Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Masteroppgave som konkluderer med at det trengs mer forskning og videre utvikling for å realisere flere seniorboliger i områder med moderate boligpriser. Økonomi er spesielt utfordrende, og det finnes få erfaringer fra vellykkede prosjekter. Studenten foreslår et mindre pilotprosjekt som kan utforske organisering og utforming, boformer eierform, utvikle Husbankens virkemidler og utforske nye samarbeidsformer mellom kommune, byggebransje og Husbanken
Denne rapporten belyser samspillet mellom bostøtten og en rekke andre offentlige ytelser. Det er særlig satt et søkelys på bostøtte og sosialhjelp, ettersom dette er to ytelser som ofte spiller på lag. Dessuten finnes det relativt lite kvantitative studier av samspillet mellom disse fra før. Et hovedfunn i rapporten er at bare rundt halvparten av sosialhjelpsmottakerne faktisk mottar bostøtte, selv om vedtak om sosialhjelp ofte betinger at det skal søkes bostøtte. Rapporten løfter også praktiske problemstillinger som kommunalt ansatte opplever i samspillet mellom ytelsene, blant annet rundt informasjonsflyt og systemtilgang
Norge preges av høy boligprisvekst og øktende sosiale forskjeller. Denne masteroppgaven foreslår å etablere en ny boligsektor for allmenne utleieboliger for å løse disse utfordringene. Oppgaven beskriver hvordan sektoren kan bygges opp og organiseres, og at det trengs mer enn tekniske minimumskrav for at boligene skal få god kvalitet. Studentene konkluderer med at arkitekter bør innta en mer aktiv samfunnsrolle, og at en sektor for allmenne utleieboliger kan utvikle nytenkende sosial og bærekraftig arkitektur.
Kommunal bolig er en strengt behovsprøvd ordning, og mange kommuner har vedtekter og vilkår for hvordan de skal prioritere og tildele bolig. NOVA har undersøkt informasjonen kommunene har på sine nettsider. De fleste har informasjon om kommunal bolig og søknad, men i mindre kommuner er informasjonen ofte mangelfull. Det er vanlig å stille krav om blant annet inntekt og formue, helse og sosiale forhold og botid i kommunene. Manglende informasjon kan føre til at søkere ikke blir oppmerksomme på sine juridiske rettigheter.
Meråker kommune har behov for sentrumsnære boliger tilpasset eldre, og boliger for unge i etableringsfasen. Rapporten viser hvordan kommunen har jobbet fram konkrete løsninger på behov som er beskrevet i den boligpolitiske handlingsplanen. De har bygget og solgt mikro hus for unge nyetablerere, og laget et bolig konsept for lettstelte boliger i sentrum. Rapporten beskriver arbeidsprosess, erfaringer og har beskrivelser og tegninger for bolig konseptet for eldre.
Hvordan kan interiørarkitektur gi eldre mulighet til å bo hjemme så lenge de ønsker, ved å legge til rette innredning og hjelpemidler? I sin masteroppgave har Emily Bakke levert en teoretisk refleksjons del. Den konkluderer med at det finnes lite informasjon om hvordan privatpersoner kan tilrettelegge sin egen bolig. Mange opplever økonomiske, strukturelle og kunnskapsmessige barrierer og mangler motivasjon for å tilrettelegge egen bolig. Denne innsikten ble til en håndbok i boligtilpasning (egen rapport).
Hvordan kan interiørarkitektur gi eldre mulighet til å bo hjemme så lenge de ønsker, ved å legge til rette innredning og hjelpemidler? I sin masteroppgave har Emily Bakke levert en teoretisk refleksjons del (egen rapport) og en håndbok for praktisk boligtilpasning. Håndboken bygger blant annet på forskning, befaringer og arbeidsmøter med målgruppa og tar for seg temaer som lys, farge/kontrast og ulike rom. Boken har også illustrerte løsningsforslag, sjekkliste og plass å planlegge tilpasning av eget hjem.
En mulighetsstudie som beskriver hvordan Skage frivillig sentral og Overhalla kommune kan samarbeide om å bygge tolv nye utleieboliger som et trygt og inkluderende leie alternativ. Studien drøfter eieformer, finansieringsmuligheter og kommer med konkrete løsningsforslag. Prosjektet viser hvordan kommune, frivillighet og private aktører kan samarbeide for å skape gode bomiljøer og bidra til å løse utfordringer i boligmarkedet.
Rapporten oppsummerer arbeidet til arbeidsgruppa i Eldrebolig alliansen, som har foreslått tiltak for å få fart på aldersvennlig boligbygging i Norge. Målet er at flere eldre skal kunne bo trygt og godt hjemme. Arbeidsgruppa, der Husbanken har vært sekretariat, foreslår endringer i planverk, virkemidler og samarbeid mellom stat, kommune og byggenæring.
Leieboerforeningen har utarbeidet en ikke-kommersiell leiemodell som de kaller leieboersamvirke. Konseptet går ut på at leieboerne er medlemmer av et leieboersamvirke, som utvikler og drifter boliger. Dermed blir de deltakere i forvaltningen av både boligen og samvirket. I rapporten beskrives modellen og hvordan man kan jobbe med leieboersamvirker.
