Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Gjennom prosjektet «Sats på Skjåk» har kommunen jobbet aktivt med å snu negativ befolkningsutvikling, gjennom innovative tiltak som prøveboliger og omfattende involvering av lokalsamfunn og næringsliv. Resultatet er 20 nye innbyggere, forbedret boligkompetanse og en solid grunnmur for videre arbeid med bo- og blilyst i Skjåk.
Denne rapporten oppsummerer Husbankens analyse av betaling, mislighold og tap på startlån. Startlån hjelper personer med lav inntekt og egenkapital å eie og beholde bolig. Analysen dekker perioden 2020–2023, preget av økte levekostnader og høyere utlånsrenter. I stort er bildet at 9 av 10 startlånskunder overholder låneforpliktelsene sine. Andelen som betaler i tide har økt svakt i perioden, og det er ingen tegn til økt mislighold. Mislighold og inkasso er dobbelt så vanlig i de minst sentrale kommunene som i de mest sentrale, og inkasso forekommer tre ganger så ofte. Omtrent en tredel av startlånene har fastrente, som gir lavere mislighold enn flytende rente. 7 330 lån har fastrenteavtaler som utløper innen 2027. Disse kommer fra et lavere rentenivå og vil kunne få betalingsutfordringer når bindingsperioden utløper.
Dyrøy kommune har laget en boligportal som løfter fram skreddersydde virkemiddel- og tjenestepakker for vanskeligstilte i boligmarkedet. Alt om bolig finnes her, inkludert startlån, bostøtte og etableringstilskudd. Den har 3D-visning av gratis tomter og utfyllende informasjon om kommunen. Kommunen har også tatt i bruk Kobo. Prosjektet har ført til et mer effektivt boligarbeid, økt virkemiddelbruk og et styrka omdømme som attraktivt bo – og arbeidssted.
Målet for prosjektet har vært å utforske hvordan distriktskommuner kan legge til rette for å utvikle flere aldersvennlige boliger og bomiljø, slik at det gir gevinster for innbyggerne, kommunen og lokal samfunnsutvikling. Arbeidet har også hatt som mål å øke kunnskapen om hva som er flaskehalser og begrensninger, vurdere eksisterende virkemidler og gi forslag til nye. Sluttrapporten oppsummerer erfaringer og resultater fra arbeidet og anbefalinger om veien videre.
Samfunnsøkonomisk Analyse (SA) har evaluert Husbankens lån til boligkvalitet. Lånet skal blant annet bidra til flere boliger som er miljøvennlige og har god tilgjengelighet. I rapporten evaluerer SA låneordningens intensjon, forvaltning og måloppnåelse. De fremhever både de positive effektene ordningen har hatt, samt nødvendige forbedringer i låneprosessen og kriteriene. Rapporten understreker hvor viktig offentlige støtteordninger er for å korrigere for varierende kvalitet i boligmarkedet. Det gjelder spesielt for eldre og lavinntektsgrupper, samt distriktsområder med dårligere boligprisutvikling.
Kommunene Folldal, Os i Nord-Østerdalen, og Sør-Aurdal i Valdres, ønsker å se på hvordan de kan bruke nedlagte institusjonsbygg til leiligheter, eventuelt kollektive boformer. Arbeidet har omfattet digitale møter, befaringer og prosessarbeid i kommunene med anbefalinger for innbyggermedvirkning, samt utstilling og presentasjon i hver kommune Høsten 2023 og våren 2024 ble det gjennomført tre mulighetsstudier som viser potensial i tre bygninger som ikke lenger er i bruk; En tidligere skole i Folldal, et alders og sykehjem i Rendalen og et menighetshus i Sør Aurdal kommune. Dette danner grunnlag for forprosjekter i alle tre kommunene med oppstart i 2024/2025.
Leie skal være et godt og trygt alternativ. Rapporten ser på tilvisingsmodellen og dens innvirkning på livskvaliteten til lavinntektsfamilier. Her sammenlignes tilvisingsmodellen Ringsaker benytter og tidligere studie av Eie først-modellen utført i Kongsvinger. I begge studiene uttrykker familiene økt livskvalitet, men familiene som leier har større utfordringer når det gjelder bostabilitet og tilhørighet. Rapporten viser at det ikke er disposisjonsformen som er vesentlig, men boligens beliggenhet og boligkvaliteter som forbindes med å eie som er avgjørende for familienes opplevelse av mestring, livskvalitet og tilhørighet.
Ein god og tilgjengeleg bustad i alle livsfasar minimerer og utset behovet for omfattande hjelp frå ei pressa kommunal omsorgsteneste. Målet for prosjektet var at fleire innbyggjarar gjere kloke val for eigen busituasjon. Gjennom kunnskaps- og informasjonsdeling skal prosjektet bidra til at kommune, innbyggjarar og byggjebransje samarbeider mot ein bustadmarknad som dekkjer alle sine behov. Rapporten beskriv aktivitetar og tiltak som er gjort gjennom prosjektperioden.
