Rapporter

Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken. 

På oppdrag fra Husbanken har NIBR samlet erfaringer i rapporten «Strategisk beboersammensetning» fra boligprosjekter, der ulike grupper har vært bosatt sammen. For eksempel studenter, unge enslige flyktninger, omsorgsboliger og barnehager. Prosjektet har studert elleve caser fra Norge, Danmark og Nederland gjennom dokumentstudier og kvalitative intervjuer og kartlagt kjennetegn og faktorer som bidrar til økt livskvalitet og samfunnsdeltakelse. NIBR har også identifisert faktorer knyttet til boligprosjektene og til institusjonelle rammevilkår.

  • Gro Sandkjær Hanssen, Nils Arne Lindaas, Hilde Hatleskog Zeiner og Eli Støa fra NTNU
  • Trondheim
  • 2026
  • Eldre
  • Boligkvalitet
  • Innovasjon

Nordlandsforskning og OsloMet NOVA har samarbeidet om et forskningsoppdrag om hvordan norske kommuner arbeider med kartlegging og analyse av boligbehov og boligmarked, hvilke metoder og datakilder de benytter, hvordan arbeidet er organisert, og hvordan resultatene brukes i lokal og regional planlegging. Et sentralt formål med rapporten er å belyse hvilke praksiser, utfordringer og kapasiteter som preger kommunenes arbeid, og å vurdere hvordan analysene inngår i kommunal virksomhet knyttet til boligforsyning, boligsosialt arbeid og samfunnsplanlegging.

  • Nordlandsforskning og OsloMet NOVA
  • Bodø
  • 2026
  • Boligmarked og -priser
  • Boligplanlegging og -bygging
  • Boligpolitikk

Denne kunnskapsoppsummeringen viser hvor viktig boligen er for barn og unges velferd, og utjevning av sosiale ulikheter. Faktorer som hyppige flyttinger, trangboddhet og dårlige bomiljøer har negativ virkning på barn og unges fysiske og psykiske helse, trivsel, skolegang og levekår fremover i tid. Rapporten understreker behovet for en samordnet boligpolitikk for å sikre barn og unge en trygg bosituasjon.

  • NTNU Samfunnsforskning
  • Trondheim
  • 2026
  • Barn og ungdom
  • Bomiljø og områdesatsing

Rapporten analyserer hvordan leiemarkedene fungerer i norske distriktskommuner. Den bygger på registerdata, litteraturgjennomgang og intervjuer med kommuner og aktører i leiemarkedet. Analysen viser at høye byggekostnader, lav boligbygging og mange uegnede boliger gir svake leiemarkeder, særlig for eldre og tilflyttende arbeidskraft. Rapporten foreslår økonomiske, organisatoriske og regulatoriske tiltak for å styrke tilbudet av egnede leieboliger og bidra til bærekraftig bosetting i distriktene.

  • Samfunnsøkonomisk analyse
  • Oslo
  • 2026
  • Bolig i distriktene
  • Leie eller eie
  • Eldre
  • Boligpolitikk

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har i samarbeid med Norkart kartlagt omfanget av tomme boliger i Norge. Kartleggingen viser at den reelle boligreserven er om lag 202 000 boliger når ubeboelige boliger trekkes fra. For 2025 er det gjort en mer grundig kartlegging enn tidligere, som gir bedre datagrunnlag, men fortsatt med usikkerhet i anslagene. Rapporten undersøker også hvorfor både private og kommunale boliger står tomme.

  • Samfunnsøkonomisk Analyse og Norkart
  • Oslo
  • 2026
  • Leie eller eie
  • Boligplanlegging og -bygging
  • Boligmarked og -priser
  • Bolig i distriktene

Rapporten «Bedre boligregister» undersøker korleis matrikkel (Eigedomsregisteret) og Folkeregisteret gir innsikt i bustadmassa og leigemarknaden, og kvar avvik oppstår mellom registrert og faktisk bruk. Rapporten kartlegg talet på sokkelbustader (anslagsvis 241 000) og finn at meir enn halvparten av desse ikkje er registrert som eigne bueiningar i matrikkelen. Rapporten går inn på årsakene til mangelfulle register og kjem med forslag til forbetringar.

  • Norkart og Samfunnsøkonomisk Analyse
  • Oslo
  • 2025
  • Boligmarked og -priser

Rapporten «Fortrengning i leiemarkedet» beskriver hvordan konsekvensene av et presset leiemarked kan måles, kvantifiseres og følges over tid. I tillegg har forskerne utarbeidet et indikatorsett på hvordan fortrengningen påvirker husholdningenes bosituasjon, adferd på boligmarkedet og behov for hjelp for å få dekket sine boligbehov. Rapporten har også en bred gjennomgang av hva hvilke konsekvenser press og fortrengningen på leiemarkedet har på samfunnsnivå.

