Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Denne rapporten ser nærmere på hvordan det offentlige kan legge til rette for raskere bosetting av flyktninger med særlige behov ute i kommunene. Dette gjelder flyktninger som bor lenge i asylmottak etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse og før de får tildelt en bosettingskommune. Med særlige behov menes flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker som utløser eller antas å utløse langvarige helse- og omsorgstiltak i bosettingskommunen.
Tema for denne avhandlingen er samarbeid mellom eiendomsutviklere i områder der fabrikker, varedeponier og lignende blir transformert til boliger, kontorer og tjenesteytere. Avhandlingen tar for seg tre forskningsspørsmål: Hvorvidt samarbeider utviklere i transformasjonsområder? Hvordan påvirker eiendomsutvikleres tommelfingerregler og magefølelser samarbeid? Er det sosiale og kulturelle grunnlaget for samarbeid annerledes i Norge enn i andre land?
Denne masteroppgaven ser nærmere på hvordan Trondheim kommune forvalter ansvaret for å sikre god bokvalitet for sosialt vanskeligstilte grupper i et konkret case. Masteroppgaven er basert på en dokumentanalyse hovedsakelig av høringsinnspill og ulike dokumenter fra Trondheim kommune knyttet til områdereguleringen av Overvik, samt relevante medieartikler om Overvik.
1. januar 2020 trådte en ny forskrift for Husbankens låneordninger i kraft. I forbindelse med denne forskriftsendringen har Oslo Economics utarbeidet en nullpunktmåling som gir en beskrivelse av situasjonen for låneporteføljen som tidligere var omfattet av grunnlån per 31.12.2019. Nullpunktmålingen er ment å danne et grunnlag for en senere effektevaluering av hvordan formålene med den nye forskriften ivaretas.
I denne første rapporten er det to sentrale problemstillinger: Får vanskeligstilte på boligmarkedet bedre hjelp til å skaffe en egnet bolig i dag med oppfølgingen de trenger, sammenlignet med før Bolig for velferd? Og hvordan har kommunenes boligsosiale arbeid utviklet seg fra før Bolig for velferd og frem til i dag? Hva har blitt bedre, og hva er utfordrende?
Rapporten tar for seg erfaringer og praksis knyttet til avtaleformene både i forhold til kommuner, utbygger og Husbanken. Ordningenes måloppnåelse og effektivitet blir evaluert, og rapporten peker på mulige endringer og anbefalinger.
Barna først er en tilnærming der kommuner kan tildele startlån og tilskudd til barnefamilier i en vanskelig bosituasjon, selv om barnefamiliene ikke oppfyller normale krav til betjeningsevne av startlån. Rapporten tar for seg Barna først-tilnærmingen og består av tre deler. I del I av oppdraget dokumenteres og analyseres eksempler på Barna først-tilnærmingen for utsatte barnefamilier i fire pilotkommuner. Del II er en samfunnsøkonomisk analyse av kostnadene ved Barna først. Og i del III av rapporten belyses etablerings-tilskuddet fra 2019, hvordan bevilgningen har blitt disponert, og de økonomiske brukereffektene for familiene.
Bostøtten bidrar til at mange hushold med lave inntekter kan opprettholde akseptable boforhold, samtidig som konsumet av andre varer og tjenester ikke blir for sterkt presset. Rapporten viser hvordan bruken av bostøtte og sosialhjelp varierer over fordelingen av skattepliktig inntekt per forbruksenhet. Oslo Met finner imidlertid ingen indikasjoner på at sosialhjelpen kommer inn og overtar når bostøtte faller ut. Det er heller slik at sannsynligheten for å ha sosialhjelp er større for dem med bostøtte, og analyser antyder at bostøtte og sosialhjelp faktisk er komplementære heller enn alternative.
Rapporten viser hvordan andre land jobber med helhetlig områderettet innsats i levekårsutsatte byområder. Den trekker frem gode erfaringer som kan ha overføringsverdi til arbeidet med områderettet innsats her i landet, særlig i Oslo. Rapporten tar også for seg spørsmål om hvordan områdesatsing er organisert og finansiert, arbeidsform, forankring og medvirkning.
Rapporten er en gjennomgang av 58 utvalgte saker som fikk grunnlån og tilskudd hovedsakelig fra perioden 2015 – 2018, men også saker tilbake til 2010. Dette gjelder søknader fra selskap med formål å etablere utleieboliger til vanskeligstilte i boligmarkedet. Grimstad har gjennomført en kvalitativ analyse for å identifisere indikatorer for misligheter/lånebedrageri i den aktuelle låneporteføljen.
