Rapporter

Rapporten undersøker hvem som søker, får utbetalt og får avslag på startlån i perioden 2020–2025. Analysene viser at startlånet fortsatt er et viktig boligsosialt virkemiddel, men at forholdene i boligmarkedet og økte levekostnader påvirker hvem som kan få lån. Andelen startlånstakere med lavinntekt (EU60) er fortsatt høy, men inntekt har fått større betydning for å få lån. Flere husstander med varig lav inntekt faller utenfor ordningen. Sannsynligheten for å få startlån er betydelig høyere i mindre sentrale kommuner, og enslige forsørgere har størst sannsynlighet for å få lån.

• Husbanken
• Oslo
• 2026

• Last ned Hvem er-startlanstakere.pdf

Studentene bak denne masteroppgaven har utforsket hvordan eksisterende eneboliger kan bli til flere boliger ved å dele dem i to eller flere separate enheter. Gjennom prosjektet har studentene utarbeidet konkrete modeller for hvordan en typisk norsk 70-tallsbolig kan bygges om til flere boenheter. Studien er på alt fra økonomi til tekniske forskrifter, arkitektonisk kvalitet og prinsipper for selve oppdelingen. Resultatet er fire scenarioer for hvordan slike hus kan bygges om for å passe til ulike målgrupper, og bidra til godt naboskap og liv i nabolaget.

• Liv Guri Østrem og Johan Christian Ferstad
• Bergen
• 2026

• Last ned Nabo skapets goder.pdf

Bydel St. Hanshaugen har utviklet bo- og oppfølgingsløsninger for personer med sammensatte behov, hvor dagens alternativ ofte har vært heldøgns bemannede botiltak lokalisert i andre kommuner. En nyopprettet seksjon fikk ansvaret for å planlegge, koordinere og følge opp personer med komplekse behov. Erfaringene i prosjektrapporten viser at flere brukere kan bosettes på et lavere omsorgsnivå enn tidligere antatt, forutsatt en tett og koordinert tjenesteoppfølging.

• Bydel St.Hanshaugen
• Oslo
• 2026

• Last ned Ambulant tverrfaglig turnusteam.pdf

Gjennom sitt arbeid som veileder i Trondheim kommune har studenten opplevd at digitale systemer som skal forenkle forvaltningen, også kan oppleves som uoverkommelig barrierer for nyankomne brukere i sårbare livssituasjoner. Med utgangspunkt i bostøtteordningen undersøker studenten spenningsfeltet mellom standardiserte styringsteknologier og der relasjonelle arbeidet som kreves i det praktiske veiledningsarbeidet.

• Maysa Izzat Dawoud
• Flatåsen
• 2026

• Last ned Bostotte som sosial infrastruktur.pdf

I denne masteroppgaven undersøker studenten hvordan bostøtteordningen blir forstått og praktisert i norske kommuner, og hvordan ulik praksis kan bidra til underforbruk av bostøtte. Prosjektet analyserer hvordan informasjon, ansvarsfordeling og veiledning påvirker hvordan ordningen fungerer.

• Kajsa Borge Andersen
• Sandefjord
• 2026

• Last ned Hvem faller utenfor.pdf

I 2026 har Oslo Economics kartlagt boligsosiale utfordringer i levekårsutsatte bykommuner gjennom intervjuer og statistikk. Rapporten viser at forskjellene i muligheter på boligmarkedet har økt mellom inntektsgruppene, og at utfordringene er spesielt store for barnefamilier og lavinntektshusholdninger med flyktningbakgrunn. Rapporten anbefaler at Husbanken bør se boligplanlegging, boligbygging og boligsosialt arbeid i sammenheng og gi kommunene sterkere faglig støtte.

• Oslo Economics
• Oslo
• 2026

• Last ned Levekarsutsatte bykommuner i et presset boligmarked.pdf

Dette er sluttrapporten fra prosjektet «Revitalisering av Kongens senter - Fremtidens bo- og aktivitetsformer for eldre» i Kristiansand. Rapporten beskriver historikken og dagens driftsform. Videre skisserer den to ulike veier videre: En inkrementell, stedstilpasset utvikling der fokus legges på det som allerede fungerer veldig godt ved sentret, og en mer omfattende transformasjon, der en utforsker videre nye boligmodeller og konsepter og søker muligheter for finansiering av dette.

• Kongens senter og UiA
• Kristiansand
• 2026

• Last ned Kongens senter Hva na.pdf

Forundersøkelsen viser at det finnes et marked for sosiale, fleksible og stedstilpassede boformer i distriktene. Klyngetunet kan bidra til å redusere sentrale barrierer for tilflytting ved å se bolig, arbeid, medflytter/partner, sosial inkludering og lokalt vertskap i sammenheng. For å lykkes må konseptet utvikles videre i samarbeid med framtidige beboere og kommuner, med mål om å realisere et første pilotprosjekt.