  • Samfunnsøkonomisk Analyse AS
  • Oslo
  • 2025
  • Leie eller eie
  • Boligmarked og -priser

Denne rapporten belyser samspillet mellom bostøtten og en rekke andre offentlige ytelser. Det er særlig satt et søkelys på bostøtte og sosialhjelp, ettersom dette er to ytelser som ofte spiller på lag. Dessuten finnes det relativt lite kvantitative studier av samspillet mellom disse fra før. Et hovedfunn i rapporten er at bare rundt halvparten av sosialhjelpsmottakerne faktisk mottar bostøtte, selv om vedtak om sosialhjelp ofte betinger at det skal søkes bostøtte. Rapporten løfter også praktiske problemstillinger som kommunalt ansatte opplever i samspillet mellom ytelsene, blant annet rundt informasjonsflyt og systemtilgang

  • NTNU Samfunnsforskning
  • Trondheim
  • 2025
  • Boligsosialt arbeid
  • Lån og tilskudd

Kommunal bolig er en strengt behovsprøvd ordning, og mange kommuner har vedtekter og vilkår for hvordan de skal prioritere og tildele bolig. NOVA har undersøkt informasjonen kommunene har på sine nettsider. De fleste har informasjon om kommunal bolig og søknad, men i mindre kommuner er informasjonen ofte mangelfull. Det er vanlig å stille krav om blant annet inntekt og formue, helse og sosiale forhold og botid i kommunene. Manglende informasjon kan føre til at søkere ikke blir oppmerksomme på sine juridiske rettigheter.

  • Oslo Met, NOVA, BOVEL-notat
  • Oslo
  • 2025
  • Leie eller eie
  • Boligsosialt arbeid

Denne veilederen viser hvordan kommuner og private aktører kan samarbeide om å etablere borettslag for personer med utviklingshemming i større leilighetsbygg under oppføring. Den gir en praktisk beskrivelse av prosessen, fra planlegging til realisering, og bygger på erfaringer fra prosjektet Meglergården i Bærum kommune. Bærum har utviklet en modell mange andre kommuner ønsker å lære av.

  • Asplan Viak AS og Oslo Economics AS
  • Oslo
  • 2025
  • Boligplanlegging og -bygging
  • Boligpolitikk
  • Boligsosialt arbeid

Rambøll Management Consulting har, på oppdrag fra Husbanken, undersøkt startlånsøkernes erfaringer, behov og opplevelse av ordningen. Undersøkelsen bygger hovedsakelig på dybdeintervjuer med søkere. Resultatene viser at startlånet har stor positiv betydning for de som får det. Det gir bedre bokvalitet, trygghet og forutsigbarhet. Samtidig kan søknadsprosessen oppleves som krevende, særlig for de som har lite digital erfaring

  • Rambøll Management Consulting
  • Oslo
  • 2025
  • Lån og tilskudd
  • Boligsosialt arbeid

Oslo Economics (OE) har på oppdrag fra Husbanken kartlagt kommunenes erfaringer med tilskuddsordningen så langt. I rapporten vurderes måloppnåelse, kommunenes kjennskap til ordningen og Husbankens forvaltning. Kartleggingen bygger på en spørreundersøkelse til alle landets kommuner og dybdeintervjuer med utvalgte kommuner og Husbankens saksbehandlere. Rapporten viser at ordningen er godt kjent, svært etterspurt og et effektivt virkemiddel for å redusere energiforbruk og forbedre bygg permanent.

  • Oslo Economics
  • Oslo
  • 2025
  • Miljø og energi
  • Lån og tilskudd
  • Boligkvalitet

Asplan Viak har oppdatert sin teoretiske beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, som er forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2024 etter to år med bosetting av mange ukrainske flyktninger. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på 111.700 boliger ved inngangen av 2024. Da er ikke fritidsboliger regnet med. Dette er en nedgang på ca. 10,4 prosent sammenlignet med boligreserven anslått for inngangen av 2023

  • Asplan Viak
  • Oslo
  • 2025
  • Boligmarked og -priser
  • Boligplanlegging og -bygging

Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) har analysert kostnadsutviklingen for å eie versus leie i perioden 2014–2024. Beregningene er basert på en standard treroms leilighet på 70 kvadratmeter i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Sandnes, Kristiansand og Tromsø. Fram til 2022 var det billigere å eie enn å leie en typisk bolig, men nå er situasjonen snudd – i alle de største byene er det nå rimeligere å leie enn å kjøpe. Likevel tilsier forventet boligprisvekst at det på sikt fortsatt kan lønne seg å eie.