Utredningen tar for seg alternativene eldre står overfor i valg av bosituasjon, den faktiske flyttingen og utbedringsaktiviteten. Hvilke drivere og barrierer finnes? Forskerne kommer med sin anbefaling om utvikling av den offentlige politikken på området ut fra en samfunnsøkonomisk analyse. En viktig dimensjon ved oppdraget har vært de særskilte problemene distriktskommunene står overfor.
Prosjektet undersøker «eierpotensialet» blant husstander som ikke har økonomi til å leie en passende bolig i det lokale leiemarkedet. Hva er deres muligheter for å bli eiere og forbli det? Rammevilkårene for et slikt potensiale er i stadig endring, bl.a. ny forskrift for tildeling av startlån fra 2014. Den legger til grunn at såkalt «vanskeligstilte på boligmarkedet» skal prioriteres. For å belyse tematikken har NIBR brukt data fra Husbankens bostøtteregister (2014-2017), Statistisk Sentralbyrås boforholdsregister og transaksjonsdata for boligkjøp fra Ambita AS.
Hensikten med masteroppgaven er å utvikle kunnskap om offentlige tjenesteyteres beskrivelser og forståelser av samarbeid med brukerne, her lavinntektsfamilier som trenger boligsosial støtte og som står i komplekse situasjoner. Studien utforsker hvordan tjenesteyterne opplever sin posisjon og rolle, hvordan de beskriver samarbeid med dem det gjelder og hva de tenker om å bruke ressursene på nye måter i møte med brukerne. Masteroppgaven er knyttet opp mot forskningsprosjektet «En U-sving til bedre bolig»
I «En u-sving til bedre bolig» ble familier med varige økonomiske utfordringer invitert til en gruppeprosess for å bevisstgjøre egne verdier og strategier i møte med sine livsutfordringer. Familienes utfordrende boligsituasjon ble vektlagt i gruppeprosessen. Parallelt var tjenesteytere fra NAV, Larvik kommune og Frivilligsentralen sammen for å reflektere over egen praksis og utvikle ideer og erfaringer til ny praksis. Prosjektet ble ledet av Universitetet i Sørøst-Norge og mottok tilskudd til boligsosiale tiltak fra Husbanken. Kunnskap generert i prosjektet er videreført i neste fase kalt «Samskapende smarte familier».
Rapporten er i stor grad en deskriptiv beskrivelse av hvem mottakerne er, og hvordan dette har utviklet seg siden reformen i 2009. I tillegg beskrives den utviklingen i mottakernes boutgifter og inntekter siden 2009, opp mot endringer i regelverket. Til slutt vurderes sårbarheten til ulike mottakergrupper ved endringer regelverk, boutgifter og inntekter fremover.
Evalueringen har sett nærmere på seks kommuners arbeid med tilskudd til utredning og prosjektering. Fra 2020 er forvaltningen av tilskudd til utredning og prosjektering flyttet fra Husbanken til kommunene. Funnene i evalueringen vil gi både Husbanken og kommunene kunnskap om, og eksempler på, god forvaltning av tilskuddet på kommunenivå. Dette vil danne et kunnskapsgrunnlag for framtidig forvaltning av tilskuddet.
Asker velferdslab er en støttetjeneste til Asker kommunes ordinære tjenester rettet mot innbyggere og familier med behov for sammensatte og tverrfaglige tjenester. I 2018 ble det utarbeidet en økonomisk modell for beregning av kostnader og gevinster som følge av Asker velferdslab. I rapporten blir den økonomiske modellen videreutviklet slik at den kan brukes på tvers av kommunene.
Denne rapporten har til hensikt å gi mer innsikt i synspunkter og erfaringer med leie til eieordningen i Trondheim. Både ansatte i kommunen og leietakere som har kjøpt bolig av kommunen er intervjuet i studien. Utgangspunktet for prosjektet har spesielt vært å få et innblikk i hvordan det har gått med de som har kjøpt bolig av kommunen, og hvilke betydning boligkjøpet har hatt for deres livssituasjon.
Denne rapporten presenterer resultater fra Sosiologisk Poliklinikk sin undersøkelse av hvordan et bydelsfellesskap kan brukes og oppleves som boligsosialt grep.
Rapporten tar for seg muligheten for en mer hensiktsmessig rapportering på leietakere i kommunale boliger. Den har også sett på hvilken nytte kommunale og statlige aktører kan ha av bedre informasjon om målgruppene for kommunalt disponerte boliger.