• Bygdeliv v/Tor-Evert Grøndal
• Ryfoss
• 2026

• Last ned Undersokelse om klyngetun i distriktene.pdf

Rapporten fra Tøyen Boligbyggelag i Oslo handler om hvordan en tredje boligsektor kan utvikles i Norge gjennom ikke-kommersielle boligmodeller, byøkologi og alternative boformer. Hovedbudskapet er at økt boligbygging alene ikke bidrar til rimelige boliger. Rapporten peker på behov for offentlig tilrettelegging gjennom tomter, finansiering, lovverk og langsiktige rammevilkår. Den løfter fram samvirkemodeller, boligstiftelser, byggfellesskap og selvbygging, og viser hvordan Husbanken og kommunene kan bidra til å gjøre slike løsninger mulig.

• Nedenfra Ideelt
• Oslo
• 2026

• Last ned Framtidens boliglosninger for folk by og natur.pdf

Velferdsetaten har utarbeidet en modell for beredskap og bosetting av flyktninger fra Ukraina i et allerede fraflyttet sykehjem i Oslo sentrum. Bemanning har vært en sentral suksessfaktor, og prosjektet har gitt lavere kostnader for beboere og kommunen. Valg i tidligfasen, særlig knyttet til transformasjon, førte til undervurderte behov og kostnadskrevende justeringer. Erfaringene er systematisert i en modell som sammenfatter læringspunkter og viser hvordan man kan planlegge, etablere og drifte tilsvarende boligløsninger.

• Velferdsetaten, Oslo kommune
• Oslo
• 2026

• Last ned Modell Markveien i Oslo en berdskapsmodell .pdf

Velferdsetaten har utarbeidet en modell for beredskap og bosetting av flyktninger fra Ukraina i et allerede fraflyttet sykehjem i Oslo sentrum. Bemanning har vært en sentral suksessfaktor, og prosjektet har gitt lavere kostnader for beboere og kommunen. Valg i tidligfasen, særlig knyttet til transformasjon, førte til undervurderte behov og kostnadskrevende justeringer. Erfaringene er systematisert i en modell som sammenfatter læringspunkter og viser hvordan man kan planlegge, etablere og drifte tilsvarende boligløsninger.

• Velferdsetaten, Oslo kommune
• Oslo
• 2026

• Last ned Modell Markveien i Oslo Boligberedskap.pdf

«Nettverk etter soning» har gjennomført et prosjekt med mål om å forebygge bostedsløshet blant løslatte straffedømte, gjennomføre brukermedvirkning, kunnskapsutvikling og ny metodikk. Prosjektet har etablert «Bolighjelpen» med blant annet en frivillig ressursgruppe, Nav, Kriminalomsorgen, Voksenopplæringen. Bolighjelpen har siden starten påtatt seg 15 oppdrag knyttet til boligetablering, -fremskaffing og søke startlån. Prosjektet har i 2026 fått ytterligere 500.000 i tilskudd til boligtiltak.

• Røde Kors, Nettverk etter soning
• Oslo
• 2026

• Last ned Fra innsatt til bosatt .pdf

På oppdrag fra Husbanken har NIBR samlet erfaringer i rapporten «Strategisk beboersammensetning» fra boligprosjekter, der ulike grupper har vært bosatt sammen. For eksempel studenter, unge enslige flyktninger, omsorgsboliger og barnehager. Prosjektet har studert elleve caser fra Norge, Danmark og Nederland gjennom dokumentstudier og kvalitative intervjuer og kartlagt kjennetegn og faktorer som bidrar til økt livskvalitet og samfunnsdeltakelse. NIBR har også identifisert faktorer knyttet til boligprosjektene og til institusjonelle rammevilkår.

• Gro Sandkjær Hanssen, Nils Arne Lindaas, Hilde Hatleskog Zeiner og Eli Støa fra NTNU
• Trondheim
• 2026

• Last ned Kunnskapssamling om hvordan ulike grupper best kan bo sammen.pdf

Den demografiske utviklingen, med en sterk økning i andelen eldre, er utgangspunktet for prosjektet i Drangedal kommune. Kommunen er langstrakt, har spredt bosetting og lite nybygging. Derfor utvikles det sentrumsnære området Doktormyra (ca. 60 dekar) med mål om å skape et område for alle, med særlig vekt på eldres behov. Kommunen har organisert arbeidet tverrfaglig og samarbeidet tett med fylkeskommunen, Husbanken og Distriktssenteret. Området er regulert, og innbyggerne har bidratt med innspill gjennom egne workshops. En prosjektleder i 30 prosent stilling har fulgt arbeidet tett, og kommunen har hatt dialog med byggenæringen. Det er også innvilget tilskudd til å utvikle en tursti i området. Første byggetrinn omfatter et omsorgsbygg med 14 omsorgsboliger og dagaktivitetssenter i første etasje. For den videre utviklingen av Doktormyra er det utarbeidet illustrasjoner som viser mulig utbygging av private boliger og næringsarealer.