  • Samfunnsøkonomisk Analyse AS
  • Oslo
  • 2025
  • Boligmarked og -priser
  • Boligplanlegging og -bygging
  • Boligpolitikk
  • Leie eller eie

Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har kartlagt omfanget og utviklingen av korttidsutleie i Norges fem største byer fra 2016 til 2024. Analysen viser en økning i alle byene, med den største veksten i Tromsø, hvor antallet korttidsutleieboliger har økt med 1000 prosent. Korttidsutleie kan påvirke det ordinære leiemarkedet negativt ved å redusere tilgangen på utleieboliger og/eller øke leieprisene. SØA trekker frem funn fra internasjonale studier som viser at korttidsleie har en negativ effekt på det ordinære leiemarkedet i områder med sentral eller attraktiv beliggenhet, populære turistdestinasjoner eller steder med presset boligmarked.

  • Samfunnsøkonomisk Analyse AS
  • Oslo
  • 2025
  • Boligmarked og -priser
  • Boligplanlegging og -bygging
  • Boligpolitikk
  • Leie eller eie

Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har vurdert hvordan det norske leiemarkedets størrelse, kapasitet og utleiersammensetning påvirker økonomien. Konklusjonen er at leiemarkedet har flere positive egenskaper og bidrar til makroøkonomisk stabilitet. Norge har et relativt lite leiemarked, men utleiernes sammensetning er avgjørende for fleksibiliteten. Sokkelboliger spiller en særlig viktig rolle ved å dempe nedgangen i utleietilbudet når etterspørselen øker. De er også mindre utsatt for renteøkninger enn profesjonelle utleiere, siden rentekostnadene påløper uavhengig av utleie.

  • Samfunnsøkonomisk Analyse
  • Oslo
  • 2025
  • Boligmarked og -priser
  • Boligplanlegging og -bygging
  • Boligpolitikk
  • Leie eller eie

Bostøtteordningen skal bidra til at personer med lave inntekter og høye boutgifter får en egnet bolig. På oppdrag fra Husbanken har Oslo Economics oppdatert kunnskapsgrunnlaget om de økonomiske og strukturelle faktorene som skaper behov for bostøtte. Rapporten viser at boutgiftene – særlig for leietakere – har økt betydelig, med store geografiske forskjeller. Lavinntektsgrupper rammes hardest, ettersom de har begrenset mulighet til å tilpasse seg økte bolig- og energikostnader.

  • Oslo Economics
  • Oslo
  • 2025
  • Boligmarked og -priser
  • Boligpolitikk
  • Leie eller eie
  • Lån og tilskudd

Regjeringen har innført et plankrav, for at kommunene skal kunne søke investeringstilskudd for omsorgsboliger og sykehjem. Behovet for fremtidige heldøgns omsorgsplasser skal vurderes ut fra nåværende bo- og tjenestetilbud, den eksisterende boligmassen og hvordan dette kan utvikles i tiden framover. I denne rapporten har Samfunnsøkonomisk analyse evaluert ordningen etter to år.

  • Samfunnsøkonomisk analyse AS
  • Oslo
  • 2024
  • Boligplanlegging og -bygging
  • Eldre
  • Psykisk helse og rus

Samfunnsøkonomisk Analyse (SA) har evaluert Husbankens lån til boligkvalitet. Lånet skal blant annet bidra til flere boliger som er miljøvennlige og har god tilgjengelighet. I rapporten evaluerer SA låneordningens intensjon, forvaltning og måloppnåelse. De fremhever både de positive effektene ordningen har hatt, samt nødvendige forbedringer i låneprosessen og kriteriene. Rapporten understreker hvor viktig offentlige støtteordninger er for å korrigere for varierende kvalitet i boligmarkedet. Det gjelder spesielt for eldre og lavinntektsgrupper, samt distriktsområder med dårligere boligprisutvikling.

  • Samfunnsøkonomisk analyse
  • Oslo
  • 2024
  • Lån og tilskudd
  • Boligkvalitet
  • Miljø og energi
  • Universell utforming og heis
  • Boligplanlegging og -bygging
  • Boligmarked og -priser

NOVA har undersøkt studenters betydning for leiemarkedet generelt og utleiemarkedet for vanskeligstilte grupper spesielt. De har sett både på mindre steder med mange studieplasser i forhold til innbyggere, og de større byene hvor det er flest studenter. Jevnt over er leieprisene høyere i disse kommunene og særlig i de største byene. Private utleiere er viktige for å opprettholde boligtilbudet, og det er flere profesjonelle aktører i markedet. Rapporten viser at studenter har betydning for leiemarkedet og boligtilbudet for vanskeligstilte grupper, men at de i liten grad konkurrerer med barnefamilier.

  • Oslo Met, NOVA
  • Oslo
  • 2024
  • Boligmarked og -priser
  • Boligsosialt arbeid
  • Leie eller eie