Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
I 2024 har bydel Bjerke laget et kunnskapsgrunnlag og utviklet en modell for hvordan bosette flyktninger i modulbygg. Det har de gjort gjennom å bosette 35 enslige flyktninger. Hensikten var å legge til rette for vellykket integrering og et godt bomiljø. Bydelen samarbeidet med Boligbygg Oslo KF og fikk tilskudd til boligsosiale tiltak fra Husbanken. Erfaringene benyttes til å bosette 17 familier i modulbygg i 2025.
Senja kommune har testet ut tre pilotordninger for å skaffe flere boliger i et svakt boligmarked i distriktet: Tapsgaranti, omsetningsgaranti og prøvebo. Ordningene har vært testet ut i kombinasjon med andre boligpolitiske virkemidler fra kommunen og Husbanken. Senja kommune oppnådde målet for perioden, nemlig økt nybygging i distriktene
Sel kommune har gjennomført en plan- og designkonkurranse for boligutvikling på tomta til gamle Otta skole. Tre arkitektteam har levert kreative konsepter som kombinerer variert boligtilbud og elvepark. Prosjektet gir kommunen et solid grunnlag for videre utvikling, med mål om bærekraftige og attraktive bomiljø i sentrum av Otta
Denne rapporten presenterer resultatene fra Husbankens boligundersøkelse 2024, som har til hensikt å kartlegge befolkningens holdninger, preferanser og planer knyttet til boligmarkedet. Undersøkelsen gir et innsiktsfullt bilde av hvordan folk bor i dag, og hvilke forventninger og ønsker de har til fremtidige boforhold. Resultatene fra 2024 er sammenlignet med funn fra tilsvarende undersøkelser gjennomført i 2023 og 2022, og belyser utviklingstrekk over tid.
Oslo Economics (OE) har på oppdrag fra Husbanken kartlagt kommunenes erfaringer med tilskuddsordningen så langt. I rapporten vurderes måloppnåelse, kommunenes kjennskap til ordningen og Husbankens forvaltning. Kartleggingen bygger på en spørreundersøkelse til alle landets kommuner og dybdeintervjuer med utvalgte kommuner og Husbankens saksbehandlere. Rapporten viser at ordningen er godt kjent, svært etterspurt og et effektivt virkemiddel for å redusere energiforbruk og forbedre bygg permanent.
Kan et pilotprosjekt bidra til å tette hullene i overgangen fra fengsel til et selvstendig liv? Det var ett av spørsmålene stiftelsen CRUX skulle finne svar på i samarbeid med Kriminalomsorgen vest og Bergen kommune. I forprosjektet «Mellom-rom» har de undersøkt forutsetningene for et pilotprosjekt med potensielle samarbeidspartnere, finansiering, lokasjon og konseptforslag. Funnene viser blant annet at kombinasjonen bolig, arbeidstrening og tett oppfølging er en forutsetning, samt at samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor må struktureres bedre.
Asplan Viak har oppdatert sin teoretiske beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, som er forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2024 etter to år med bosetting av mange ukrainske flyktninger. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på 111.700 boliger ved inngangen av 2024. Da er ikke fritidsboliger regnet med. Dette er en nedgang på ca. 10,4 prosent sammenlignet med boligreserven anslått for inngangen av 2023
I dette prosjektet har bo-teamet i Kirkens bymisjon benyttet brukermedvirkning og samarbeid på tvers av kommunal, statlig og ideell sektor. Dette har de gjort for å styrke og spisse det boligsosiale arbeidet rettet mot unge voksne mellom 18 og 25 år. I prosjektets første fase har både kvalitativ og kvantitativ metodikk blitt benyttet. Resultatene fra dette arbeidet vil bli lagt til grunn for praktisk boligsosialt arbeid i fase 2.
I dette prosjektet har Sandefjord kommune ønsket å legge til rette for brukeres medvirkning i kommunale utleieboliger. Dette har blitt gjort med bakgrunn i den enkelte leietakers forutsetninger, muligheter og ønsker. Erfaringen fra prosjektperioden viser at tett samarbeid med tjenesteapparatet, å bygge en relasjon med beboerne samt god koordinering av tjenester skaper trygghet i boforholdet. Trygghet bidrar igjen til at de mest vanskeligstilte kan mestre å bo. Videre har økt innsats og medvirkning medført færre klager og utfordringer i de aktuelle bomiljøene.
Føremålet med prosjektet var å få utgreidd om det er grunnlag for eit interkommunalt samarbeid om bruken av startlån, og korleis dette i så fall kan løysast innanfor trygge juridiske rammer. Utgreiinga viste at vertskommunesamarbeid var mest eigna. Kommunane i Nordhordland føretrekte likevel eit meir uformelt samarbeid om startlånet. I staden for eit formalisert interkommunalt samarbeid, ønskte dei minste kommunane ein arena for å utveksla erfaring og kunnskap om ulike sider av saksbehandlinga.
Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) har analysert kostnadsutviklingen for å eie versus leie i perioden 2014–2024. Beregningene er basert på en standard treroms leilighet på 70 kvadratmeter i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Sandnes, Kristiansand og Tromsø. Fram til 2022 var det billigere å eie enn å leie en typisk bolig, men nå er situasjonen snudd – i alle de største byene er det nå rimeligere å leie enn å kjøpe. Likevel tilsier forventet boligprisvekst at det på sikt fortsatt kan lønne seg å eie.
Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har kartlagt omfanget og utviklingen av korttidsutleie i Norges fem største byer fra 2016 til 2024. Analysen viser en økning i alle byene, med den største veksten i Tromsø, hvor antallet korttidsutleieboliger har økt med 1000 prosent. Korttidsutleie kan påvirke det ordinære leiemarkedet negativt ved å redusere tilgangen på utleieboliger og/eller øke leieprisene. SØA trekker frem funn fra internasjonale studier som viser at korttidsleie har en negativ effekt på det ordinære leiemarkedet i områder med sentral eller attraktiv beliggenhet, populære turistdestinasjoner eller steder med presset boligmarked.
Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har vurdert hvordan det norske leiemarkedets størrelse, kapasitet og utleiersammensetning påvirker økonomien. Konklusjonen er at leiemarkedet har flere positive egenskaper og bidrar til makroøkonomisk stabilitet. Norge har et relativt lite leiemarked, men utleiernes sammensetning er avgjørende for fleksibiliteten. Sokkelboliger spiller en særlig viktig rolle ved å dempe nedgangen i utleietilbudet når etterspørselen øker. De er også mindre utsatt for renteøkninger enn profesjonelle utleiere, siden rentekostnadene påløper uavhengig av utleie.
Denne rapporten er utarbeidet som en del av Husbankens nasjonale fagrolle for leiemarkedet, slik det er definert i Boligmeldingen (Meld. St. 13 2023-2024). Rapporten søker å gi en helhetlig statusvurdering av leiemarkedet i Norge, med en gjennomgang av utviklingstrekk og utfordringer for tilbudssiden, etterspørselssiden og leiepriser. Leiemarkedet er preget av ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, noe som fører til økt press på sårbare grupper og høyere leiepriser. Fra 2015 til 2023 har antallet leietakere økt dobbelt så mye som befolkningsveksten. De siste årene har lav boligbygging og manglende lønnsomhet i utleiemarkedet ført til knapphet på utleieboliger. Geografiske forskjeller gir ulike utfordringer med press på storbyene og aldrende befolkning i distriktene.
Bostøtteordningen skal bidra til at personer med lave inntekter og høye boutgifter får en egnet bolig. På oppdrag fra Husbanken har Oslo Economics oppdatert kunnskapsgrunnlaget om de økonomiske og strukturelle faktorene som skaper behov for bostøtte. Rapporten viser at boutgiftene – særlig for leietakere – har økt betydelig, med store geografiske forskjeller. Lavinntektsgrupper rammes hardest, ettersom de har begrenset mulighet til å tilpasse seg økte bolig- og energikostnader.
Unge med funksjonsnedsettelser eller nevrodivergens skal kunne bo mest mulig selvstendig, ha frihet til å velge sin egen bosituasjon og leve aktive liv. Dette prosjektet har kartlagt målgruppens utfordringer i overgangen til egen bolig og sett nærmere på tjenestebehov. Resultatet er forslag til to tiltak: en digital plattform "Helt mitt" for praktisk og emosjonell støtte og veiledning, og "Boligfadder" som følger opp den unge gjennom hele boligkarrieren frem til en trygg og god bosituasjon. Tiltakene viser også potensialet for å styrke målgruppens selvstendighet og behovet for et mer helhetlig samarbeid mellom tjenester.
Hvordan bor vi i distriktene, og hva mangler og/eller kan forbedres i boligmarkedet der? I dette masterprosjektet har studenten planlagt et fiktivt arkitektonisk prosjekt på reelle tomter i Farsund. Prosjektet er et samarbeid med Farsund kommune og Lister interkommunale samarbeid. Konseptet ser til hvordan bondesamfunnet organiserer bolig og arbeid – der hjemmet strekker seg ut over boligen og inkluderer materielle ressurser i det nærliggende landskapet. Organiseringen er overført til mer urban bebyggelse, der hjemmet inkluderer de sosiale strukturene man finner i tettbygde strøk. Konseptet er testet ut på to forlatte tomter i Farsund med svært ulikt utgangspunkt og potensiale: en gammel sveitservilla og et forlatt bilverksted.
Geminisentret HelsA har i samarbeid med kommunene Stavanger, Trondheim, Tromsø og Verdal utviklet et verktøy for kommuner som skal etablere boliger for mennesker med sammensatte og komplekse utfordringer. Prosjektet har samlet erfaringer om hvordan kommunene kan jobbe for å få til en bedre nabodialog i ulike faser ved etablering av boliger for denne gruppa, både før, under og etter innflytting. Verktøyet består av et dokument som fritt kan lastes ned av alle som ønsker å bruke det.
Prosjektet har undersøkt boligkjøpsmodeller og hvordan de kan hjelpe barnefamilier inn på boligmarkedet i pressområder. Modeller som leie-til-eie fungerer for mange, men kan ikke løse alle boligbehov alene. Rapporten anbefaler økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor, samt et velfungerende leiemarked. Husbanken bør få en større rolle, og kommunene bør bruke eierrådigheten til å ivareta sosiale hensyn i utviklingen av egne tomter.
Bydelen Møllenberg i Trondheim har slitt med utfordringer som «hyblifisering», feststøy, forfall og at barnefamilier flytter ut. I prosjektet har Trondheim kommune laget mulighetsstudien Barnevennlige nabolag på Møllenberg, som utforsker tiltak på bolig-, nabolags- og bydelsnivå. Studien har resultert i en verktøykasse med tiltak for å gjøre Møllenberg attraktivt for barnefamilier, utnytte bydelens potensial og motvirke de identifiserte problemene.