriktskommune er høye i forhold til forventet leieinntekt, og tapsrisikoen for potensielle utbyggere medfører stor usikkerhet. Kommunen ønsket å bidra til utvikling av utleieboliger og konkretisere kommunens virkemidler. Mulighetsstudiene som kommunen bestilte, både for ombygging av eksisterende bygningsmasse og utvikling av et sentrumsnært område, har gitt kommunen gode og konkrete innspill til videre arbeidet med å få realisert utleieboliger i kommunen.
I 2021 utviklet Nedenfra Ideelt AS sammen med Leieboerforeningen, Pådriv og Norsk Eiendom et konseptforslag for frivillig sertifisering av utleiere og merking av leieboliger. Boligmerket - Pilotering er fase 2 av prosjektet, hvor ni profesjonelle aktører fra privat, offentlig og ideell sektor deltok i piloteringen og merket nærmere 2000 boliger. Rapporten beskriver prosessen og arbeidet i tilknytning til den.
Utføreren hadde som mål å rehabilitere deler av et eldre trehus i Ormsundveien 12 og utvikle prosesser for medvirkning og holde kurs. I prosjektet ble det gjennomført en mulighetsstudie over hva som var nødvendig for å rehabilitere eiendommen, med særskilt vekt på hva beboerne kan gjøre selv, for eksempel under vignetten «innsats for leie». Prosjektet resulterte i en rapport på 64 sider som kan ha overføringsverdi for andre som vurderer å rehabilitere gamle trehus.
Husbankens boligundersøkelse gir informasjon om befolkningens holdninger, preferanser og boligplaner. Datamaterialet er basert på en undersøkelse blant et utvalg av befolkningen i hele landet. Resultatene fra 2023 er sammenlignet med resultatene fra 2022. Hovedtemaene i undersøkelsen er knyttet til befolkningens preferanser om valg av bolig, inkludert disposisjonsform, flytting, samt holdninger til utbedring og tilpasning av bolig.
I dette diskusjons notatet vurder SØA og Erling Røed Larsen hvordan Husbanken kan stimulere til boligbygging. De foreslår at Husbanken øker sin bruk av eksisterende virkemidler som bostøtte, tilskudd og lån. Det foreslås også at Husbankens økonomiske portefølje av virkemidler utvides til å omfatte egenkapital forsikring og fastrentelån og leie-til-eie/deleie-ordninger til husholdningene. I tillegg foreslås det byggestart hjelp med byggestart betingelse til boligutviklere og tomtereserve lån til kontrasykliske kjøp og salg til kommunene.
I dette diskusjonsnotatet ser Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) på tiltak som kan bidra til at flere husholdninger med lav inntekt kan eie bolig. Dette inkluderer tiltak som er rettet direkte mot husholdningenes økonomiske situasjon, tiltak som er rettet mot utbyggere og tiltak som enten bidrar økt etterspørsel etter eller økt tilbud av boliger som husholdninger med lav inntekt kan kjøpe gjennom regulering. Utgangspunktet for tiltakene er at de med lav inntekt skal kunne bo spredt, og ikke samles i samme områder.
I dette diskusjonsnotatet ser Oslo Economics på mulighetene leietakere og hjemmeboende voksne mellom 25 og 40 år har for å etablere seg i eid bolig. De fleste i denne gruppen er enpersonshusholdninger. Notatet mulige tiltak som kan bidra til at flere skal kunne eie egen bolig. Fokuset er i hovedsak på hvordan utfordringer knyttet til egenkapital kan avhjelpes.
Som en respons på den siste tidens utvikling i boligmarkedet – med svært lavt salg og lav igangsetting av nye boliger – har Husbanken bedt flere fagmiljøer om å komme med betraktninger om mulige tiltak som vil være aktuelle for å motvirke det påbegynte fallet i aktivitetsnivået i nyboligmarkedet og, men som også vil være aktuelle ved eventuelle nye lavkonjunkturer i framtiden. Notatet er NIBRs innspill til mulige tiltak. Det bygger dels på tidligere erfaringer med motkonjunkturtiltak for byggebransjen, dels på forsering av eksisterende tiltak og dels på forslag til nye tiltak som vil øke nybygging av boliger.
SIFO har målt økonomisk trygghet i Norge siden 2016, med grunnlag i indikatorer som er utviklet i samarbeid med internasjonale fagmiljøer. Siden 2021 har andelen husholdninger på det laveste trygghetsnivået tredoblet seg. Rapporten gir en beskrivelse av hva som kjennetegner husholdningene som har fått redusert sin økonomiske trygghet de siste par årene. Det kan gi Husbanken indikasjoner på hvem som står i fare for å bli vanskeligstilt på boligmarkedet. Rapporten ser på forskjeller i økonomisk trygghet for husholdninger som leier og eier
Rapporten er en kvalitativ studie som baserer seg på dybdeintervju av ti straffedømte og tre ansatt i hjelpeapparatet. Hensikten med prosjektet har vært å få mer kunnskap om straffedømtes bosituasjon og innsikt i hvilke utfordringer og erfaringer målgruppen har når det gjelder bolig. Rapporten viser blant annet at uforutsigbarhet omkring løslatelsesdato er et stort problem i overgangen fra fengsel til bolig. Det kommer også fram at det er stor variasjon på kvaliteten på boligtilbudet som de straffedømte mottar av kommunene.