Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Høye energipriser har økt bevisstheten rundt energiforbruk i norske husstander. Rapporten avdekker at beslutninger om ENØK tiltak sjelden tas isolert, de kobles til annet nødvendig vedlikehold. Dagens støtteordninger belønner dyre, totale oppgraderinger, mens moderate og smarte tiltak ved vedlikehold får lite støtte. Dette favoriserer de mest ressurssterke og ikke husholdninger med størst behov.
Husbanken gjennomfører årlig en analyse av bostøtten, og i 2025 publiserer vi analysen for første gang i egen rapport. Rapporten undersøker i hvilken grad ordningen bidrar til at husstander med lave inntekter og høye boutgifter kan bo i en egnet bolig. Rapporten viser at bostøtten fortsatt er viktig, men at treffsikkerheten er redusert over tid. Siden 2024 er det gjort flere endringer i ordningen, og rapporten løfter frem noen av de mest sentrale. Gjennomgangen viser at tiltakene virker etter hensikten, men at det kan stilles spørsmål om i hvilken grad innretningen av tiltakene er i tråd med behovsprøvingen av bostøtten og prinsippet om likebehandling. Rapporten viser at det er behov for å tydeliggjøre bostøttens rolle og formål i praksis, og er i så måte et oppspill til diskusjonen om den framtidige utviklingen av dette viktige boligsosiale virkemiddelet.
Rapporten «Bedre boligregister» undersøker korleis matrikkel (Eigedomsregisteret) og Folkeregisteret gir innsikt i bustadmassa og leigemarknaden, og kvar avvik oppstår mellom registrert og faktisk bruk. Rapporten kartlegg talet på sokkelbustader (anslagsvis 241 000) og finn at meir enn halvparten av desse ikkje er registrert som eigne bueiningar i matrikkelen. Rapporten går inn på årsakene til mangelfulle register og kjem med forslag til forbetringar.
Prosjektet ser på hvordan tomme og gamle bygg og boliger rundt om i Norge kan få nytt liv gjennom ulike tiltak. I rapporten redegjør Fortidsminne foreningen for hvordan det har vært jobbet med fem ulike pilotkommuner; Heim, Kvitsøy, Sør-Aurdal, Vinje og Rollag. De har kartlagt tomme boliger i kommunene, gjennomført mulighetsstudier av fem konkrete bygg og utviklet konsept for hvordan disse byggene kan bli boliger og bygg som kan brukes på nytt. Rapporten gir mange gode innspill og tips til andre som skal gjenbruke eksisterende bygg.
Rapporten fra denne diplomoppgaven viser at «tilhørighet oppstår når arkitekturen gir plass til hverdagslige møter i mellomrommene». Studenten har undersøkt to nabolag på Sagene i Oslo. I nabolaget Løkkebakken fant studenten sterke nabofellesskap, men også og gradvis privatisering og beboere som opplevde ensomhet. Denne innsikten ble brukt til å utforme uterommene i Sagveien på en ny måte, et nabolag i endring. Forslaget viser blant annet at små grep og beskjedne arkitektoniske tiltak kan utløse sosiale ressurser i nabolaget og styrke opplevelsen av hjemlighet.
Hvordan kan kommunene bruke «business intelligence» (BI) på en strategisk måte i boligforvaltning? Stavanger er case i studien som viser at BI har betydelig urealisert potensiale som premissgiver for beslutningsstøtte, ressursutnyttelse og krisehåndtering i kommunal boligforvaltning. Hindrene ligger blant annet i fragmenterte datasystemer, manglende kompetanse, uklar eierstruktur og juridiske begrensninger for å dele data. Samtidig viser studien betydelige muligheter: Det er økt strategisk interesse for BI, og kulturen for datadrevet praksis på tvers av sektorer vokser.
Lebesby kommune er en fiskerikommune i Finnmark, hvor det er stor mangel på boliger. Det er utfordrende å få finansiert og bygget tradisjonelle boliger. Rapporten gir en oversikt over utfordringer og muligheter knyttet til boligbygging i Lebesby kommune. Den beskriver dagens kapasitetssituasjon, vurderer alternative byggemetoder som element- og modulbygg, og presenterer anbefalinger for hvordan kommunen og samarbeidspartnere kan legge til rette for kostnadseffektive og gjennomførbare boligprosjekter.
Rapporten «Fortrengning i leiemarkedet» beskriver hvordan konsekvensene av et presset leiemarked kan måles, kvantifiseres og følges over tid. I tillegg har forskerne utarbeidet et indikatorsett på hvordan fortrengningen påvirker husholdningenes bosituasjon, adferd på boligmarkedet og behov for hjelp for å få dekket sine boligbehov. Rapporten har også en bred gjennomgang av hva hvilke konsekvenser press og fortrengningen på leiemarkedet har på samfunnsnivå.
Askøy er en typisk eneboligkommune. Gjennom prosjekt «Føre Var» ønsket kommunen å øke bruken av startlån for å tilpasse boliger for eldre. Formålet var å redusere behovet for institusjonsplasser. Gjennom den utadrettede metodiske innsatsen har kommunen nådd ut til mange av seniorene i Askøy med informasjon om tilpasning og startlån blant annet via podkast, og de har vært på befaringer.
Hvilke mekanismer slår inn når Husbanken, kommunen og byggebransjen skal samarbeide for å nå målene i boligpolitikken? Ulike mål, roller og kultur skaper spenninger i samarbeidet. Studien peker på at det trengs flere velfungerende samarbeidsarenaer som legger til rette for innovasjon og samskaping. Studenten konkluderer med at vi trenger mer forskning på hvordan løse dette.
