Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Dette er første delrapport om Housing first-prosjektene i Norge. Housing first-modellen ble utarbeidet av den frivillige organisasjonen «Pathways to Housing», som ble etablert av psykiateren Sam Tsemberis i 1992 i New York.
Rapporten påpeker de spesielle problemene grupper av bostedsløse står overfor og utfordringene hjelpeapparatet møter i arbeidet med gruppene. En kontinuerlig innsats er nødvendig for å bekjempe bostedsløshet, og valg av metoder i arbeidet kan ha stor betydning for nivået på bostedsløsheten. En boligledet modell som for eksempel Housing First har vist seg mer effektiv i bekjempelse av bostedsløshet enn for eksempel en trappemodell eller ”housingready”-tilnærming.
Rapportens overordnede problemstilling er: hvilke systemutfordringer og suksesskriterier kan utledes om etablering i egen bolig etter endt soning i fengsel eller institusjonsopphold i rusomsorg, psykisk helsevern eller barnevern?
Denne rapporten diskuterer hvordan boligmarkedet skal møte framtidig boligbehov. Beregninger fra byggebehovet i 2013-2040 drøftes videre ut fra hva vi vet om boligbruk for eldre og innvandrere. Det særlig er disse gruppene som forventes å øke i antall i årene som kommer.
Denne rapporten presenterer resultater fra et prosjekt NOVA har gjennomført i samarbeid med Fafo på oppdrag fra Husbanken. Formålet med prosjektet har vært å fremskaffe ny og oppdatert kunnskap om utviklingstrekk som kan ha betydning for det norske boligmarkedet i årene som kommer.
Denne rapporten handler om botetthet og integrering blant rusavhengige som bor i kommunale utleieboliger. Forskerne har benyttet funn fra spørreundersøkelser blant boligadministrasjoner og beboere.
Denne rapporten handler om barnefamilier som flytter ofte, om boforholdene deres og om årsakene til flyttingene. Det har også vært et mål å belyse hvordan både flyttinger spesielt og boforhold generelt påvirker barna.
Hensikten med dette prosjektet har vært å finne ut hvilke andre aktører og sosialt entreprenørskap som kan være mulige bidrag til å oppnå målene i det boligsosiale arbeidet på en bedre måte.
Bakgrunnen for prosjektet er den sterke eierlinja i Norge, og hvordan unge mellom 20 og 35 år skal klare å komme seg inn på et boligmarked, der prisene har økt jevnt de siste 20 årene.
Studien tar for seg boligløsninger for personer med utviklingshemming, fra kommunale strategier til disse menneskenes egne opplevelser av ulike måter å bo på.
Notat med hovedtrekk og resultater fra to studier om den norske bostøtten, utarbeidet av NOVA (2012).
Seks notater utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2011/2012). Et av målene med bostøtten er at den skal stimulere hushold med begrensede økonomiske ressurser til å velge gode boliger. Analytisk er det en utfordring å dokumentere eller avkrefte at bostøtten faktisk påvirker boligvalg til husholdene i målgruppen og kvaliteten på deres boforhold.
Seks notater utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2011/2012). I dette notatet skal vi gi noen empiriske beskrivelser og analyser som skal fungere som byggesteiner for en empirisk basert forståelse hvordan den norske bostøtten påvirker selvforsørgelse.
Seks notater utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2011/2012). Denne delen av prosjektet var å undersøke samspillet mellom økonomisk sosialhjelp og bostøtten.
Seks notater utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2011/2012).
Seks notater utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2011/2012). Dette notatet er en oppfølger av notatet om Fordeling og bostøtte for alderspensjonister.
Seks notater utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2011/2012). I dette notatet skal vi undersøke hvordan bostøtten påvirker fordelingen av inntekt blant pensjonister.