Hva betyr det for en familie å kunne eie sin egen bolig? Hvordan og hvorfor påvirker boligen oss? Oppgaven ser på hvordan ustabile boforhold påvirker sårbare familier både materielt og i terapeutisk sammenheng.
- Oslo Met
- Oslo 2021
- 2021
Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Hva betyr det for en familie å kunne eie sin egen bolig? Hvordan og hvorfor påvirker boligen oss? Oppgaven ser på hvordan ustabile boforhold påvirker sårbare familier både materielt og i terapeutisk sammenheng.
For tiden er det flere prosjekter med nye boformer og fellesskapsløsninger under planlegging i Norge. Det å bo flere sammen og dele funksjoner og arealer er sosialt bærekraftig og kan bidra til mindre forbruk av arealer og ressurser. Denne studien handler hovedsakelig om bofellesskapet Villa Holmboe i Tromsø samt erfaringer fra andre lignende prosjekter.
76,8 prosent av norske husstander eier sin egen bolig. Boligeierne vet vi relativt mye om, mens for de som er leietakere er det mindre tilgjengelige data. Denne rapporten fra Oslo Economics tar for seg hva som karakteriserer husholdninger som er langtidsleietakere, hvordan leieforholdene er og hvilke utfordringer møter langtidsleietakere på boligmarkedet. På bakgrunn av funnene foreslår Oslo Economics noen konkrete tiltak for å bedre situasjonen for langtidsleietakere.
Rapporten ser nærmere på hva som kan være gode boligløsninger for mennesker med utfordringer innen rus og psykiske helse som har sammensatte og komplekse hjelpebehov. Undersøkelsen er basert på fokusgruppeintervjuer om bokvalitet, kommunenes botilbud, tjenester knyttet opp mot botilbudet, boligsosial organisering og økonomiske forhold. Rapporten ser også på kommunenes og organisasjonenes perspektiver på brukermedvirkning.
Dette kvantitative studie har kartlagt omfanget og kjennetegn ved bostedsløse i Norge. Det inngår i en tidsserie av seks sammenlignbare studier over bostedsløshet i Norge over en periode på 24 år. Datainnsamlingen er gjennomført i uke 48, 23.–29. november, 2020 og viser et tverrsnitt av bostedsløshet i dette tidsvinduet.
Forskergruppen som har gjennomført studien har ønsket at den skal kunne bidra til å forebygge at husholdninger blir vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom å utvikle et stabilt og inkluderende boligtilbud med rimelige, langsiktige utleieboliger.
Norgeshus har sett på muligheten for enkle små boliger som egner seg til personer som skal inn på markedet med kommunalt startlån som finansiering til sin første bolig. Det er i dag kostnadskrevende å anskaffe seg en egen bolig, og det er ikke alle som har muligheter for å ordne det på egen hånd. Vi har derfor designet noen alternativer til standardisert konsepter og kataloghus, hvor det er fokus på å bygge rimelig og effektivt.
Masteroppgaven analyserer debatten rundt en potensiell tredje boligsektor i Oslo og rollen til det ikke-kommersielle perspektivet. I konflikten rundt ikke-kommersielle og kommersielle perspektiver av tredje boligsektor står eierbegrepets rolle sentralt. Etter en lang periode uten ordentlig politisk debatt og evaluering av eierlinja, er det tendenser til at eierlinja nå blir utfordret og at ideologiske konflikter som lenge har vært undertrykt kommer til syne.
Case-studien av Ulstein kommune som «beste praksis» består av intervju med fem sentralt plasserte informanter i Ulstein kommune. Analysen viser blant annet at det eksisterer et tett samarbeid mellom administrasjon og politikk, med både faste møter og en kultur for å kunne diskutere mer overgripende problemstillinger utenfor sakslisten. Dette har skapt en felles og omforent forståelse for overordnede mål for utvikling av kommunen, som igjen har skapt grobunn for en nærmest ubyråkratisk handlekraft.
Målet med studien er å si noe om hva som skal til for at boenheter med selvbygging/ egeninnsats lar seg realisere i boligblokker i byområder. Oppgaven ser også på om delvis selvbygging kan bidra til å redusere terskelen for husholdet inn i boligmarkedet i Norge. Dette gjelder både ved nybygg og konverteringsprosjekter.
This paper is an analysis of the new policy paper for the provision of affordable housing in Oslo, ‘Nye veier til egen bolig’ (new paths to a permanent home), launched by the City Government of Oslo in January 2019. The policy paper is examined in the theoretical light og the four criteria: owner-orientation, rental-friendliness, market-orientation and subsidy-friendliness.
Utgangspunktet for studien er samfunnsmessig integrering hvor brukerperspektivet legges til grunn basert på tverrkulturelle fellesverdier av å eie egen bolig, og hvor barnas behov og fremtidsmuligheter særlig vektlegges. Det er en samstemthet at eie av egen bolig skal være primærvalget i Norge, mens leie er sekundært.
I hvilken grad har statens innsats for å skape mer helhet og effektivitet, herunder veiviseren.no, bidratt til kommunenes boligsosiale arbeid? Informasjonsinnsamlingen i denne delen av prosjektet har bestått av dybdeintervjuer med representanter fra ulike samarbeidsaktører. I tillegg er det gjennomført en dyptgående analyse av det boligsosiale arbeidet i tre utvalgte kommuner: Oslo (bydel Stovner), Drammen og Sandnes.
Hvordan opplever enslige mødre å bo i kommunal utleiebolig? Hensikten med studien er å få økt kunnskap og forståelse for hvilke erfaringer og opplevelser enslige mødre har med å bo i en tildelt kommunal utleiebolig.
En kvalitativ studie av politikk og praksis ved anskaffelse, avhending og tildeling av kommunalt disponible utleieboliger for vanskeligstilte barnefamilier i Trondheim kommune
Denne rapporten bygger på svarene fra 14 kommunene som deltok i Husbankens spørreundersøkelse om småhus i 2019. Vi har også stilt oppfølgingsspørsmål, intervjuet kommunene, hjelpeapparat og beboere. Rapporten sammenfatter norske kommuners erfaringer med å planlegge, bygge og drifte småhus for personer med ruslidelser og psykiske lidelser. Den formidler beboernes opplevelse av boligen som hjem og verdig botilbud.
I denne masteroppgaven har fokuset vært rettet mot problemforståelsen i Oslos kommunale boligpolitikk. Formålet med oppgaven har vært å undersøke om det har vært endring og/eller kontinuitet i problemforståelsen over en lengre tidsperiode
Studien er en kartlegging av hvordan boligrådgivning forstås og organiseres i kommunene. Dernest gjøres det en studie av ulike organisasjonsmodeller innenfor boligrådgivningsarbeidet i noen utvalgte kommuner. Studien avsluttes med anbefalinger på hvordan kommunene og andre relevante aktører bør arbeide med boligrådgivning.
I Oslo skal vi ha levende nabolag der alle har et trygt sted å bo, med aktiviteter og opplevelser for alle, rikere naturmangfold og kort vei til flotte friluftsopplevelser.
Hovedfunnene i prosjektet er knyttet til energianalysen som viser hva som skal til for å endre planlagte TEK17-boliger i et tradisjonelt boligområde i Bodø til nullutslippsbygninger, såkalte ZEB-0. Prosjektet har også hatt som mål å bedre dialog mellom offentlige og private aktører i bransjen knyttet til klimaspørsmål.