Er det bærekraftig å oppgradere norske eneboliger i tråd med EUs boligenergidirektiv (EBPD)? Masterstudien analyserer energi- og kostnadsberegninger for alle eneboliger i Norge. Konklusjonen er at det ikke er økonomisk bærekraftig å foreta full energioppgradering av norske eneboliger i tråd med EBPD. Kostnad per kilowattimer (kWh) varierer mye. Tiltakene må skreddersys og planlegges godt, og det er mest effektivt å oppgradere store boliger med lav energieffektivitet. For å nå målene i EBPD trengs mer forskning på andre sektorer og energikilder.
Hvordan kan innovasjonsprosesser gi nye løsninger på boligsosiale utfordringer? Studenten bruker Hemnes i Bodø som case, og peker på at det trengs klare roller, samarbeid på tvers og forutsigbare virkemidler for å skape byutvikling med boligsosial profil. Studien anbefaler at Bodø kommune gir rom for innovativ testing av nye boligmodeller, og legger til rette for innovasjonsprosesser som gir kontinuerlig utvikling og læring.
Masteroppgave som konkluderer med at det trengs mer forskning og videre utvikling for å realisere flere seniorboliger i områder med moderate boligpriser. Økonomi er spesielt utfordrende, og det finnes få erfaringer fra vellykkede prosjekter. Studenten foreslår et mindre pilotprosjekt som kan utforske organisering og utforming, boformer eierform, utvikle Husbankens virkemidler og utforske nye samarbeidsformer mellom kommune, byggebransje og Husbanken
Denne rapporten belyser samspillet mellom bostøtten og en rekke andre offentlige ytelser. Det er særlig satt et søkelys på bostøtte og sosialhjelp, ettersom dette er to ytelser som ofte spiller på lag. Dessuten finnes det relativt lite kvantitative studier av samspillet mellom disse fra før. Et hovedfunn i rapporten er at bare rundt halvparten av sosialhjelpsmottakerne faktisk mottar bostøtte, selv om vedtak om sosialhjelp ofte betinger at det skal søkes bostøtte. Rapporten løfter også praktiske problemstillinger som kommunalt ansatte opplever i samspillet mellom ytelsene, blant annet rundt informasjonsflyt og systemtilgang
Norge preges av høy boligprisvekst og øktende sosiale forskjeller. Denne masteroppgaven foreslår å etablere en ny boligsektor for allmenne utleieboliger for å løse disse utfordringene. Oppgaven beskriver hvordan sektoren kan bygges opp og organiseres, og at det trengs mer enn tekniske minimumskrav for at boligene skal få god kvalitet. Studentene konkluderer med at arkitekter bør innta en mer aktiv samfunnsrolle, og at en sektor for allmenne utleieboliger kan utvikle nytenkende sosial og bærekraftig arkitektur.
Kommunal bolig er en strengt behovsprøvd ordning, og mange kommuner har vedtekter og vilkår for hvordan de skal prioritere og tildele bolig. NOVA har undersøkt informasjonen kommunene har på sine nettsider. De fleste har informasjon om kommunal bolig og søknad, men i mindre kommuner er informasjonen ofte mangelfull. Det er vanlig å stille krav om blant annet inntekt og formue, helse og sosiale forhold og botid i kommunene. Manglende informasjon kan føre til at søkere ikke blir oppmerksomme på sine juridiske rettigheter.
Meråker kommune har behov for sentrumsnære boliger tilpasset eldre, og boliger for unge i etableringsfasen. Rapporten viser hvordan kommunen har jobbet fram konkrete løsninger på behov som er beskrevet i den boligpolitiske handlingsplanen. De har bygget og solgt mikro hus for unge nyetablerere, og laget et bolig konsept for lettstelte boliger i sentrum. Rapporten beskriver arbeidsprosess, erfaringer og har beskrivelser og tegninger for bolig konseptet for eldre.
Hvordan kan interiørarkitektur gi eldre mulighet til å bo hjemme så lenge de ønsker, ved å legge til rette innredning og hjelpemidler? I sin masteroppgave har Emily Bakke levert en teoretisk refleksjons del. Den konkluderer med at det finnes lite informasjon om hvordan privatpersoner kan tilrettelegge sin egen bolig. Mange opplever økonomiske, strukturelle og kunnskapsmessige barrierer og mangler motivasjon for å tilrettelegge egen bolig. Denne innsikten ble til en håndbok i boligtilpasning (egen rapport).
Hvordan kan interiørarkitektur gi eldre mulighet til å bo hjemme så lenge de ønsker, ved å legge til rette innredning og hjelpemidler? I sin masteroppgave har Emily Bakke levert en teoretisk refleksjons del (egen rapport) og en håndbok for praktisk boligtilpasning. Håndboken bygger blant annet på forskning, befaringer og arbeidsmøter med målgruppa og tar for seg temaer som lys, farge/kontrast og ulike rom. Boken har også illustrerte løsningsforslag, sjekkliste og plass å planlegge tilpasning av eget hjem.
En mulighetsstudie som beskriver hvordan Skage frivillig sentral og Overhalla kommune kan samarbeide om å bygge tolv nye utleieboliger som et trygt og inkluderende leie alternativ. Studien drøfter eieformer, finansieringsmuligheter og kommer med konkrete løsningsforslag. Prosjektet viser hvordan kommune, frivillighet og private aktører kan samarbeide for å skape gode bomiljøer og bidra til å løse utfordringer i boligmarkedet.