• Drangedal kommune
• Drangedal
• 2026

• Last ned Aldersvennlig lokalsamfunn i Drangedal.pdf

Masteroppgaven undersøker hvordan Heim har klart å skape lokalt handlingsrom for god boligutvikling gjennom å koble nasjonale føringer, lokale behov, økonomiske virkemidler og samarbeidspartnere sammen i en lokal kontekst. Oppgaven konkluderer med at kommunalt handlingsrom oppstår når kommunen tolker nasjonale mål ut fra lokale behov og aktivt samler mennesker, penger, planer og virkemidler rundt en felles problemforståelse.

• Mathilde Håseth-Eik
• Trondheim
• 2026

• Last ned A gj�re Heim til hjem.pdf

Masterstudentene har undersøkt hvordan arkitekter kan være med på å forlenge levetiden til bygninger i distriktet. Hovedfunnene i prosjektet er at mangel på økonomiske insentiver og usikre rammer for framtidig bruksbehov var faktorer som i særlig grad hindrer effektiv gjenbruk av funksjonstomme bygg. For at byggene skal brukes videre må konstruksjonen ha en viss fleksibilitet, bygget må ha sosial nytteverdi for lokalsamfunnet, og det må finnes lokale aktører som engasjerer seg i bruk av bygget.

• Kaisa Heidsve og Miriam Eilén Nerheim
• Trondheim
• 2026

• Last ned Hus pa tomgang.pdf

Konseptet for 15-minuttersbyen har lenge vær brukt i planlegging av urbane områder. Studentene bak denne masteroppgaven har undersøkt hvordan de samme prinsippene kan brukes for å planlegge flere og bedre aldersvennlige nabolag i byer og tettsteder. Fyllingsdalen med omegn og Aksdal og Førre med omegn er case i studien. Et viktig funn er at eldre må oppleve at de viktigste funksjonene er reelt tilgjengelig i nabolaget der de bor, og hele nabolaget må vær tilgjengelig, ikke bare boligen og de nærmeste omgivelsene.

• Torjus Ydstebø og Bjørn-Erik Turøy
• Bergen
• 2026

• Last ned En ner og tilgjengelig alderdom.pdf

Tydal kommune hadde behov for å videreutvikle boligtilbudet i kommunen. Prosjektrapporten beskriver hvordan et godt prosjekt med god forankring i kommunen kan gi fart til boligarbeidet i en liten kommune. Gjennom prosjektet har Tydal utviklet konsepter for nybygg om ombygging, bygget nye boliger, innledet samarbeid med lokale bransjeaktører, gjennomført ulike aktiviteter for innbyggere, satt i gang regulering av tomter, og brukt startlån og tilskudd aktivt.

• Tydal kommune
• Tydal
• 2026

• Last ned Bolig for alle i Tydal kommune.pdf

Andøy mangler egnede boliger til eldre, vanskeligstilte og tilflyttere, og kommunen initierte derfor et prosjekt som hadde som mål å få til et samarbeid mellom næringslivet, utbyggere, boligstiftelsen og aktører i kommunen. Samarbeidet resulterte i Andøy boligforum, som har fungert som en arena for dialog, behovskartlegging og utforsking rundt konkrete prosjekter. Erfaringene fra prosjektet viser at samarbeid er viktig for å lykkes, sammen med konkretisering av prosjekter og tydelig forankring.

• Andøy kommune
• Bodø
• 2026

• Last ned Utvikling av Andoy boligforum.pdf

På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet lager Husbanken hvert år en statusrapport om kommunenes boligsosiale arbeid. Rapporten viser at stram kommuneøkonomi, press i leiemarkedet og høye boligpriser gir kommunene mindre handlingsrom. Kommunene bruker fortsatt startlån aktivt, men økte renter og høyere levekostnader gjør ordningen vanskeligere å bruke. Mange kommuner kjenner boligbehovene godt, men mangler kapasitet og ressurser til å følge opp med tiltak. De mest utsatte blir hardest rammet.

• Husbanken
• Oslo
• 2026

• Last ned Status p� det boligsosiale arbeidet i kommunene. Utviklingstrekk og utfordringer.pdf