Rapporten omtaler aktivitetene og resultatene fra et utviklingsprosjekt i Rindal. Kommunen har blant annet oppgradert og solgt kommunale leieboliger, utviklet boligplan og boligkonsepter for unge voksne (etablerere) og eldre. Kommunen har også kartlagt tiltak for å redusere risiko ved boligbygging i distriktskommuner. Kommunale leieboliger er solgt til leietakere, leie-til-eie-modeller er prøvd ut og kommunens ansatte og lokal byggebransje har fått økt kompetanse.
Gjennom prosjektet «Boligutvikling i Rindal» har Norconsult utviklet en boligmodell for Rindal kommune. Konseptet beskriver hvordan mindre boliger plassert i tun sentralt i kommunen kan bidra til et mer variert boligtilbud og gi nye kvaliteter til eksisterende kommunesentrum. Boligene er kostnadseffektive med god kvalitet i utforming og gjennomføring. De legger til rette for fellesskap og sosial interaksjon. Boligene er tilpasset eldre som ønsker en mindre og tilpasset bolig, og yngre som er på vei inn i boligmarkedet.
Denne veilederen viser hvordan kommuner og private aktører kan samarbeide om å etablere borettslag for personer med utviklingshemming i større leilighetsbygg under oppføring. Den gir en praktisk beskrivelse av prosessen, fra planlegging til realisering, og bygger på erfaringer fra prosjektet Meglergården i Bærum kommune. Bærum har utviklet en modell mange andre kommuner ønsker å lære av.
Rapporten analyserer betaling, mislighold og tap på startlån mellom 2020 og 2024. Til tross for at startlåntakere generelt har lavere inntekt og dermed er mer utsatt for betalingsproblemer når rente- og andre kostnader øker, viser funnene ingen signifikant økning i mislighold i perioden. Ni av ti betjener lånet som avtalt, og andelen saker til inkasso er stabil. Det er variasjoner mellom kommunene.
Over hele Norge står tusenvis av bygg tomme, mens boligbehovet øker. Kan gamle skoler, aldershjem eller industribygg få nytt liv som boliger? En ny rapport viser hvordan transformasjon av eksisterende bygningsmasse kan spare natur, bevare kulturminner og gi fleksible boformer. Gjenbruk gir mulighet til å bevare bygninger som betyr mye for folk. Seks bygg er studert – med løsninger for både fellesskap og samfunnsnytte.
Øystre Slidre ønsker å gi gamle sykehjemmet nytt liv gjennom transformasjon og ombruk. Mulighetsstudiet svarer på kommunens behov for flere boliger, uformelle møteplasser og utvikling av Heggenes sentrum. Medvirkningsverkstedene ga kunnskap om innbyggernes ønsker for Heggenes og ideer til fremtidig bruk av andre tome bygg. Av fire forslag har kommunen valgt å gå videre med ett.
Mange eldre og personer med funksjonsnedsettelse bor i boliger som er lite egnet. Husene har ofte bruksrom fordelt på flere etasjer, små bad og vanskelig adkomst. Det er ikke alltid mulig å tilrettelegge eller bygge om, enten på grunn av boligens tilstand, beliggenhet eller beboerens økonomi. En mulig løsning er en mobil modul med alle nødvendige rom på ett plan, som kan kobles til eksisterende bolig. Det er laget to skisseforslag etter gjennomførte befaringer. Det ene viser en modul med bare bad, mens det andre også gir plass til inngangsparti og soverom i tillegg til bad.
Tilgang på egnede boliger er en nøkkelfaktor å sikre bosetting, næringsutvikling og levende lokalsamfunn i distriktskommuner. Dette prosjektet har brukt design metodikk for å utvikle forslag til nye og mer målrettede tiltak, basert på innbyggernes faktiske behov. Prosjektet har identifisert flere relevante tiltak gjennom samarbeid internt i kommunen, på tvers av forvaltningsnivåer og med aktører i boligbransjen.
Husbanken gjennomfører en årlig analyse av startlånsordningen. Analysen for 2024 viser hvordan startlånet fungerer i en tid med høyere renter og levekostnader, samt økte boligpriser. Startlånet hjelper fortsatt personer med vedvarende økonomiske utfordringer inn i boligmarkedet. De fleste beholder boligen sin, og få misligholder lånet. Samtidig øker presset på ordningen. Analysen viser en tydelig forskyving i hvem som får startlån. Flere som får startlån i dag, ville fått lån i vanlig bank tidligere. Dermed treffer ordningen færre med lavere inntekt. Det må målrettet innsats til fra både staten og kommunene for at ordningen fortsatt skal bidra til at flere med lave inntekter blir boligeiere.
Rambøll Management Consulting har, på oppdrag fra Husbanken, undersøkt startlånsøkernes erfaringer, behov og opplevelse av ordningen. Undersøkelsen bygger hovedsakelig på dybdeintervjuer med søkere. Resultatene viser at startlånet har stor positiv betydning for de som får det. Det gir bedre bokvalitet, trygghet og forutsigbarhet. Samtidig kan søknadsprosessen oppleves som krevende, særlig for de som har lite digital erfaring