Rapporten er en evaluering av tilskuddet til kommunalt disponerte utleieboliger for perioden 2011–2022. I tillegg til en evaluering av tilskuddsordningen, omfatter rapporten en kartlegging og analyse av kommunenes strategier og praksis for å fremskaffe kommunalt disponerte utleieboliger. Sentrale problemstillinger i rapporten er i hvilken grad tilskuddsordningen påvirker arbeidet med å fremskaffe flere egnede boliger og på den måten bygger opp under mål om at å leie skal være et trygt alternativ til å eie.
Notatet oppsummerer innsikt og diskusjoner fra to workshoper som ble gjennomført våren 2023, der relevante aktører kunne drøfte muligheter og løsninger for å framskaffe flere boliger til flyktninger framover. Kommunene som deltok på workshopen, utvekslet også ulike erfaring, for eksempel knyttet til ulike tilnærminger for å holde oversikt over ledige boliger. I tillegg ble temaer som bruk av det private leiemarkedet, samarbeid på tvers av ulike kommunale tjenesteområder og betydningen av offentlige krav og tilskudd diskutert.
Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) har, i samarbeid med BN Bank, kartlagt effekter av usikkerhet og økte kostnader, inkludert økte byggekostnader, strømpriser og renter, for tilgangen på boliger i offentlig og privat regi. SØA har også sett på hvordan dette påvirker ulike grupper av husholdninger, samt hvordan det påvirker effekten av Husbankens virkemidler. SØA kommer i rapporten med en del konkrete anbefalinger til hvordan Husbankens virkemidler kan innrettes enda mer effektivt.
Rapporten drøfter energifattigdom og ulike mulige virkemidler. Rapporten gir også en oversikt over ulike strømstøtteordninger i utvalgte europeiske land i perioden 2021 til 2022. Det blir også redegjort for nyere forskning på feltet og avslutningsvis drøftet støtteordninger og virkemidler.
Startlånet er en behovsprøvd ordning som skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en nøktern og egnet bolig og beholde den. Ordningen forvaltes av Husbanken, men det er kommunene som behandler lånesøknadene og er långiver overfor privatpersoner. Telemarksforskning har i denne rapporten sett på hvordan ordningen praktiseres og organiseres i norske kommuner, og hvorfor praksisen varierer på tvers av kommuner. På bakgrunn av dette kommer Telemarksforskning med noen anbefalinger, både til kommuner og Husbanken, knyttet til forvaltningen av startlånet.
Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har på oppdrag for Husbanken kartlagt konsekvensene av økte renter, med fokus på konsekvensene på eksisterende og potensielt nye låntakere av startlån. I rapporten har også SØA kartlagt tiltak for å motvirke uønskede konsekvenser av økte renter og manglende oppnåelse av boligpolitiske mål som følge av økt rente. Prosjektets empiri viser at det foreløpig først og fremst er økte levekostnader som skaper problemer både for eksisterende og potensielle startlånsmottakere.
Prosjektet undersøker den økonomiske fordelen av overgangen fra leie til eie for vanskeligstilte leietakere. Rapporten benytter data fra Husbankens bostøtteregister og transaksjonsdata for boligkjøp fra Ambita AS for å estimere den økonomiske fordelen ved å gå fra leiemarkedet til å kjøpe egen bolig ved hjelp av startlånsordningen.
Prosjektet undersøker betydningen av selveid bolig for livskvalitet i lavinntektsfamilier. Undersøkelsen tar utgangspunkt i et «Eie først/Barna først»-prosjekt i Kongsvinger, en innovativ modell for kjøp av bolig hvor vanskeligstilte familier får tilbud om startlån selv om de mangler betjeningsevne. Tanken er at boligen skal være grunnlaget og utgangspunktet for positiv utvikling i familiene og gi muligheter for utdanning og økt deltakelse i arbeidslivet.
Hva betyr det for en familie å kunne eie sin egen bolig? Hvordan og hvorfor påvirker boligen oss? Oppgaven ser på hvordan ustabile boforhold påvirker sårbare familier både materielt og i terapeutisk sammenheng.
Denne rapporten har SINTEF gjennomført en kartlegging og vurdering av sikkerhetsteknologi til bruk i omsorgsboliger og sykehjem som har til hensikten å forebygge, avverge og begrense vold og trusselsituasjoner. En av konklusjonene i rapporten er at kunnskapsgrunnlaget for at effekter av denne type teknologi, sett i forhold til volds- og trusselsituasjoner, er svakt.
1. januar 2020 trådte en ny forskrift for Husbankens låneordninger i kraft. I forbindelse med denne forskriftsendringen har Oslo Economics utarbeidet en nullpunktmåling som gir en beskrivelse av situasjonen for låneporteføljen som tidligere var omfattet av grunnlån per 31.12.2019. Nullpunktmålingen er ment å danne et grunnlag for en senere effektevaluering av hvordan formålene med den nye forskriften ivaretas.
Rapporten tar for seg erfaringer og praksis knyttet til avtaleformene både i forhold til kommuner, utbygger og Husbanken. Ordningenes måloppnåelse og effektivitet blir evaluert, og rapporten peker på mulige endringer og anbefalinger.